EKSTREMT: Menneskerettsadvokat Petr Hnatik og divisjonssjef Michael Neurauter i Europarådets torturkomité sier saken fra Gaustad sykehus er svært uvanlig i europeisk sammenheng.

EKSTREMT: Menneskerettsadvokat Petr Hnatik og divisjonssjef Michael Neurauter i Europarådets torturkomité sier saken fra Gaustad sykehus er svært uvanlig i europeisk sammenheng. Foto: Jørgen Braastad , VG

Europarådets torturkomité: – Ikke hørt om liknende sak i nyere tid

STRASBOURG (VG) De europeiske menneskerettstoppene i Strasbourg beskriver saken til den norske kvinnen på Gaustad som ekstremt eksepsjonell.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

– Det er vanskelig å forestille seg hvor dyptgripende det er å legge en person i belter, å frata en person retten til å gå på toalettet og dusje alene eller muligheten til å snu seg i sengen, sier divisjonsleder Michael Neurauter ved sekretariatet i Den europeiske komiteen for forebygging av tortur (CPT).

– Nettopp derfor er det viktig at det er aller siste utvei og at det skjer over så korte tidsrom som mulig. Et par dager er lang tid under slike forhold, sier han.

VG har møtt flere av Europas fremste menneskerettsarbeidere i Strasbourg, og presentert saken til kvinnen i 30-årene som er tvangsinnlagt på Gaustad sykehus ved Oslo universitetssykehus.

Kvinnen har vært beltelagt hele eller deler av døgnet de siste to årene. Begrunnelsen er alvorlig og livstruende selvskading.

– Det er en ekstremt eksepsjonell sak. En pasient som er i remmer hver natt og store deler av døgnet, er heldigvis veldig uvanlig ved psykiatriske institusjoner i Europa. Jeg kan faktisk ikke huske å ha hørt om en lignende sak i nyere tid, sier Neurauter.

Strider mot menneskerettighetene

Forrige gang torturkomiteen gjorde tilsyn i Norge var i 2011, og de oppfordret Norge til å forsikre seg om at «bruken av mekaniske tvangsmidler som transportbelter, brukes så kort tid som mulig og at alle alternative løsninger for særlig vanskelige pasienter er forsøkt».

Les også: Norge trosser Europarådet - vil ikke slutte med reiming i fengsler

– Enhver bruk av mekaniske tvangsmiddel strider mot menneskerettighetene om umenneskelig behandling. Det betyr ikke at det alltid vil være ulovlig. Det er tilfeller hvor man av hensyn til andres sikkerhet – eller som i saken dere belyser – av hensyn til pasientens liv og helse, vil kunne bruke mekaniske tvangsmidler innenfor loven, understreker CPT-administrator Petr Hnatik.

– Men hva gjør man når pasienten bruker friheten til å skade seg selv alvorlig?

– Det skaper et stort etisk dilemma som kanskje ikke er regulert av loven. Retten til å si nei er et prinsipp, men det er også retten til et liv og myndighetenes ansvar for å sørge for et trygt miljø for personer som er utsatt for frihetsberøvelse, sier Hnatik.

INSPEKTØRER: Petr Hnatik (til venstre) og Michael Neurauter hos Torturkomiteen i Strasbourg reiser Europa rundt for å sjekke fengsler og institusjoner som utsetter folk for frihetsberøvelse. Foto: Jørgen Braastad , VG

– Finnes det situasjoner der tvangen blir så omfattende, at det er bedre for pasienten å dø enn å leve videre?

– Man skal ikke komme dit. Men i ytterste konsekvens blir det et etisk spørsmål. Vi ser det under sultestreiker der noen krever at de innsatte blir tvangsforet, mens andre mener de må ha rett til å dø om de ønsker det. I CPT tar vi ikke stilling til svaret, men dersom den innsatte tvangsfores, skal det skje på humant vis, sier Hnatik.

De understreker at fordi tvangsmidlene som brukes er så inngripende, er det viktig at de evalueres jevnlig og at det skjer jevnlige forsøk på å redusere bruken.

Ifølge kvinnens psykiater Gunnar Henden hadde sykehuset snudd hver stein før belteregimet ble innført vinteren 2014.

Da hadde kvinnen påført seg et sår som var så dypt at det var en akutt fare for at hun kunne få en livstruende infeksjon.

Målet er nå å sakte føre henne ut av beltene igjen.

– Påfører alvorlig skade

EKSPERT: Lucja Miara er visepresident i European human rights association og har mange års erfaring som menneskerettsadvokat ved domstolen i Strasbourg. Foto: Mona Grivi Norman , VG

Den europeiske konvensjonen for menneskerettigheter fastslår at «ingen skal utsettes for tortur eller umenneskelig behandling eller straff». Samtidig er retten til liv en av de fundamentale rettighetene i konvensjonen.

– For meg høres det ut som om denne saken har elementer som kan være brudd på menneskerettighetene, men det er umulig å slå fast uten å ha alle fakta i saken, sier advokat Lucja Miara.

Hun er visepresident i European Human Rights Association og har mange års erfaring som menneskerettsadvokat ved domstolen i Strasbourg.

– Saken dere beskriver er ekspesjonell, og det er liten tvil om at kvinnen opplever noe som påfører henne alvorlig skade. Men retten til liv er viktig, og i saker hvor staten bruker fysiske tvangsmidler for å redde liv, kan det likevel være rettferdiggjort og lovlig, sier Miara.

– Ekstremt inngripende

– Psykiatrien er et av de vanskeligste feltene for menneskerettsdomstolen fordi svaret på hva som er umenneskelig behandling og hva som er nødvendig for å redde liv, kan være i konflikt.

Laurence Lwoff leder enheten for bioetikk i Europarådet. Nylig skrev hun på et utkast i tilleggsprotokollen til Konvensjonen for menneskerettigheter og bioetikk for personer med mentale sykdommer.

ETIKK: Bioetikk-leder Laurence Lwoff i Europarådet sier at all bruk av tvang og tvangsmidler strider mot menneskers rett til frihet. Foto: Jørgen Braastad , VG

– Retten til samtykke er et fundamentalt prinsipp, og når noen er tvangsinnlagt vil det alltid stride mot retten til frihet og autonomi (selvbestemmelsesrett red. anm.) for den involverte. Samtidig har helsepersonell plikt til å beskytte liv. Det går også på det menneskelige planet – om du ser en person som ønsker å hoppe utenfor en bro vil du forsøke å stanse dem. Du vil ikke da si «jeg burde ikke blande meg, jeg må respektere deres autonomi», sier Lwoff til VG.

– Og når pasienten heller vil dø enn å leve under et tvangsregime?

– Det er ekstremt kompleks og vanskelig. Denne typen tvangsmidler er ekstremt inngripende, og valget om å gå ta det i bruk, må vurderes nøye og følges og evalueres tett. Alt må gjøres for å unngå en slik bruk, sier Lwoff.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder