REDD: Tolldirektør Bjørn Røse frykter dagen de kriminelle makter å utvikle psykoaktive stoffer som gir gode brukeropplevelser. Foto: Krister Sørbø/ VG

Narkohandel på nett: Slår alarm om enorm økning av nye designerdop

ALNABRU (VG) De siste fem årene har over 380 nye syntetiske narkotiske stoffer blitt oppdaget. De bestilles på nett, er billige og knyttes allerede til over 30 norske dødsfall.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

– Det opereres i en juridisk gråsone. De kriminelle følger til enhver tid nøye med på narkotikalovgivningen for å sikre at stoffet ikke er vurdert, og de endrer kanskje en liten del av molekylstrukturen slik at stoffet faller utenfor lovgivningen, forklarer tolldirektør Bjørn Røse.

Stoffene kan være svært kraftige. Det finnes lite kunnskaper om dem – både når det gjelder virkning, risiko og dosering. Det er ofte lite som skiller en dose som gir rus fra en dose som dreper.

I Norge har til eksempel det syntetiske stoffet PMMA, et stoff som ligner en blanding av ecstasy og amfetamin, alene vært knyttet til over 30 dødsfall de siste årene, ifølge forsker ved Folkehelseinstituttet, Anne Line Bretteville-Jensen.

– Dette er dødsfall knyttet til personer som ikke nødvendigvis var tunge rusmisbrukere, forteller hun.

Kun halvparten på narkolisten

Hver uke avdekkes det i gjennomsnitt to nye syntetiske stoffer. Det gjør at det i fjor ble rapportert inn over 100 nye stoffer til EUs narkotikabyrå.

Byrået overvåker i dag over 560 ulike potensielle narkotiske stoffer, hvor nærmere 70 prosent, eller 380 stoffer, er oppdaget de siste fem årene. Kun halvparten av disse er på den internasjonale narkotikalisten.

Les også: Narkobutikk på nett stengt av FBI

Jakten på å oppdage de nye stoffene forløper seg som en katt og mus-lek med myndighetene på den ene siden og kriminelle på den andre. Samtidig som de kriminelle stadig gjør ørsmå endringer i etablerte kjemiske strukturer for å etterligne de klassiske rusmidlene, strever lovverket med å holde tritt for å få klassifisert de nye stoffene som narkotika.

Et eksempel er stoffet mephedrone, som er designet for å etterligne effekten av kokain og amfetamin. Stoffet ble for første gang oppdaget solgt på nett i 2007, det ble forbudt i EU i 2010, men havnet ikke på den offisielle narkolisten før i 2015.

– Vi har fremdeles liten kunnskap om de nye stoffene, men det er ingen tvil om at de er svært farlige, presiserer tolldirektør Bjørn Røse.

Beslaglegger hver dag

Hver dag postlegges flere titalls tusen brev og pakker adressert til postkasser i landets krinkler og kroker. På pakkepostmottaket til Tolletaten på Alnabru står det metallvogner på rekke og rad. De er fylt med pakker og brev i alle slags størrelser og innpakninger, de er nøye utvalgt, og skal gjennomgås av etatens ansatte i dag.

Les også: 15 nordmenn siktet i Norges største narkoaksjon mot det mørke nettet

– Utviklingen av syntetisk narkotika sendt via post er galopperende. Vi klarer aldri å gjennomgå all posten som kommer, men vi velger ut hvilken post vi skal gjennomgå fra ulike land basert på vår erfaring og trendene vi overvåker, forteller kontorsjef ved Tolletatens avdeling på Postens Godssenter, Lars Teigen.

På det tilstøtende kontoret ligger beslagene på rekke og rad. En eske fylt med beslaglagte falske reisedokumenter, flere konvolutter som inneholder slåsshansker og kniver. Pengesedler. Men de fleste brevene inneholder narkotika; for eksempel cannabisfrø gjemt i ryggen til et CD-cover, en ikke fullt så effektiv metode for å skjule dop lenger, skal vi tro kontorsjefen.

Sett denne? Se hvordan politiet avslørte cannabisplantasje i Norge

Det største beslaget denne dagen er derimot en bobleplastkonvolutt fylt med NPSer, pent pakket i lynlåsposer med merkelapper som forteller hva posen inneholder. De fleste er merket med påskriften «not for human consumption». LSD-lapper, over 100 tabletter med etterlikninger av benzopiller, seks gram syntetisk pulver, hvor kun ett gram kan tilsvare hele 200 brukerdoser.

Dødelig: Egil (22) ble dødshasjens første kjente offer

Små endringer i kjente stoffer

I det enorme murbygget som huser Tolldirektoratet i sentrum av hovedstaden finner vi et rom som på folkemunne i etaten går under navnet «det aller helligste». De sju ansatte på tollaboratoriet bruker store deler av arbeidsdagen sin på å forsøke å finne ut hvilke stoffer som har blitt forsøkt sendt til norske postkasser. Det er tidkrevende og vanskelig.

Les også: Frykter rekordbeslag av steorider skyldes kroppspress

– Stoffene produseres ofte av dyktige kjemikere som har funnet sin nisje i det skjulte narkotikamarkedet. De kan gjøre små endringer i sammensetningen av molekyler i et forsøk på å omgå loven, forklarer sekssjonssjef ved laben, Kari Mette Hasmo.

UTFORDRENDE: Med svært avanserte metoder avdekker de sju ansatte ved tollaboratoriet nye syntetiske rusmidler hvert eneste år. Her ser du seksjonssjef Kari Mette Hasmo og senioringeniør Harry Jensen. Foto: Krister Sørbø/ VG

På laboratoriet oppdager de årlig flere nye stoffer som ikke finnes på den offisielle narkotikalisten.

«Barbie-dop»: Doper seg til sommerkroppen

Tolldirektør Bjørn Røse vifter med en tykk bunke med papirer. Den er på et titalls sider, og er tollvesenets egen liste over nye psykoaktive stoffer, en liste som inneholder mellom fire og fem hundre ulike typer rusmidler. Mange av dem har blitt oppdaget for første gang i Norge i nettopp dette laboratoriet.

– Alle beslag vi gjør havner tilslutt hos Kripos, men er vi usikre på hva stoffet er, tar vi prøver og analyserer det her hos oss, sier Hasmo.

Alle narkobeslag som gjøres av tollerne anmeldes til politiet, selv om de nye stoffene ikke er listet offisielt. Det er legemiddelloven og en narkotikaforskrift som trådte i kraft i 2013 som gjør det mulig å svarteliste kjemiske stoffer gruppevis.

I 2011 ble det med bakgrunn i legemiddelloven gjort 377 beslag mens det i 2015 ble gjort hele 1703 beslag. Herunder vil også beslag av dopingmidler, som ble ulovlig i 2013, havne.

EUs narkobyrå: All grunn til bekymring

Tolldirektøren forklarer at flere av de nye stoffene i dag ofte gir brukerne dårlige rusopplevelser, og at dette kan føre til at færre vil bestille rusmidlene. Men Røse er bekymret for fremtiden.

Kvinnelig student (22): Derfor tar jeg ecstasy i helgene (krever innlogging)

– Den dagen de klarer å knekke koden som gjør at de nye stoffene gir en god rus, det er den dagen vi er livredde for, sier tolldirektøren.

Han er klar på at de vil kjempe mot utviklingen med alle tilgjengelige midler, deriblant ved å bidra til å stenge nettsider hvor narkotika omsettes.

– Vi må aldri, aldri slutte å arbeide mot dette. For vi skal gjøre alt vi kan for å bekjempe den farlige handelen.

Røse er ikke den eneste som ser på utviklingen med stor uro.

Ifølge en rapport som ble lagt frem av EUs narkotikabyrå (EMCDDA) i april i år slås det fast at det er grunn til å være alvorlig bekymret for den stadig økte mengden nye syntetiske rusmidler.

– Nye psykoaktive stoffer forårsaker store skader i Europa. Det har vært alvorlige og akutte forgiftninger, og det har vært dødsfall, heter det i rapporten.

FARLIGE STOFFER: Tolldirektør Bjørn Røse (t.h.) og senioringeniør Harry Jensen på Tollvesenets laboratorium i Oslo sentrum. Foto: Krister Sørbø/ VG

Der kommer det frem at det fortsatt er den syntetiske cannabisen som utgjør den klart største delen av beslagene som gjøres i Europa, hvor hele 30.000 av 50.000 beslag gjaldt denne typen rusmiddel.

I 2012: Beslagla 400.000 brukerdoser av syntetisk cannabis

Ifølge en Sirus-rapport fra 2013 kan prisen på en brukerdose syntetisk cannabis være så lav som fem kroner, mens en brukerdose tradisjonell cannabis ofte koster minst ti ganger så mye.

Kina peker seg sammen med India ut som det landet som forsyner flest land med nye syntetiske rusmidler. De blir gjerne transportert til Europa hvor de blir pakket og solgt videre på både det åpne eller mørke nettet, ifølge byrået.

– Det er ingen tegn til at utviklingen av denne typen stoffer blir mindre. Det er en virksomhet som er forbundet med lav risiko og høy profitt som tiltrekker organiserte kriminelle grupper. Det mørke nettet er en viktig markedsplass, heter det i rapporten.

Lite kunnskap om forbrukerne

– I Norge har det heldigvis ikke vært en så stor utbredelse, men det har et potensiale til å bli et stort marked, mener Sirus-forsker Bretteville-Jensen.

Hun forteller at det finnes begrenset kunnskap om hvem brukerne av stoffene er, men at det kan tyde på at det er en overvekt av relativt unge menn.

– Ofte har vi sett at Oslo-borgere har et større forbruk av cannabis enn resten av landet, men når det gjelder syntetiske rusmidler er det ingen spesielle området som peker seg spesielt ut, forteller hun.

Hun deler tolldirektørens bekymring for muligheten for at det kommer en dag hvor produksjon av syntetiske stoffer uten dårlige brukeropplevelser lykkes.

– Vi ser at brukere i dag kan advare hverandre via nettforum, det gjelder både om risiko og dårlige opplevelser ved bruk. Men vi kan aldri vite om det en dag vil lages syntetiske stoffer som gjør at interessen blir større, sier hun.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder