KLEMMENEKT: En innsatt har fått et klart nei på spørsmål om han kan få klemme sin kone under tilsyn ved besøk.
KLEMMENEKT: En innsatt har fått et klart nei på spørsmål om han kan få klemme sin kone under tilsyn ved besøk. Foto: VG / privat

Klemmenekt på Ila

INNENRIKS

En innsatt i 40-årene som sitter varetektsfengslet i en større narkotika-sak, får ikke lov til å klemme sin kone når hun er på besøk.

Publisert:

Det til tross for at han ikke sitter på restriksjoner fra domstolen.

– Julestemningen synes ikke å ha kommet til Ila i år. Meg bekjent er det neppe bestemmelser om klemmenekt i regelverket. Her råder dårlig skjønn og formalisme i kriminalomsorgen, sier den innsattes forsvarer, Gøran Møller-Christiansen til VG.

Ikke vanlig

Ila fengsel og forvaringsanstalt benekter at “klemmenekt” er vanlig praksis.

– Jeg kan ikke kommentere enkeltsaker, men på generelt grunnlag, så er det slik at vi kan si nei til kroppskontakt. Når vi sier nei, så er det som regel fordi vi ønsker å ha kontroll på besøket og for å f.eks hindre innsmugling av narkotika, sier Gøran Nilsson, assisterende fengselsleder i Ila fengsel og forvaringsanstalt til VG.

Fengselet viser til at de har flere kontrollmekanismer ved besøk.

– Det kan bli gjort egne vedtak om f.eks glassvegg, eller ved at en fengselsbetjent overværer besøket. Klemmenekt kan det bli om man f.eks skulle være redd for overlevering av et gram heroin, sier Nilsson.

– På Ila så tror jeg nærmere 95% av de innsatte ikke har kontrolltiltak, så dette er overhodet ikke vanlig. Det skal fattes vedtak i saker som dette og som regel går det på historikken til den innsatte, men også noen ganger historikken til den besøkende, sier Nilsson.

Vil klage til Sivilombudsmannen

Advokaten sier til VG at han har tatt avslaget på juleklemmen videre til Sivilombudsmannen.

– Vi mener dette er en krenkelse av en grunnleggende menneskelig rettighet, sier Møller-Christiansen.

Assisterende fengselsleder Gøran Nilsson tar en eventuell klage til Sivilombudsmannen med stoisk ro.

– Jada, det er ikke første gang at advokater gjør det.

– Har dere fått kritikk av Sivilombudsmannen for denne type praksis tidligere?

– Nei, ikke som jeg kan huske, avslutter Nilsson.

Her kan du lese mer om