POLITIETS TJENESTEVÅPEN: Alle landets politimenn har siden november i fjor blitt utrustet med skyteklare våpen i tjeneste. Bildet viser politiets tjenestevåpen, Heckler & Koch P30L.

POLITIETS TJENESTEVÅPEN: Alle landets politimenn har siden november i fjor blitt utrustet med skyteklare våpen i tjeneste. Bildet viser politiets tjenestevåpen, Heckler & Koch P30L. Foto: Erlend Aas , NTB scanpix

Nær halvparten av politiets vådeskudd er ikke meldt Spesialenheten

Kun 12 av politets 20 vådeskudd under midlertidig bevæpning, er innrapportert

Justisdepartementet: – Ønsker mer sentral kontroll

Det bør ikke være opp til politidistriktene selv å bedømme om  vådeskuddene bryter med straffeloven, mener nestleder i justiskomiteén Kjell Ingolf Ropstad (KrF).

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

­– Det er noe som skurrer her. Innrapporterting av vådeskudd handler ikke bare om å få statistikk, men om alvorlige hendelser som vi for all del vil unngå, sier Ropstad.

Han reagerer på at av de 20 vådeskuddene i politiet under midlertidig bevæpning, så er bare 12 av dem blitt oversendt Spesialenheten for politisaker.

Det er nemlig opp til hver enkelt politimester å bruke «skjønn» for hvorvidt et vådeskudd skal rapporteres, eller ikke.

Stor debatt

Debatten har rast i sommer etter at en kjenning av politiet 28. juli kom seg over skranken på politihuset i Stavanger og fikk avfyrt politibetjentens tjenestevåpen, ved å få fingeren ned i hylsteret og trekke av.

Dette var mulig fordi norsk politi går med patron i kammeret til enhver tid i tjeneste. Etter at VG kunne fortelle om politiets praksis med å bære skarpladde våpen, har det i sommer i tur og orden kommet frem nye historier om vådeskudd ved norske politistasjoner.

Justisminister Anders Anundsens (Frp) egen tallinnhenting, som kom etter enormt press, viste at politiet hadde avfyrt 16 vådeskudd så langt i år. Etter fire nye vådeskudd de siste ukene, er det totale antallet på 20 vådeskudd etter at midlertidig bevæpning ble innført.

Av disse er altså bare 12 oversendt Spesialenheten, som VG får opplyst av Spesialenheten selv.

– Skjønnsmessige vurderinger

Jan Egil Presthus, sjef i Spesialenheten, sier de baserer seg på tiltro til at politimesterne rapporterer inn vådeskudd til dem.

– Det finnes ingen særskilt rapportering av vådeskudd. Politimesteren må som for andre hendelser i politiet som han/hun får kunnskap om vurdere om hendelsen er av en karakter som Spesialenheten bør behandle i straffesakssporet. Den enkelte politimesters skjønn er avgjørende for om en rapport om hendelsen blir oversendt oss, sier han.

VG mener: El Pistolero

– Men det betyr vel at det er ulike rutiner fra distrikt til distrikt?

– Ja, vi noterer oss at det er noe ulik praksis. Men vi må ha tillit til at politimesternes her har et godt skjønn, sier Presthus.

– Men åtte av 20 vådeskudd som har kommet etter midlertidig bevæpning, er ikke blitt oversendt. Burde ikke dette ha blitt gjort, i en situasjon som departementet selv betegner som «ekstraordinær»?

– Da bringes man over i en situasjon hvor Spesialenheten blir kontrollmyndighetene. Det er ikke vårt mandat, sier han.

HAR TILTRO: Leder for Spesialenheten, Jan Egil Presthus, stoler på politimesternes skjønnsmessige vurderinger. Foto: Terje Bringedal , VG

Tidligere i sommer ble et vådeskudd som ble avfyrt på Lillestrøm politistasjon aldri meldt inn. Spesialenheten mente riktignok på det tidspunktet at det burde vært gjort.

De fikk da støtte av Riksadvokatens førsteadvokat Kjerstin A. Kvande.

– Dersom et skudd løsnes uten at det er meningen, vil det som hovedregel være grunnlag for å undersøke om det foreligger uaktsom overtredelse av straffeloven, sa hun da.

Robert Mood: Reagerer på politiets bevæpning

Dette betyr implisitt at politimestere skal rapportere vådeskudd til Spesialenheten, så de kan finne ut om noe straffbart har skjedd.

Det er derimot ingen konkrete krav i form av en nedfelt lov til at dette gjøres.

Selv ikke etter at justisminister Anders Anundsen (Frp) så seg nødt til å endre rapporteringsplikten for vådeskudd i august.

Saken fortsetter under bildet.

STILLER SPØRSMÅL: Nestleder i justiskomiteén, Kjell Ingolf Ropstad (KrF), ønsker svar på hvorfor det ikke er noen automatikk i at politimestere varsler Spesialenheten om vådeskudd. Foto: Vidar Ruud , NTB scanpix

– Alt bør bli innrapportert

I den nye våpeninstruksen fra Anundsen skal nå politimestere rapportere om vådeskudd til Politidirektoratet, og Politidirektoratet rapportere videre til Justis- og Beredskapsdepartementet.

Som svar på Ropstads skriftlige spørsmål, meddelte justisminister Anders Anundsen imidlertid:

«Vådeskudd er sannsynligvis registrert ulikt i ulike politidistrikt, og det er politimesteren som vurderer om et vådeskudd skal meldes til Spesialenheten for politisaker eller ikke».

Les også: Anundsen forlenger politibevæpningen

Nestleder i justiskomiteén, Kjell Ingolf Ropstad (KrF), mener dette er problematisk.

– Poenget må være at alle saker blir innrapportert, og at det ikke bør være opp til politidistriktene selv å bedømme hvorvidt en hendelse er en overtredelse av straffeloven, eller ikke, sier Ropstad.

Han ønsker å få svar på hvorfor varslingen til Spesialenheten ikke er en del av endringen i rapporteringsplikten av vådeskudd som Anundsen har gått inn for.

– Hva spiller den nye lovendringen for rolle, hvis ikke Spesialenheten, som bedømmer alle vådeskuddsaker, ikke får tilsendt alle tilfellene. Hvorfor er det ikke noen automatikk i politimesternes varsling til Spesialenheten, spør Krf-politikeren.

Justisdepartementet: – Ønsker mer sentral kontroll

Statssekretær Vidar Brein-Karlsen (Frp) sier til VG at han stusser på Ropstads uttalelser når han refererer til flere av vådeskudd-episodene den siste tiden.

– Den endringen som ble gjort kom i sommer. Ropstad snakker om den som om den gjelder for alle vådeskuddene som har kommet siden den midlertidige bevæpningen ble innført, og da blir det litt rotete, sier Brein-Karlsen.

Han mener fokuset på vådeskudd har ført til at justisministeren tok et grep som fører til at alle slike hendelser nå skal rapporteres inn.

– Det vi har sett er en praksis hvor distriktene og politimestrene skal bedømme om det har skjedd noe straffbart eller om det er en HMS-sak. Vi ønsker mer sentral kontroll på dette – det er vi enige om. Det andre er at, ved å innføre denne registreringsordningen, så sender vi et stort signal til politidistriktene om at dette er noe vi har et fokus på, for å unngå flere vådeskudd.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder