STAYEREVNE: Partileder Siv Jensen er den eneste av Frps statsråder som ble utnevnt i 2013, som fortsatt sitter i regjeringen. Her fotografert under Arendalsuka tidligere denne måneden.
STAYEREVNE: Partileder Siv Jensen er den eneste av Frps statsråder som ble utnevnt i 2013, som fortsatt sitter i regjeringen. Her fotografert under Arendalsuka tidligere denne måneden. Foto: NTB scanpix / NTB scanpix

Siv om Frps ras av statsråds-avganger: Har ingen planer om å gå av selv – er «topp motivert»

INNENRIKS

Siv Jensen tror det at hun ikke har små barn – og slipper pendling – er grunner til at hun nå er den eneste Frp-statsråden som har vært med helt siden valget i 2013.

Publisert:

Finansministeren fastslår at hun ikke har noen planer om å gå av hverken som partileder eller regjeringsmedlem, at det ikke finnes noen lederdebatt i Frp og at hun ikke har registrert noe krav i partiet om at hun bør finne seg noe annet å gjøre.

VG møter Siv Jensen på hennes kontor i departementet bare en time etter at to av hennes statsråder, Ketil-Solvik Olsen og Terje Søviknes, har gått av.

Hittil i 2018 har ytterligere fire statsråder fra Frp gått av:

Solveig Horne, Per-Willy Amundsen, Sylvi Listhaug og Per Sandberg.

– Frp skifter statsråder like ofte som folk flest skifter underbukser om dagen?

– Ha-ha, nei. Nei! Vi gjør jo ikke det. Husk at vi er et parti som har sittet i regjering i fem år. At det blir utskiftninger i løpet av en så lang periode er ikke spesielt unaturlig. Også fordi at det å være statsråd er krevende. Mange av dem som har vært statsråder for oss er småbarnsforeldre, mange har pendlet. Det tar på. Så synes jeg at dette viser hvor mange flinke folk vi har. Det var en del karikerte tegninger av Frp før vi gikk inn i regjering. Vi hadde jo ikke mannskap! Det kom til å bli gøyalt å se oss drite oss ut. Det ble ikke sånn! Det gror godt i våre rekker.

– Når det gjelder justisministere, fem på like mange år, så skifter Frp statsråder oftere enn folk flest skifter underbukser?

– For å være helt ærlig, så synes jeg den måten å fremstille det på er litt sånn ufin. Alle statsråder vi har hatt i Justisdepartementet har stått på og gjort en kjempejobb. Så har det vært ulike omstendigheter som har ført til avgangene. Anders Anundsen gikk jo av selv, fordi han mente at tiden var inne for det. Av og til så skjer det ting som gjør at man på skifte beite, men dette er mennesker som har jobbet knallhardt for regjeringen, for landet og for Frp.

– Hva blir det neste: At du også går av?

– Jeg har ingen planer om det.

– Hvor langt fremover i tid har du ingen planer om det?

– Intervjuer som spekulerer i hvordan fremtiden til meg og Frp ser ut, synes jeg bare er tåpelig. Jeg lever i beste velgående, partiet lever i beste velgående. Vi har ingen lederdebatt, jeg har ikke registrert noe sterkt ønske fra partiet om at jeg bør finne meg noe annet å gjøre. Jeg trives godt, og ser på det som en stor ære både å lede partiet og være finansminister i Erna Solbergs regjering.

– Partileder i over 12 år, fem år som finansminister, du begynner ikke å bli sliten?

– Nei! Ser det sånn ut?

– Nei, men ettersom det slutter statsråder på rekke og rad i ditt parti mens du er den eneste som sitter igjen ...

– Nei, vet du hva, jeg synes hele dette intervjuet har en litt underlig form. Det slutter ikke statsråder på rekke og rad! Det har vært naturlige utskiftinger gjennom en femårsperiode, alt har hatt sin naturlige forklaring. Det har folk fått med seg. Landet styres. Det kommer nye statsråder til, som står på og jobber.

– Du er nå den eneste Frp-statsrådene som ble utnevnt i 2013 som fortsatt er med. Hva er du gjør annerledes enn de andre, hva er trikset som gjør at du ikke er sliten og ønsker å fortsette?

– I motsetning til mange av de andre som har vært statsråder for Frp, så har ikke jeg små barn. Jeg har faktisk tenkt på det veldig mange ganger. Jeg har sett og hørt kolleger være lei seg over den tiden de er borte fra barna sine. For meg har det vært en annen situasjon. Jeg er topp motivert for den jobben jeg legger ned hver eneste dag.

– Ketil Solvik-Olsen sa at han kunne tenke seg å fortsette som nestleder i Frp selv om han nå flytter til USA. Kan du ha en nestleder som bor på den andre siden av Atlanteren?

– Ketil er valgt av landsmøtet. Han har vært veldig ydmyk og sagt at han er nestleder, men at partiet må diskutere dette. Det skal vi gjøre på mandag. Så har jeg sett at mange har uttalt seg etter at denne nyheten kom i går. Veldig mange som mener at det lar seg forene, men jeg tenker at den debatten tar vi i sentralstyret. Jeg er åpen for å høre deres vurderingen. Men det som er viktig, er at Ketil sier at han fra USA uansett kommer til å engasjerte seg i norsk politikk for Frp. Det er en styrke og ressurs for oss. Han er en politisk kraft, også når han engasjerer seg på blogger og nettdebatter.

På mandag møtes sentralstyret i Frp. Da blir etter alle solemerker Sylvi Listhaug konstituert som 1. nestleder fram til det ordinære landsmøtet i mai neste år etter Per Sandberg, som gikk av for to uker siden.

– De langt fleste jeg og mine kolleger snakker med i Frp, er helt sikre på at det de kaller din øyensten, og store favoritt til å etterfølge deg som partileder, er nyutnevnt samferdselsminister Jon Georg Dale – og ikke Sylvi Listhaug. Har alle disse partikollegene misforstått situasjonen?

– Ja! Jeg har sagt hele tiden at det ikke er min jobb som partileder å utpeke etterfølgere. Det som er min jobb, og som jeg har brukt tid på helt siden jeg ble partileder, å sørge for at det gror i Frp slik at vi får opp sterke, nye profiler. Det har vi lyktes godt med. Det at det nå er en debatt om mulige kronprinser og kronprinsesser, synes jo jeg er helt strålende. Det viser jo at det ikke akkurat er noen tørke i Frp.

– Hvordan har du gjort dette?

– Ved å slippe folk frem. Aldri være redd for å være omgitt av flinke folk. Det er noe av det viktigste en leder kan gjøre, å løfte frem nye talenter og la dem få bryne seg på oppgaver.

– Men innrøm at du er særlig svak for Jon Georg.

– Jeg er svak for veldig mange av Frps kandidater. Og jeg er så glad for at vi har så mange som er flinke. Jon Georg er kjempeflink. Sylvi er strålende god. Men det er veldig mange andre også. Jeg tenker: Gud, så heldige vi er. Jeg har sett debatter i andre partier hvor det ikke akkurat er denne tilnærmingen pressen har.

I mars gikk Sylvi Listhaug av som justisminister, etter at det var klart at et flertall på Stortinget ikke hadde tillit til henne.

– I den runden som var nå, var det aktuelt å ta Listhaug inn i regjeringen igjen?

– Jeg kommer jo ikke til å kommentere på interne prosesser. Men Sylvi er et navn jeg alltid har på blokken, hun er en fremragende politiker for Frp og jeg snakker mye med Sylvi.

– Hva er de største svakhetene og de største styrkene ved Sylvi?

– Jeg selv, som Sylvi, som alle våre stortingsrepresentanter og statsråder, har våre styrker og svakheter. Så tror jeg det får være opp til hver enkelt av oss å definere hvordan de er. Jeg har ikke noe behov for å peke på svakheter hos mine kolleger.

– På et rent personlig plan: Hva tenkte du da du skjønte at Sylvi Listhaug og Per Sandberg måtte gå av?

– Det skjedde på ulike tidspunkter. Hver gang vi har en situasjon hvor det av ulike årsaker skal være et bytte av statsråder, så synes jeg det er leit. Fordi det er mennesker jeg kjenner godt. Per har jeg jo jobbet med helt siden 1997. Sylvi har jeg jobbet med nesten like lenge. Så det er klart jeg blir lei meg folk velger å tre av. Men samtidig så er det da min jobb å respektere valgene deres og støtte opp under de beslutningene de tar, og gå fremover og finne nye personer som kan overta.

– Du har vært Frp-leder gjennom tre stortingsvalg. Partiet fikk 22,9 prosent i 2009, det beste resultatet i partiets historie, 16,3 prosent i 2013 og 15,2 prosent i 2017. Det går nedover?

– Jeg synes vi har levert veldig gode valgresultater gjennom de siste tre valgene. De er jo alle blant de historisk beste valgene Frp har gjort. Vi har fått sterke stortingsgrupper, og etter de siste valgene: Regjeringsdeltagelse. Men det er heller ingen søndagsskole. For et parti som har tilbrakt en større del av sin levetid i opposisjon enn i posisjon, så har vi brukt ganske mye tid på rolleforståelse, på å lære oss hva de vil si å være et regjeringsparti, som har ansvar uansett sol eller regn. Det har gått veldig bra. Jeg opplever at velgerlojaliteten vår er stor, men det er ikke noe man skal ta for gitt.

Her kan du lese mer om