BEKYMRET: Ambulansearbeiderne i Indre-Troms tror de vil få flere hasteoppdrag når følgetjenesten i distriktet svekkes. Foto: Gisle Oddstad, VG

Ny undersøkelse: Ambulansearbeidere mener de mangler kompetanse på fødsel

SETERMOEN (VG) Ambulansearbeider Jøran Sivertsen har tatt imot flere barn i bilen, med hjelp fra jordmor. En ny norsk undersøkelse viser at ambulansepersonell skulle ønske de fikk bedre opplæring om fødsel.

– Våre studier viser at det er et tydelig behov for å styrke oppfølgingen av fødende kvinner utenfor sykehus, sier forsker Eline Skirnisdottir Vik.

Sammen med Hanne Vagle, Gunn Therese Haukeland, Bente Dahl og Vigdis Aasheim har hun intervjuet ambulansearbeidere ved 12 ambulansestasjoner i Norge om deres erfaringer med uplanlagte fødsler utenfor institusjon.

Stor spesial: Kampen om fødeveien i hele landet

«Mest opp til naturen»

Studien viser at norske ambulansearbeidere opplever at de har lite kunnskap og erfaring med dette. Den ble publisert i tidsskriftet Nursing Open i august.

Intervjuene med ambulansearbeiderne viser også at:

  • Ambulansearbeiderne opplever at det er vanskelig å gi god hjelp innenfor de rammene de har, på grunn av dårlig tilgang til følgetjeneste med jordmor.
  • Ambulansearbeidere er hverken opplært i, eller har utstyr til, å lytte til fosterlyd. Det gjør det vanskelig for dem å vurdere hvor fort de må kjøre, og hvor mye det haster.
  • Ambulansearbeidere beskriver fødsel som noe fint, men kjente at de ikke strakk til og det var «mest opp til naturen» om det gikk bra.
  • Ambulansearbeiderne opplever et misforhold mellom de forventningene samfunnet har til deres tjenester, og den opplæringen og treningen de har fått under utdanning og praksis.

De samme forskerne har tidligere intervjuet kvinner som ikke rakk frem til planlagt fødested. I denne studien fant forskerne at kvinnene ofte opplevde ambulansearbeiderne som stressede og usikre.

– Vi må styrke jordmortjenesten både i kommuner og sykehus, følgetjenesten med jordmor, sikre akseptabel prehospital responstid, samt bedre opplæringen av ambulansearbeidere. Vi kan ikke akseptere en praksis som i stor grad baserer seg på tilfeldigheter.

FLAKS: Jøran Sivertsen (til høyre) og Bjørn Solseth (til venstre) mener utfallet av en fødsel i ambulanse, uten jordmor til stede, er umulig å forutse. De skulle gjerne hatt mer kompetanse på fødsler. Foto: Gisle Oddstad

– Ved en komplisert fødsel, kommer vi til kort

– Vi lærer om fødsler, men det er i stor grad teoretisk. Likevel er det en forventning at vi skal kunne ta imot en normal, ukomplisert fødsel - noe vi føler vi mestrer. Problemet er at vi aldri vet om det blir en ukomplisert fødsel. Ved en komplisert fødsel, kommer vi til kort, sier ambulansearbeider, Bjørn Solseth, til VG.

VG møter han sammen med kollega, Jøran Sivertsen, og seksjonsleder for ambulansen i Indre-Troms, Svein Hovde.

Ambulansestasjonen på Setermoen i Bardu kommune er en del av seksjon 3 i ambulanseavdelingen på Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN). De har årlig mellom 50 og 70 transporter av fødende til UNN i Tromsø - en kjøretur på over to timer.

– De gambler med liv

Nylig ble det bestemt at de mister følgetjenesten i deler av sitt distrikt. Målselv i Troms la ned følgetjenesten i august. Det påvirker også nabokommunen Bardu - som har samarbeidet om ordningen.

– Å legge ned følgetjenesten er gambling. Politikerne gambler på at det går bra, de gambler med liv, sier Sivertsen til VG.

Følgetjenesten er en ordning som skal sikre gravide i distriktene trygg oppfølging. Ordningen skal ha en døgnkontinuerlig vaktberedskap, og alle som har mer enn 90 minutters reisevei, har rett til følge av jordmor.

VG har avdekket at 77 kommuner i Norge mangler en døgnbemannet følgetjeneste. Samtidig viser våre tall at fra 2012 til 2019 har antallet kommuner med en reisevei på over to timer økt med fem prosentpoeng.

Tallene er basert på VGs landsdekkende spørreundersøkelse blant Norges 422 kommuner. Alle kommunene har svart.

OPPDRAG: Ambulansen i Indre-Troms transporterer 50 til 70 fødende til UNN i Tromsø hvert år. Foto: Gisle Oddstad

Spare penger

Målselv legger ned tjenesten for å spare penger. Ifølge kommunen har de heller ikke 90 minutters reisevei til nærmeste fødested - fødestuen på Finnsnes. Men ifølge tall fra ambulansestasjonen og jordmødrene i kommunene, er det bare én av tre som kan føde her - fordi en fødestue ikke tar imot risikofødsler eller førstegangsfødende.

Kommunen har i flere år forsøkt å få på plass en samarbeidsavtale med helseforetaket Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), uten å lykkes, forteller rådmann i Målselv, Frode Skuggedal.

– Vi kan ikke ta på oss ansvaret til staten lenger. Kommunen har strukket seg langt i ni år for å få til dette, men nå kan vi ikke stå for tjenesten lenger. Det går utover andre kommunale tjenester, som vi er nødt til å prioritere, sier Skuggedal til VG.

Nedleggelsen av følgetjenesten fører til en tøffere hverdag for ambulansearbeiderne i seksjon 3, sier de.

– Det har vært episoder der jordmor har vært helt avgjørende for utfallet. Det er en stor forskjell på oss og jordmødre - det er de som har spisskompetansen. Vi er redde for å miste dette, sier Solseth.

VENTEROMMET: VG er med personalet på jobb på ambulansestasjonen i Bardu kommune. I forkant sitter seksjonsleder Svein Hovde. Bak ham sitter Jøran Sivertsen (til venstre) og Bjørn Solseth (til høyre). Foto: Gisle Oddstad

Flere hasteoppdrag for ambulansen

Det første spørsmålet Sivertsen og Solseth stiller seg når de skal ut på oppdrag for å assistere en fødende kvinne er alltid: «Har vi med jordmor?»

– Vi liker ikke at følgetjenesten blir lagt ned. Ambulansearbeidere er trent til å tenke «worst case», og uten jordmor og kompetanse til å finne ut hvor langt fødselen har kommet, vil vi oftere måtte oppgradere fødsler til hasteoppdrag - selv om det kanskje ikke er nødvendig. Det gir en større risiko for trafikkuhell, og økt risiko for både oss, mor og barn, sier Solseth.

– Vi har ikke råd til å ta sjansen på å havne i en situasjon med en komplisert fødsel vi ikke kan håndtere.

Nedleggelsen av følgetjenesten vil også føre til at færre kvinner tør å kjøre til sykehus selv, fordi de ikke får en forundersøkelse av jordmor. Det vil legge økt press på ambulansetjenesten, som igjen vil svekke beredskapen i kommunen, mener seksjonsleder Svein Hovde.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder