SKRIVER MASTER: Jakob Bentzen (27) er i ferd med å ta master i bioteknologi ved NTNU.
SKRIVER MASTER: Jakob Bentzen (27) er i ferd med å ta master i bioteknologi ved NTNU. Foto:PRIVAT,

Røe Isaksen: For lettvint å råde skoletrøtte til yrkesfag

Jakob ble rådet til å bli elektromontør - blir biokjemiker

INNENRIKS

Jakob Berntzen (27) var en litt skolelei 15-åring og ble rådet til å velge elektro på videregående. Nå skriver han en master om optimalisering av kvalitet på oppdrettslaks.

Publisert:

Både Jakob og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) mener det også er et stykke igjen før Skole-Norge har oppnådd maks kvalitet på rådgivere.

– Det er et stort ansvar å gi gode råd til 16-åringer. Jeg opplever at noen presenterer yrkesrettede skoler som et slags B-lag. Det er det ingen grunn til. Jeg vil heller ha større stolthet og mer fokus på nytteverdi og hvor gode jobb- og fremtidsmuligheter det er der, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen til VG.

Altfor mange karriereveiledere og rådgivere går nærmest på autopilot når de møter skoletrøtt ungdom på 15 og 16 år i ungdomsskolen, mener både Røe Isaksen og tidligere elev Berntzen.

Les også: For mange velger studiespes. på autopilot

Stort ansvar for rådgiverne

– Det er faktisk veldig mange 15/16-åringer som er skoletrøtte i tiende klasse. Når man i tillegg ikke har fått prøvd ut et yrke mer enn i en arbeidsuke på en tilfeldig arbeidsplass, er det ofte vanskelig å velge. Derfor blir man også prisgitt rådene fra rådgiverne. Dette blir en av få personer man fester lit til i denne valgprosessen, sier Jakob Berntzen til VG.

Han ønsker ikke å kritisere de rådgiverne som har gitt ham selv råd om utdanningsvalg. Men Jakob, som nå går løs på sitt femte år som masterstudent ved NTNU i Trondheim, mener på generelt grunnlag at elevenes videre utdannings- og karrierevalg må gis et bedre grunnlag.

Les også:Etterlyser rådgiver-app

– Jeg tror det er viktig at unge får prøve- og smake på ulike yrker før de skal gjøre sine valg. Et slags hva-skal-jeg-bli-når-jeg-blir-stor-fag hadde nok virket både forebyggende mot skoletrøtthet og motiverende for mange elever, mener Berntzen.

Vurderte å bli lege

For hans egen del bygget han på elektrofag-utdanningen og fagprøven med studiespesialisering. Med solide karakterer hadde han først tenkt å satse på medisinstudier. Men sansen for naturfag og noen tilfeldigheter førte til at han valgte bioteknologi og næringsmiddelkjemi med spesialisering innen oppdrettsfisk, nærmere bestemt fôring av laks med sikte på høyere kvalitet på fileten.

– Jeg følte at dette var noe jeg mestret. Interesse for natur og naturfag og matematikk var noe jeg hadde med meg helt fra oppveksten. Samtidig visste jeg at oppdrett var en næring på vei opp. Derfor tenkte jeg at her var det bare å gi gass, beskriver Jakob Berntzen om sitt trolig endelige veivalg.

Påbygg et alternativ

Han angrer ikke på at han tok elektrofag, og har hatt nytte av det, ikke minst med tanke på å skaffe seg midlertidige jobber underveis, samt en forståelse for industriell verdiskapning. Men han mener det er for lettvint å veilede unge elever som kanskje er litt umotiverte – rett inn i yrkesfag.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen mener eksempelet Berntzen viser to ting: For det første – at yrkesfag er fullt mulig å bygge på til høyere utdanning. Og for det andre – at det ikke bør gå automatikk i at skoletrøtte gutter og jenter sendes til yrkesfag.

– Historien om Jakob kan bidra til å bli kvitt denne myten om yrkesfag. Han ble nærmest automatisk rådet til å gå på yrkesfag fordi han oppga å være skolelei på ungdomsskolen. Nå er han i ferd med å ta en master i bioteknologi ved NTNU, konstaterer Røe Isaksen.

Kvalitets-rådgiving

Hvordan kan du sikre elevene enda bedre utdannings-rådgiving og karriereveiledning?

– Det er vanskelig å si hva det er som gjør at unge velger feil. Men mange av dem som velger feil, ender som frafallselever. Derfor er først og fremst god rådgiving viktig. Vi kan påvirke og inspirere. Men vi kan ikke styre ungdommenes valg. Derfor må vi nok godta at jenter i høy grad foretrekker pleie- og omsorg, mens guttene vil bli elektrikere, illustrerer Røe Isaksen.

– Er det ikke vel tidlig å bestemme seg som 15-16-åring for utdanning og i noen tilfeller yrkesvalg?

– Ja. Mange har benyttet muligheten til å gå studieforberedende underveis eller etter yrkesfagårene. Det er nok vanskeligere å gå motsatt vei. Samtidig må vi nok jobbe mer med å tilby kombinerte løp, svarer Torbjørn Røe Isaksen.

Feilvalg kan gi frafall

– Hvordan få færre til å gjøre feilvalg?

– Det er vanskelig å si hva det er som gjør at unge velger feil. Men mange av dem som velger feil, ender som frafallselever. Derfor er først og fremst god rådgiving viktig. Vi kan påvirke og inspirere. Men vi kan ikke styre ungdommenes valg. Derfor må vi nok godta at jenter i høy grad foretrekker pleie- og omsorg, mens guttene vil bli elektrikere, illustrerer Røe Isaksen.

– Bør det bli lettere å skifte retning hvis en ungdom har valgt feil?

– Ja. Mange har benyttet muligheten til å gå studieforberedende underveis eller etter yrkesfagårene. Det er nok vanskeligere å gå motsatt vei. Samtidig må vi nok jobbe mer med å tilby kombinerte løp, svarer Torbjørn Røe Isaksen.

Her kan du lese mer om