Slik blir din nye hverdag om Norge følger klimaavtalen

Hoppekreps til middag i stedet for rødt kjøtt, færre helgeturer til utlandet – og ingen olje. Dette kan bli hverdagen skal Norge klare å oppfylle kravene i den nye klimaavtalen.

Ingri Gudmundsen Bergo
ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Fredag 12. desember ble det skrevet historie i Paris. I byen som for bare en måned siden var offer for grufulle terrorangrep, sverget statsledere fra hele verden å gjøre sitt aller ytterste for å sikre at fremtidens generasjoner har en klode å vokse opp på.

Verden jublet. «Et historisk øyeblikk», runget det fra salen. Frankrike hadde klart det som virket umulig i København: 195 land, store som små, har forpliktet seg til å jobbe for å begrense global oppvarming til 1,5 grader, med en absolutt grense på to grader. 186 av dem har forpliktet seg til å sette konkrete mål for hvor mye de skal kutte.

Utenriksminister Laurent Fabius holdt hånden høytidelig over hjertet mens flere av tilskuerne gråt av glede. Barack Obama omtalte avtalen som «den beste muligheten vi har til å redde verden».

Men store ord og gjeve løfter er enkelt. Den virkelige kampen begynner nå, og den skjer her hjemme. Klima- og miljøminister Tine Sundtoft erklærte at avtalen setter en ny kurs for Norge. Så hvor går veien nå?

VG har spurt et knippe anerkjente norske forskere om hvordan de tror fremtidens Norge vil se ut. De skisserer store endringer i årene som kommer.

Vi må reise mindre – og betale mer

Anne Therese Gullberg er seniorforsker ved CICERO, Norges fremste institutt for tverrfaglig klimaforskning. På telefon forklarer hun at klimaavtalen i Paris legger til rette for et bredt samfunnsskifte i Norge. Et av områdene vi definitivt vil merke endringer i tiden som kommer, er transportsektoren – en av de største utslippssektorene i Norge.

Men Frp sier nei til å avvikle taxfree-ordningen og nei til avgifter på rødt kjøtt

– En viktig del av utslippsreduksjonen ligger derfor her, sier hun.

– Vi må fly sjeldnere og over kortere avstander, kjøre mindre bil. Ta én lang ferie i stedet for mange korte.

Noe å tenke på? En helgetur til London for 199 kr forurenser like mye som et halvt år med bilkjøring.

Dag Olav Hessen, biologiprofessor ved Universitetet i Oslo, er enig. En langhelg i London vil koste dyrt i fremtiden.

– Prismekanismer er et av de få politiske virkemidlene man har. Jeg tror vi vil se en økende bruk av slike virkemidler for å sikre mer miljøvennlig atferd. Flyprisene vil nok øke så mye at diskusjonen om 88 kroners flyseteavgift vil virke latterlig i fremtiden.

Vi må redusere forbruket vårt

– Vi gjør lurt i å være forberedt på at det vil måtte skje endringer både på samfunns- og individnivå. Vi kan ikke forvente evig vekst og velstandsøkning. En omstilling måtte uansett komme, så det er bare en fordel å være tidlig ut, e sier Hessen.

Ergo må vi redusere forbruket vårt – kraftig.

«PRAY FOR PARIS»: Demonstranter i Paris lagde en menneskelig lenke i håp om en ny, omfattende klimaavtale. Foto: Martin Bureau , Afp

Vi må kjøpe mindre, og betale mer. Det må skje en holdningsendring hos den norske befolkningen, mener Hessen.

– Politikerne er avhengig av å få befolkningen med seg selv, derfor er det viktig at enkeltindivider også tar et ansvar. Hver og en av oss bør tenke over hvor mye vi egentlig må forbruke for å ha et godt liv, sier han.

VG+: Snart forurenser mobilen mer enn all verdens fly

Gullberg er enig:

– Paris-avtalen plasserer ansvaret nasjonalt. Nå må alle land gå hjem til seg og finne ut hvordan de skal redusere utslippene. Da må alle nordmenn være med å bidra.

Helge Drange, forsker ved Bjerknessenteret, det største naturvitenskapelige klimasenteret i Norge, tror fremtidens forbruker handler mer bevisst.

– Varer vil bli merket slik at vi ikke bare vil se etter faktisk pris, men også varens klimaavtrykk. Vi vil kreve bedre kvalitet på varene vi kjøper slik at disse varer lenger.

Vi må spise annerledes

EKSPERT: Dag Olav Hessen, biologiprofessor ved UiO, mener Norge må gjennomgå en kraftig omstilling – og det må skje fort. Foto: Jørgen Braastad , VG

Enklest, men vanskeligst, er kanskje valgene vi tar hver dag, mange ganger daglig. Skal vi redusere vårt karbonavtrykk, må vi nemlig spise smartere, forklarer forskerne.

Rødt kjøtt trekkes frem som verstingen. Får vi ned kjøttkonsumet, er vi allerede et stort skritt på vei i bærekraftig retning. Biffen blir nok betydelig dyrere om ti år, tror forskerne.

– Veldig mye god klimapolitikk er også god helsepolitikk, sier Gullberg.

Biologprofessor Hessen blir ivrig på telefonen når vi skifter samtalen over til matfatet.

– Paris-avtalen tatt i betraktning, må vi legge om matproduksjonen i mer miljøvennlig retning. Diskusjonen kan ikke begrenses til om biffen skal være norsk eller argentinsk. Vi må tenke nytt!

Jo lenger ned i næringskjeden vi ernærer oss, jo mer bærekraftig er det, forklarer han.

– Norge har masse marine ressurser som vi bør utnytte i større grad. I stedet for å diskutere om vi skal spise gresshopper, burde vi kanskje i større grad spise hoppekreps og krill. Det er utmerket og næringsrik kost.

Vi må la oljen ligge

En ting som er sikkert, er at vi må omstille oss til grønn energi hvis vi skal nå målene som er satt i klimaavtalen.

Hessen peker på karbonfangst og en rask omstilling til grønn teknologi i næringslivet som viktige ledd i prosessen med å redusere vårt karbonavtrykk. Aller viktigst er det imidlertid at vi holder fingrene av fatet oljen i nord.

Olje-Lien slakter Bellona-Hauge

– Det er ingen tvil om at vi må la oljen ligge. Også lenge før Paris-avtalen var dette et klart råd. Norge har, prisverdig nok, vært høyt på banen i klimaforhandlingene og sluttføring av avtalen. Da vil det ta seg dårlig ut om vi ikke også skal feie for egen dør, sier han.

– Vi må se med nye øyne på oljefondet, og bruke det mer bærekraftig. Oljefondet kan bli et viktig redskap for å fremme bærekraftige investeringer. Det så vi for eksempel da fondet trakk seg ut av kull, og mange andre investorer straks fulgte etter.

Men er det sannsynlig at oljenasjonen Norge klarer å la nordområdene forbli urørte? Absolutt, tror Hessen.

– Delvis fordi oljeprisen er så lav. Men også fordi Norge har tatt et så tydelig standpunkt i klimakampen. Tine Sundtoft har jo nesten fått en heltinnestatus i Paris. Da nytter det ikke å gå tilbake på lovnadene når man kommer hjem, sier han.

Les også: Derfor må dette bety full stopp for norsk olje- og gass-produksjon

Gullberg peker på at Norge har alle forutsetninger for å lykkes med en grønn omstilling.

– Norge er i en unik posisjon. Vi har masse fornybar energi, både vann- og vindkraft. Den norske velferdsstaten ble ikke skapt av oljen, selv om det ofte er inntrykket man får, forklarer Gullberg.

KLIMAEKSPERT: Helge Drange forsker på klima ved Bjerknessenteret. Foto: ,

– Vi kan kanskje hente ut olje fra eksisterende felt, men vi kan ikke starte utvinning fra nye felt. Mye mer av de kjente fossil-reservene må bli værende i bakken, sier Drange.

Les også: Disse landene tjener godt på lav oljepris

Vi må handle lokalt

Nøkkelen til suksess er ifølge forskerne å finne gode løsninger på lokalpolitisk plan.

– Byer og tettsteder må bygges og endres med fokus på kollektivtransport, gang og sykkel. Her kan Norge bygge videre på elbil-suksessen og bli pioner på utslippsfri transport, sier Drange.

– Den store kampen blir å finne løsningene politikerne kan enes om, og som folk vil akseptere. Det er dette vi prøver å finne ut nå: Hvilke kompromisser kan vi leve med her i landet?

Hun utdyper:

– Det er et stort skille mellom de som bor i by og de som bor i bygd i Norge. I byer er man mye mindre avhengig av å kjøre bil enn på bygda. Derfor er det viktig at man finner løsninger som er akseptable for folk der de er.

Les også: Dyreartene som forsvinner og landskapene som forandres

Vi må tenke nytt

EKSPERT: Anne Therese Gullberg er seniorforsker ved CICERO Senteret for klimaforskning. Foto: Monica Bjermeland ,

Mindre kjøtt, reising og forbruk – det kan høres fryktelig traust ut. Men det trenger slett ikke være slik, mener Gullberg.

– Vi trenger slett ikke skru klokken tilbake og slutte med alt som er gøy for å bli mer klimavennlige. Klimapolitikk kan være fremtidsrettet og innovativt.

Hun trekker frem el-bil-subsidiene som et godt eksempel på en vellykket klimapolitikk.

– Her fikk man til et tverrpolitisk kompromiss om et miljøtiltak der mange partier fikk gjennomslag for sine hjertesaker, på forskjellige måter. Det er slik man må gå frem for å finne de gode klimaløsningene fremover.

VG+: Slik skal Norge redde verden

Også Hessen trekker frem Teslaen som et godt eksempel på et vellykket miljøtiltak.

– Teslaen gir deg god samvittighet, samtidig som det er en kul bil. Vi er avhengig av at det blir trendy å handle bærekraftig. Endringer går lettest når de oppfattes som fremtidsrettet og attraktive i stedet for tvangsmessige og tilbakeskuende, sier han.

Og kommer med en spådom:

– Om 10 år er kortreist mat og kortreiste ferier «in», og alt som gir høye klimagassutslipp er «harry». Oljeøkonomien er i ferd med å erstattes med grønne næringer, og Norge har begynt på en omstilling som nok kan smerte i en overgangsfase, men som uansett må komme.

Drange trekker frem teknologiutvikling som et viktig punkt – særlig innad i høyere utdanning.

– Fremtiden krever styrket utdannelse. Hvor mye vil Norge satse? Det er selvsagt ikke bra at Norge ligger langt nede på PISA-statistikken. Her må noe gjøres!

Vi må begynne nå

Alle forskerne er enige om én ting: Vi må begynne omstillingen med én gang. Det er det aller viktigste.

– For å nå målene i klimaavtalen, må vi starte allerede i dag. Innen 2025 bør vi ha sett store endringer, sier Gullberg,

– Dette er snakk om en raskere overgang til en smartere fremtid – som trolig også kan gi økt livskvalitet. Jeg tenker det er litt som røykeloven, det var massive protester i forkant, men etterpå spør alle seg om hvorfor vi ikke gjorde dette før, sier Hessen.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder