Kjerkol om omsorgssvikt: − Blir like opprørt som alle andre

Vi har nå passert en million pensjonister i Norge. Helseministeren mener vi bør være forberedt på «smertefull» omstilling.

Helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) trekker frem fire områder der Norge er helt avhengig av å lykkes for å sikre god eldreomsorg i fremtiden.

For akkurat nå er det ikke bra nok, erkjenner hun:

– De siste dagers oppslag i ulike redaksjoner viser at eldreomsorgen ikke er god nok overalt. Det betyr at regjeringen, staten og kommunene må bidra sammen slik at vi når målene om en trygg og god alderdom. Det er et viktig lagarbeid, sier helseministeren.

Sterke inntrykk

VG har tidligere skrevet om den demente kvinnen som forsvant og omkom da hun skulle fraktes fra Diakonhjemmet sykehus til Lilleborg helsehus.

Fredag forrige uke skrev VG en sak om en annen kvinne som ble glemt av hjemmetjenesten, og som senere ble funnet død etter 10 dager.

I tillegg har NRKs Brennpunkt avdekket sviktende eldreomsorg i «Omsorg bak lukkede dører».

Helseministeren forteller at disse enkeltskjebnene gjør sterkt inntrykk på henne.

– Jeg blir like opprørt som alle andre over å se situasjoner der eldreomsorgen ikke er bra nok, sier hun.

Tar opp utfordringer

Torsdag holder Kjerkol den årlige «kommunetalen» på Radisson Blu Plaza Hotel under KS og Helse- og omsorgs­departementets nasjonale helsekonferanse.

Her blir hun nødt til å adressere en rekke utfordringer kommunene og helsevesenet står ovenfor. Blant annet:

• Norge har nå over én million pensjonister.
• En million nordmenn bor i dag alene.
• 40 prosent av de over 18 år er enslige.
• Hver femte mann i aldersgruppen mellom 30 og 44 år er singel og barnløs.

– Sykepleierne og helsefagarbeiderne er tettest på. De vet hva vi trenger mer eller mindre av. Vi lytter til dem når vi utvikler våre reformgrep, sier Kjerkol.

Fire søyler

Ingvild Kjerkol peker på fire områder som skal få Norge gjennom omsorgsbehovet som er oppstått i eldrebølgen.

1. Bo trygt hjemme: – Vi legger fram «Bo trygt hjemme»-reformen i løpet av våren. For dem som kan og vil må vi i større grad tilrettelegge for at de kan bo i egen bolig. For noen vil det være en sykehjemsplass som gir tilstrekkelig omsorg og trygghet. Det viktigste er kompetente medarbeidere som er myndiggjort og får bruke kompetansen riktig, slik at arbeidsdagen fylles med mening og ikke utilstrekkelighet.

2. Levende lokalsamfunn: – Vi må ha et aldersvennlig samfunn. Vi har passert en million alderspensjonister, og står derfor høyt i «eldrebølgen». Ulike aktivitetstilbud, fellesskapsarenaer, frivillighet, venner og sosial omgang er viktig for at alderdommen skal bli god, og at sykdom ikke skal legge for store begrensninger på den enkelte, sier Kjerkol.

3. Boligtilpasning: – Den som kan bør i størst mulig grad tenke over egen boligsituasjon. Vi blir alle eldre. Man bør vurdere: «Er den boligen jeg har, egnet til å bli gammel i?». Der skal vi ha et eget boligprogram og utvikle nye boformer, sier Kjerkol.

– Samtidig må boligen man ønsker å bli gammel i være et mulig arbeidssted for hjemmetjenesten. Vi vet at det er høyt sykefravær i hjemmetjenesten, fordi mange har arbeidsoppgaver der de fysiske tilpasningene ikke er i tråd med et godt arbeidsmiljø.

4. Trygghet for tjenester og støtte til pårørende: – Flere mennesker må leve med sykdom og tap av funksjoner fordi vi blir så mange eldre. Pårørende yter en formidabel innsats. Den uformelle omsorgen er helt sentral. Vi er nødt til å passe på de pårørende, sånn at også de kan ivareta egen helse, avlastes og samarbeide godt med kommunens tjenester, mener Kjerkol.

Stramt budsjett

– Det er et stramt budsjett i kommunesektoren, som også rammes av renteøkninger og inflasjon. Får vi dette til?

– Det er «dyrtid». Vi får mindre igjen for pengene vi bevilger. Det er viktig at vi klarer å løse det kortsiktige bildet, og samtidig ikke bidrar til ytterligere prisstigning, sånn at vi også klarer de langsiktige oppgavene, svarer Kjerkol.

I neste uke legger Helsepersonellkommisjonen fram sin rapport som skisserer behovet for fagfolk fram til 2040, og hvordan man skal utdanne, rekruttere og beholde kvalifisert personell.

– Vi kan ikke fortsette som før. Derfor tar vi tak i det viktigste. Nemlig tilfang til fagfolk. Jeg har tro på at vi skal klare denne viktige samfunns­endringen som et fellesskap. Men vi må være villig til å gjøre noe annerledes, ellers blir det verre. Endring kan være smertefullt. Men det er store konsekvenser ved å ikke gjøre endringer også. Tar vi ikke grep nå, får vi utfordringer på sikt.

– Hva mener du med smertefullt?

– Vi må tenke over og planlegge egen alderdom. Det kan oppleves som om staten og kommunen fraskriver seg ansvaret. Jeg vil si at det er det motsatte. Fellesskapet må ta et større ansvar for at alle skal få tilgang på helsehjelp i fremtiden. Målet er å sikre god velferd til flest mulig, sier helseministeren.

Hun holder sin tale til kommunene torsdag klokken 10.00.