MILJØVENNLIG: Reker får 3,2 poeng på kåringen av Norges grønneste mat. Sjømat er mer miljøvennlig enn kjøtt- og de fleste meieriprodukter, ifølge en ny rapport fra Framtiden i våre hender. Foto: Sara Johannessen VG

Ny rapport: Spis reker og jordbær med god miljøsamvittighet

Er du glad i gulrøtter, reker og norske jordbær? Da kan du ha god samvittighet i sommer. En ny rapport fra Framtiden i våre hender kårer Norges grønneste mat.

  • Eirik Tufteland Kroken

Artikkelen er over tre år gammel

Hodekål, gulrot, kinakål og blomkål er de desidert mest klimavennlige produktene i butikken.

Men også sommerfavoritter som reker, tomater og jordbær skårer høyt når Norges grønneste mat kåres.

Heller ikke kylling og svinekjøtt kommer dårlig ut i studien som tar for seg 53 av matvarene nordmenn er mest glad i.

– Det er ikke slik at folk må leve på bare kål – her er det mange produkter som kommer godt ut. Viltfanget sjømat er for eksempel et godt alternativ, sier Håkon Lindahl, som er fagsjef for klima- og miljøavdelingen i Framtiden i våre hender.

Klima og miljø: Jordas temperatur når nye høyder

Ku- og oksekjøtt på sisteplass

Han er forfatteren bak rapporten som altså tar for seg hvor mye matproduksjonen belaster miljøet.

Ved å beregne hvilke matvarer som produseres med lavest klimagassutslipp, hvilke matvarer som har minst vannforbruk og krever minst areal å produsere, gir studien produktene poeng fra 0 til 4.

På siste plass med 0,0 poeng er storfekjøtt, like over er fårekjøtt og smør med 0,2 og gulost med 0,6 poeng.

Svin- og kyllingkjøtt kommer derimot bedre ut på klimamålingene med 1,0 og 1,6 poeng.

– Grunnen til at smør og gulost kommer dårlig ut, er at det trengs mange liter melk for å produsere en kilo ost eller smør. Grovt anslått går det med 10 liter melk på en kilo ost, og 20 liter melk på en kilo smør, sier Lindahl.

Erna om norske kyr: – De promper for mye

Går i riktig retning

MÅ LEGGE OM: Håkon Lindahl er fagsjef i klima- og miljøavdelingen i Framtiden i våre hender og er forfatter av rapporten «Norges grønneste mat». For å kunne fø en voksende befolkning uten å øke klimagassutslippene, må vestlige land legge om kostholdet, ifølge rapporten. Foto: Jon Skille Amund/Framtiden i våre hender

– Sunn mat er miljøvennlig mat, forteller Lindahl.

Det bekrefter også rapporten, som viser at det er en sammenheng mellom det som er helsevennlig mat og det som er miljøvennlig. Villfanget fisk og sjømat er mer miljøvennlig enn kjøtt og meieriprodukter.

Forfatteren mener kunnskap om klima allerede har fått kjøttproduksjonen til å gå ned.

– Vi ser at det har stagnert i mange land. Folk er mer bevisst på klimaproblemet. I tillegg har tilbudet av vegetarmat gått opp og kan erstatte kjøttmiddagen en eller to eller tre dager i uken.

– Må vi slutte å spise kjøtt for å snu klimakrisen?

– Ikke nødvendigvis. Det går fint å ha noe kjøtt i et bærekraftig forbruk. Vi må spise mer sjømat, mer plantekost og mindre kjøtt. Da er vi på sporet av et godt forbruk. Alle trenger ikke bli vegetarianere for å redde verden.

Så du? Uenighet om rapport om økologisk jordbruk

CICERO: – Hele verdikjeden må med

Biolog og seniorforsker ved CICERO Senter for klimaforskning, Bob van Oort, synes rapporten gjør et godt forsøk på å ta opp bærekraft og mat utover klimapåvirkningene.

GIR RIKTIG BILDE: Klimaforsker Bob van Oort synes rapporten om den grønneste maten er riktig i det store bildet, men mener at man burde ta med mer enn produksjonsfasen når man kårer hvilken mat som er grønnest. Foto:

Men han mener det er flere detaljer i rapporten hvor Framtiden i våre hender er for generaliserende.

– De ser mest på produksjonsdelen av matverdikjeden, og tar i liten grad med seg det som skjer med mat etter det forlater gården. Det er meget vanskelig og ofte feil å sammenligne i hvert fall klimautslipp relatert til forskjellige matvarer når de ikke kommer fra en og samme studie, sier han.

Selv har van Oort forsket på hvordan produksjonen av mat i Norge kan endres til å bli mer bærekraftig og hva som må til for å produsere mer miljøvennlig mat. Han har også publisert en forskningsartikkel om klimafotavtrykk for kjøtt-, melk og meieriprodukter i Norge.

Han understreker at det ikke bare handler om produksjon, men at hele verdikjeden spiller en rolle, både når det gjelder klima og bærekraft.

– Alle aktører må ta del i å minske utslippene og forbedre bærekraften av mat – produsenter, matindustrien, grossister og supermarkeder, konsumenter og politikere. De må jobbe sammen på alt, ikke bare deler av kjeden, sier han.

Så du denne? Nå kan Norge eksportere økologisk laks til EU-land

For lite plass til jordbruk

– Tidligere rapporter om matproduksjon og miljøspørsmålet har hovedsakelig fokusert på klimagassutslipp, ifølge Lindahl.

Når rapporten fra Framtiden i våre hender inkluderer i tillegg vannforbruk og arealbehov, hevder de at hovedbildet er det samme – kjøtt kommer dårlig ut mens sjømat, korn, frukt og grønnsaker stort sett kommer godt ut.

– Det trengs mye mer enn ett kilo korn for å produsere ett kilo kjøtt. Dersom vi hadde spist kornet direkte, hadde vi beslaglagt mindre jordbruksareal, forteller Lindahl.

Ifølge ham er det for lite jordbruksareal i verden.

– Det er omtrent 2 dekar tilgjengelig for hver verdensborger i året. Nordmenn bruker omtrent 3. Dette er ikke bærekraftig, vi har ikke plass til at alle spiser like mye som nordmenn.

Leste du? Maktkampen bak Trumps klimaexit

Må tenke på vannforbruk

Også vannforbruk til produksjon av mat er tatt med.

– I Norge er ikke vannforbruk et stort problem. Men en god del av vannet som brukes til jordbruk i andre land, importeres eller tappes av grunnvannet for å dekke jordbruket.

Mer om

  1. Klima
  2. Kostholdsråd

Flere artikler

  1. Kjøttbransje-topper reagerer på ny kostholds-rapport: – Ikke mulig

  2. Burde man egentlig kutte ut kjøtt?

  3. Pluss content

    Den store veganerguiden

  4. Pluss content

    10 gode råd for et kosthold som tar vare på både kloden og helsen din

  5. Norge på topp og bunn i barneliste

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder