IKKE GODKJENT: Annonsen som inneholdt et bildet av en brunost, ble stemplet som diskriminerende av Facebook.
IKKE GODKJENT: Annonsen som inneholdt et bildet av en brunost, ble stemplet som diskriminerende av Facebook. Foto: Skjermbilde privat

Skulle markedsføre brunost - ble sensurert av Facebook

INNENRIKS

Liv Breven fra Numedal skulle markedsføre den lokale brunosten på sosiale medier. Det likte Facebook dårlig.

Publisert: Oppdatert: 12.06.18 23:59

Det var i forbindelse med markedsføringen av årets Lampelandmarked på Flesberg at Facebook satte ned foten, forteller daglig leder Liv Berven i matnettverket Matopplevelser i Numedal.

I annonsen hadde Berven laget en forhåndsomtale om hvem som skulle være til stede og hvilke produkter som skulle utstilles. Som illustrasjon, la hun ved et bildet av den lokale brunosten fra Stordalen Gardsbruk.

– Jeg puttet på et par hundre kroner og ventet på at den skulle bli godkjent.

Godkjent ble den derimot aldri. Istedenfor fikk Berven beskjed om at annonsens innhold var av diskriminerende karakter.

– Jeg fant fort ut at det eneste Facebook kunne ha reagert på, var ordet «brun» og «heilfeit», to ord som sto på etiketten klistret utenpå osten avbildet.

At annonsen ble sensurert, fant Berven seg ikke gi. Hun forteller at hun etter beskjeden skrev et brev til Facebook der hun forklarte at de var «helt på bærtur» og at ordene slettes ikke var brukt for å karakterisere en person.

– et halvt døgn senere fikk jeg svar om at annonsen var godkjent likevel. Jeg fikk aldri noen beklagelse eller grunn på hvorfor de hadde sensurert den i utgangspunktet, men jeg var likevel glad for at jeg iallfall hadde fått en tilbakemelding.

Det er nemlig ikke første gang Bervens annonser har blitt utsatt for sensur.

Sist gang var da hun skulle markedsføre revyduoen «Nabokjerringa’n» på den årlige matfestivalen. Da sendte hun også inn en klage.

– Den gang fikk jeg aldri noe respons og endte opp med og måtte fjerne navnet fra annonsen for å få den godkjent.

– Hva gjør du dersom dette gjentar seg?

– Hvis det gjentar seg, så får jeg vel bruke et krassere uttrykk enn at «de er helt på bærtur» neste gang, sier hun spøkefullt.

– Fra spøk til alvor, skjer det flere slike episoder fremover, så må vi jo vurdere å bytte markedsføringskanal da vi hverken har tid eller penger til å følge opp slike saker. Misforstå meg rett, det er bra de følger med på det som legges ut, men da må de også kunne klare å skille mellom en person og en ost. Hvordan skal vi ellers få markedsført norsk mattradisjon dersom vi ikke kan beskrive særegenheten deres?, sier hun.

Diskriminerende

Produsenten av osten Barbro Stordalen, synes det var bra at Berven sendte inn en klage.

– Dette er et eksempel på diskriminering av norsk matkultur, vårt levebrød. Disse ordene er særegne for å kunne beskrive en norsk spesialitet, og sensuren er et tydelig eksempel på at plattformens begrensninger på ytringsfriheten fort kan slå veldig feil ut. Det er jo nesten så du tror det er en spøk.

– Jeg håper dette kan bli en lærepenge til neste gang om at det kan være lønnsomt å dobbeltsjekke innholdet før de velger å avvise det, sier hun.

Camilla Norsted, nordisk pressekontakt i Facebook sier følgende til VG.

– Det er våre autonome systemer som sjekker at de mange annonsene som kontinuerlig blir publisert på plattformen, ikke bryter med Facebooks retningslinjer. Dersom en annonsør mener vi har gjort en feil, kan man klage inn saken, slik som vedkommende gjorde i dette tilfellet. Bare da kan vi gå inn og korrigere, sier Norsted.

Saken ble først omtalt i Laagendalsposten.

Sterk kritikk

Det er ikke første gang Facebook har blitt kritisert for sensureringen sin. Mange husker nok episoden der det ikoniske bildet av et nakent barn som løper fra amerikanske napalm-bomber under Vietnamkrigen, ble sensurert og forfatter Tom Egeland utestengt fra plattformen på grunnlag av at bildet brøt med Facebooks retningslinjer for nakenhet.

– Det er helt absurd. Jeg ble nesten rystet, i alle fall veldig overrasket. Bildet er i seg selv ikonisk og verdensberømt og det finnes ikke seksualisert. Det er jo bare et bilde av et krigsoffer, så hvis det er et eksempel på nakenhet, er det for dumt, sa Egeland til VG den gang.

Den sosiale billeddelingsplattformen Instagram har også måtte tåle kritikk for å ha sensurert enkelte bilder. I fjor ble blant annet bildet av den 12 år gamle gutten Harry Beswich som lider av Goldenhar syndrom og mangler ett øye, slettet på grunnlag av hvordan han så ut.

Her kan du lese mer om