Slår tilbake mot Kjerkols sykehuskrav: − Nærmest umulig
Helseministeren ber sykehusene redusere bruken av vikarer betydelig. Det kan bli svært krevende, spesielt i Nord-Norge.
I den årlige sykehustalen tirsdag gjentok helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) at det blir et stramt økonomisk år for sykehusene.
De fleste sykehus må forberede seg på kutt, og helseministeren kom med flere krav. Blant annet ber hun alle sykehus om å redusere bruken av vikarer betydelig.
– Det å betale mer for samme type fagfolk gjennom byråer, enn om de hadde vært ansatt i sykehusene, må vi rett og slett ha en slutt på, sa helseministeren.
Det kan bli svært krevende for sykehusene i Nord-Norge, der de sliter med å rekruttere fagfolk.
– Nærmest umulig
– Det er vanskelig å se hvordan man kan opprettholde helsetilbudet i Nord-Norge uten noe innleie av vikarer, sier lege Morten Svendsen Næss.
Han er foretakstillitsvalgt for Yngre legers forening ved Nordlandssykehuset i Bodø.
– Det er vanskeligere å få tak i kompetente folk i distriktene, og ingen helseregion er mer grisgrendt enn Helse Nord. Ved enkelte avdelinger i Nord-Norge viser historien at det nærmest er umulig å ansette faste legespesialister, sier han.
Svendsen Næss nevner noen avdelinger ved Nordlandssykehuset som i varierende grad er avhengig av vikarer for å opprettholde et forsvarlig tilbud:
- Fødeavdelingene i Lofoten og Vesterålen.
- Anestesiavdelingene i Lofoten og Vesterålen.
- Kirurgisk avdeling i Lofoten.
- Distriktspsykiatrisk senter (DPS) i Vesterålen.
Administrerende direktør ved Nordlandssykehuset Siri Tau Ursin, sier de følger opp krav om å redusere bruk av vikarer.
– Vi gjør en kritisk vurdering og godkjenner vikarbruk kun der dette er helt nødvendig for å sikre forsvarlig drift og behandlingstilbud, sier Tau Ursin.
Nordlandssykehuset jobbet aktivt med rekruttering og med hvordan de kan tilpasse egen aktivitet i tråd med bemanningen de har.
I likhet med helseministeren ønsker sykehuset å bruke færre vikarer. Problemet er å få tak i faste ansatte.
– Tilgangen på personell er mer redusert nå enn tidligere. Antallet søkere til de fleste stillinger går ned eller mangler fullstendig, sier Tau Ursin.
Jobber du på et sykehus eller er pasient som rammes av kuttene? Da vil VG gjerne snakke med deg. Ta kontakt her.
I tillegg står norske sykehus i en krevende situasjon med mange innleggelser og syke ansatte. Nordlandssykehuset er nå i gul beredskap på grunn av kraftig spredning av influensa, corona og RSV-virus.
– For å sikre en forsvarlig drift, har innleie av personell ikke vært til å unngå, sier Tau Ursin.
– Bekymret
Svendsen Næss mener også sykehusene må redusere vikarbruken.
For å få folk til å ha lyst til å jobbe i helsevesenet, mener han god nok grunnbemanning vil være en start. Men han frykter vedvarende stort arbeidspress gjør det mindre attraktivt å søke på ledige stillinger.
Roper varsku om overfylte sykehus: – Vi har ingen reserver som er klare for å steppe inn
– Mange ansatte viser daglig at de tåler en tøff arbeidshverdag. Men når belønningen for å ha stått på ekstra de siste årene bare er nye krav om å stå på enda mer i fortsettelsen, blir vi bekymret.
– Vi frykter Kjerkols budskap til de regionale helseforetakene om innføring av ytterligere sparetiltak, spesielt i Helse Nord, kan påvirke motivasjonen til de ansatte, sier Svendsen Næss.
Viss åpning for innleie av vikarer
Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) skriver i en e-post til VG fredag at kravet som er stilt til sykehusene er en del av arbeidet for å sikre trygge og gode arbeidsforhold og å begrense vikarbruk ulike steder i samfunnet.
– Også i helsesektoren er vi opptatt av å redusere vikarbruken. Helsetjenesten har imidlertid noen særskilte behov og utfordringer, siden de driver og driftes døgnet rundt – landet rundt. Av hensyn til å sikre forsvarlige tjenester har vi klargjort at det fortsatt vil være en viss åpning for innleie i sykehusene, sier Kjerkol.
Å bruke vikarer skal være et unntak sier hun, og visse vilkår må være oppfylt.
– For å benytte seg av unntaket skal det være drøftet med de tillitsvalgte lokalt. Man skal vurdere om vilkårene er oppfylt og om bruken av innleie kan begrunnes i hensynet til å sikre forsvarlig drift – og om arbeidet er av midlertidig karakter, før arbeidsgiver bestemmer om innleie er aktuelt, sier Kjerkol.
Utfordrende for Helse Nord
Fire helseforetak budsjetterer allerede med underskudd i år, mens nesten alle de andre budsjetterer med langt svakere resultat enn planlagt.
Helse Nord står i en spesielt vanskelig økonomisk situasjon. Det er avgjørende å få kontroll på økonomien, sa Kjerkol i Sykehustalen.
– Jeg vet dette blir en krevende jobb for våre folk i nord, men det er ingen vei utenom, sa helseministeren tirsdag.
Lege ved Nordlandssykehuset, Morten Svendsen Næss, frykter kuttene vil få negative konsekvenser for grunnbemanningen, arbeidsmiljøet og pasientbehandlingen på sykehusene i Nord-Norge.
– Vi er bekymret for at det er lettere å få godkjent et stramt budsjett enn et budsjett hvor man tar høyde for ventet sykdom og fravær – selv om det siste nok vil være det mest økonomiske på sikt, sier Svendsen Næss.
Vikarer er en stor utgift
Helse Nord drifter for mer penger enn det de har, derfor var kravet fra helseministeren ventet. De jobber nå intenst for å bedre situasjonen.
– En av hovedårsakene til situasjonen er store utgifter til vikarer. Økte varekostnader som følge av prisstigning er en annen stor del, sier fungerende administrerende direktør i Helse Nord, Marit Lind.
Lind forteller at de har utfordringer med rekruttering på flere steder og innen mange fagmiljø.
– Fremover vil tilgangen på kvalifisert fagpersonell bli enda vanskeligere enn den allerede er. Derfor må vi gjøre endringer i måten vi driver helsetjenesten på, sier Lind.
I november fikk de oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet å vurdere endringer i funksjons- og oppgavedelingen i og mellom sykehusene i Nord-Norge.
– Vi skal ivareta god kvalitet på pasientbehandling, forskning og utdanning. Samtidig må vi få til en organisering av helsetjenesten som lar seg bemanne, sier Lind.
