SNØFATTIG: Klima- og miljøminister Vidar Helgesen ville ikke ofre skiene for en skitur i Oslo-Marka fra hovedutfartsstedet Sognsvann mandag.
SNØFATTIG: Klima- og miljøminister Vidar Helgesen ville ikke ofre skiene for en skitur i Oslo-Marka fra hovedutfartsstedet Sognsvann mandag. Foto: Trond Solberg , VG

Den nye klimaministeren om den norske veien videre: Klimasjefen vil at Norge skal lede an for sjåførløse biler

Publisert:

Del saken på:

Lenken er kopiert
INNENRIKS

Klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) sier han skulle
ønske han kunne gå på ski fra Sognsvann i januar. – Folk må innstille seg på varmere, våtere og mer uforutsigbart vær – og store skader, sier han.

I dette intervjuet trekker Norges nye klima- og miljøminister opp den norske veien etter klimaavtalen i Paris.

– Kan lede an for CO2-fangst

– Regjeringen satser på utvikling av fangst og lagring av CO2, og er i gang med å utrede aktuelle prosjekter i Norge. Regjeringen har også sagt seg villig til å delta i et prosjekt i Nederland, men det har vært vanskelig å få med næringsliv og myndigheter. Etter Paris kan det skje en endring, sier han.

– Dere har som mål at Norge skal bli ledende i utviklingen av CO2-fangst og lagring og tilbyr EU Nordsjøen som lagringsplass?

– Vi mener CO2-håndtering er et av de grønne teknologiområdene hvor vi kan lede an og hvor vi kan utnytte både teknologi og kompetanse fra oljesektoren. Regjeringen har, etter anbudskonkurranse, derfor inngått avtale med Statoil for undersøkelse av muligheten for lagring av CO2 på norsk sokkel.

– Vi må også kutte hjemme

EU skal det neste året fastlegge hvordan de skal nå sine mål om 40 prosent kutt innen 2030; mål som Norge også skal følge.

– Er lagring på norsk sokkel noe dere vil tilby i forhandlingene?

– Det er et naturlig norsk bidrag i europeisk klimapolitikk. Vi sitter ikke ved forhandlingsbordet, men vi deltar i Green Growth Group, en gruppe progressive EU-land med ambisiøse posisjoner på klimaområdet. Vi vil forsøke å delta aktivt i utformingen av hvordan EU skal nå sine mål, blant annet til hvor mye man kan kutte i utslipp i andre EU-land, gjennom kvoter.

– Hvor mye utslipp skal kuttes på sokkelen i forhold til de kvotene Norge skal kjøpe, som skal bidra til kutt i blant annet kullutslipp i Øst-Europa?

– I de sektorene som ikke er med i kvotesystemet, håper vi å få til mye gjennom utslippsreduksjoner i andre EU-land fordi det gir store miljøeffekter. Men det er ikke slik at vi bare skal kutte ute. Vi må også kutte hjemme.

Les: Suksess-Sundtoft gikk av

Vindkraft til plattformer

Han sier elektrifisering av oljeinstallasjoner kan gi stor klimagevinst, hvor driften av plattformene ikke skjer gjennom forurensende kraftverk på plattformen, men via strøm.

– Elektrifisering kan gi store kutt i Norge. Jeg tror ny teknologi vil kunne gjøre det lettere.

– Det er ikke så lett å elektrifisere plattformer eksempelvis i Barentshavet?

– Åpenbart ikke via strømkabel fra land, men det skjer spennende utviklingsarbeid innenfor offshore vindkraft.

Les: Leter etter nytt månelandingssted

Vi treffer ham ved Sognsvann. Han har invitert med VG for å sjekke snøforholdene.

– Jeg bor ikke så langt unna og har hørt at vi må litt lenger inn, men ville opp for å se om det er mulig.

– Mer alvorlig enn skiføret

Det går noen skispor oppover mot Ullevålsseter, men løypene er ikke kjørt opp.

– Det er litt for tidlig. Men det er nok dessverre talende for situasjonen, hvor vi ikke engang har skiføre herfra midt på vinteren. Vi kan ikke kople enkelthendelser og stormer til klimakrisen, men i et større bilde er det liten tvil om at det er klimaendringene som gjør at vi får varmere, våtere og mer uforutsigbart vær, sier han:

– Det er ikke bra for skiføret for et skielskende folk, men skadene det bidrar til, er langt mer alvorlig. Kostnadene ved alle stormene og flommene er allerede store og ligger an å bli en så stor nasjonal kostnad. Flomkatastrofen i England nå kostet ifølge The Guardian 60 milliarder kroner, sier han.

Les også: 30 norske milliarder til regnskog

– Vi skal kjøpe kvoter og vi skal kutte utslippene på sokkelen. Hva vil komme på land og hvordan vil det påvirke nordmenn flest?

Førerløst

– Det vil i stor grad skje innen transport. Det er ikke mye vi vet om fremtiden. Platesamlingen forblir på loftet, fordi jeg nå har tilgang til verdens største samling på mobilen: Jeg vil se i et perspektiv på et par tiår. Da kan vi ha det førerløse bilsamfunnet hvor du bestiller utslippsfri bil via mobilen, hver gang du skal ut å kjøre. Det er ikke science fiction, men kan være ganske nær oss. Jeg mener Norge kan vise vei og posisjonere oss slik at vi er i tet i når det skjer.

– Du tenker på at staten bidrar med infrastruktur til det bilfrie samfunn?

– Ja, sammen med næringslivet: Det trengs store digitale løsninger for å få det til og staten må ta sin del av ansvaret. Dette er et felt hvor Norge har økonomi og teknologi-interesse til å kunne bli ledende.

Les: Statoil har nådd klimamålene

– Kull forurenser mer enn olje

På kort sikt sier han at de vil komme med avgiftsendringer som gjør det dyrere å forurense.

– Minutter etter Paris-avtalen var i boks, varslet en samlet miljøbevegelse at den norske olje- og gassvirksomheten vil måtte bremse opp?

– Det er slik at kull forurenser mer enn olje og olje mer enn gass; i lang tid vil det være behov for vår olje og gass, så det blir ingen bråbrems. Men vi kommer til å se at flere investeringer vil søke seg mot grønne energikilder.

Han avviser en del kritikere, som mener Paris-avtalen er for luftig og for lite forpliktende.

Les: Jonas vil ha nullutslipp alt fra 2030

– Jeg synes den er oppsiktsvekkende god; 186 land forplikter seg til å kutte klimautslippene og de har ikke bare to grader som mål, men 1,5 grader. Og så må alle land oppgradere og forsterke sine mål hvert 5. år. Det gir store muligheter for kloden.

Aktuelt: Så mye koster det å stanse oljekranene

Tilbake ved bilen konkluderer han:

– Med så lite snø ble dette livets korteste skitur.

Denne artikkelen handler om