FYLLER: Skogbrannpilot John-Arne Hellesø fyller vannpøsen under helikopteret med 1,3 tonn vann fra Nitelva ved Lillestrøm. Foto: Gisle Oddstad

Beredskapsdirektør bekymret for skogbranner: - Brenner pinadø fra nord til sør

KJELLER (VG) Fra helikopteret driver John-Arne Hellesø presisjonsbombing, når flammene raser på bakken: Han kan slippe 50 tonn vann i timen over skogbranner.

  • Sven Arne Buggeland
  • Gisle Oddstad (foto)

– Vi hjelper med å slå ned og roe brannen. Det er mannskapene på bakken som slukker, sier den erfarne skogbrannpiloten fra Levanger beskjedent.

På Kjeller utenfor Lillestrøm demonstrerer 49-åringen bak spakene i Airbus H130-maskinen fra Helitrans AS hvordan han løser oppdragene.

Han fyller pøsen som henger under helikopteret med 1300 liter vann og går i skytteltrafikk mellom vassdrag og ild som sprer seg i skog og gress.

– Vanligvis går det to minutter mellom hver gang jeg åpner pøsen, sier Hellesø.

VETERAN: John-Arne Hellesø (i midten) i prat med kolleger i Helitrans og diriktør for DSB, Elisabeth Sørbøe Aarsæther på Kjeller ved Lillestrøm. Hellesø har 15 års erfaring som skogbrannpilot. Foto: Gisle Oddstad

Han har 15 års erfaring som skogbrannpilot og bemanner helikopteret som står fast i beredskap på Torp lufthavn i Sandefjord i sommerhalvåret.

700 branner i år

Hittil i år har Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) registrert 737 gress- og skogbranner. 21 ganger er helikoptre satt inn i slukningen.

Lørdag og søndag ble helikoptre benyttet ved fem skog- og gressbranner.

– Det viser seg helg etter helg, det brenner pinadø fra nord til sør, sier direktøren i DSB Elisabeth Sørbøe Aarsæther.

Klimaendringer med hyppigere og mer intense tørkeperioder forventes å gi større skogbranner og utfordre dagens beredskap, ifølge en analyse fra DSB.

– Klimaendringer utfordrer oss. Tørken er dypere og lengre enn før. Vi må være forberedt på at det kan være tørt over hele landet samtidig, sier Aarsæther.

Helikopter støtteressurs

Hun har ansvaret for helikopterberedskapen mot skogbranner.

– Det er stort og betryggende at staten kan komme inn med ekstra ressurser som helikoptre og lederstøtte til lokal brannsjef, sier Aarsæther.

ANSVARLIG: Direktør i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Elisabeth Aarsæher. Foto: Gisle Oddstad

Hun understreker likevel at det er av uvurderlig betydning med godt trente mannskaper fra lokalt brannvesen og sivilforsvar på bakken.

– Det er de som slukke brannen. Helikopter er en støtteressurs som settes inn for å hindre spredning og få kontroll over brannen, sier Aarsæther.

Samlet sett mener hun beredskapen mot skogbranner aldri har vært bedre.

22 vannpøser for helikopter

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Helitrans AS har inngått en avtale om fast skogbrannberedskap på Sandefjord lufthavn Torp.

Tilgangen på lette helikoptre er god, begrensninger er antall vannpøser. I dag finnes 22 brannbøtter til helikoptre, spredt over hele landet.

Hovedredningssentralen gir skogbrannhelikoptrene innsatsordre, etter anmodning om bistand fra lokal brannsjef.

EFFEKTIVT: Skogbrannhelikopteret kan pøse over 50 tonn vann over flammene i løpet av en time. Her under en øvelse på Kjeller ved Lillestrøm. Foto: Gisle Oddstad

Stor skogbrannfare i nord

Meteorologisk institutt beregner fare for skogbrann, gress- og lyngbrann for rundt 100 steder over hele landet.

Faren vurderes i dag som stor mange steder i Finnmark, Troms, Nordland og Trøndelag, viser spesialvarselet på yr.no.

Skogbranner utløses av menneskelig aktivitet, kan være påsatt eller en følge av lynnedslag. Vind kan føre til at flammene sprer seg raskt.

Normalt sprer en skogbrann seg med 30–40 meter i minuttet. Under spesielle forhold kan hastigheten komme opp i 100–150 meter i minuttet, eller seks til ni kilometer i timen.

NYTTIG: Helikoptre blir oftere benyttet - de kan frakte store mengder vann inn i ufremkommelig terreng. Foto: Gisle Oddstad

Flest branner i 2018

Skogbrannen i Froland i Aust-Agder i juni 2008 er den største i moderne tid i Norge. Etter seks dager var 30 kvadratkilometer svidd av.

Gressbrannen i Flatanger i Nord-Trøndelag i januar 2014 resulterte i tap av 64 bygninger, blant dem 23 boliger og hytter.

Sommeren 2014 gikk 140 kvadratkilometer skog tapt i Västmanland i Sverige, i den største brannen i Norden i nyere tid.

I 2018 ble mer enn to tusen branner registrert i gress og skog i Norge, det høyeste antall noensinne.

Les også

  1. Advarer mot økt skogbrannfare – frykter reprise av marerittsommer

    Tørke og sommervær over Sørlandet, Østlandet og Vestlandet. Samtidig har skogbrannfaren økt for hver dag som går.
  2. EU advarer om flere oversvømmelser og skogbranner

    Europa kommer til å oppleve mer oversvømmelse, tørke og skogbranner i framtiden, og landene må forberede seg…

Mer om

  1. Beredskap
  2. Skog
  3. Brann
  4. Helitrans
  5. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Flere artikler

  1. Noa (13) fikk omfattende brannskader etter sprayboks-eksplosjon

  2. Norgesferie-rushet like rundt hjørnet: – Jeg er helt ubekymret

  3. Reddet ti andunger fra vannavløpet under bakken

  4. Brann ved huset til Sandefjord-ordfører i natt – etterforskes som mordbrann

  5. Advarer folk før sommeren: – Bruk sunt og gammeldags vett

Fra andre aviser

  1. Se pilo­tens video av skogbrannen: – Det var litt turbu­lens. Det blåste ganske heftig.

    Fædrelandsvennen
  2. Debatt: – Nei, BT, Sivilforsvaret har ikke «ubetydelige oppdrag»

    Bergens Tidende
  3. Et glimt av fremtiden

    Bergens Tidende
  4. Brannvesenet har kontroll på skolebrann i Moelv

    Aftenposten
  5. Mann i 60-årene funnet omkommet etter hyttebrann i Vadsø

    Aftenposten
  6. Iran bekrefter at sentrifugesenter ble rammet av brann

    Aftenposten

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no