Elever for lite utholdende

Fullfører ikke krevende oppgaver

HOLDER UT: De tre tiendeklassingene Erlend Bøgseth Aunbakk (16), Emma Rapp (15) og Kristine Stensvold Rundtom (16) gir som regel ikke opp før de har løst skoleoppgavene. Men de tre innrømmer at de sliter litt mer enn vanlig med henholdsvis naturfag, fransk og matte.

Ny PISA-rapport: Mange norske elever gir opp for lett

Mange norske elever gir opp for lett når de skal løse krevende regnestykker og skoleoppgaver. Sammenlignet med elever i andre land presterer lite utholdende norske elever enda dårligere enn de som ikke gir opp så lett.

  • Frank Ertesvåg

Artikkelen er over seks år gammel

Det viser en egen fokus-undersøkelse fra OECD. Undersøkelsen inneholder analyser av den omfattende PISA-studien. Der går det frem hvilken sammenheng det er mellom egenskaper som motivasjon og utholdenhet og elevenes resultater i matematikk.

Undersøkelsen viser at dess mer utholdende elevene er, dess bedre skår oppnår elevene i Pisa. Det er i snitt 20 poengs forskjell mellom elever med lav og høy utholdenhet. Det tilsvarer nesten et halvt skoleår.

Den siste PISA-rapporten som ble publisert i desember i fjor, viste at norske 15- og 16-åringer hadde blitt svakere i matte og naturfag siden 2009.

Stort sprik i Norge og Kina

OECD påpeker at sammenhengen mellom store sprik i elevenes utholdenhet og svake resultater i matte er særlig sterk for elever fra Norge, Finland, Kina, New Zealand og Sør-Korea.

MYE Å FULLFØRE: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) har selv en del han skal ha fullført før han går ut i pappapermisjon til sommeren. FOTO: NILS BJÅLAND/VG

I disse landene er det over 30 prosent forskjell mellom elever med lav og høy grad av utholdenhet, viser fokus-undersøkelsen.

I undersøkelsen fremheves det spesielt at norske elever skårer lavere på utholdenhet enn OECD-snittet. De utsetter vanskelige oppgaver i større grad enn OECD-snittet. Og de «gir lett opp» når de får bryne seg på en vanskelig oppgave.

Det er også færre elever i Norge enn i OECD-landene som svarer at de gjør mer enn det som er forventet av dem. Og det er færre norske elever som fortsetter å arbeide med oppgaver til alt er perfekt.

Går ikke alltid som en lek

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) minner om at læring og løsing av oppgaver slett ikke alltid skal gå som en lek.

- Denne undersøkelsen tyder på at for mange norske elever gir for raskt opp. Det er viktig at skolen også lærer barn og unge at det å lære ikke alltid kommer av seg selv, man må anstrenge seg også, sier Røe Isaksen til VG.

Kanskje henger det igjen litt av tankegangen om at læring bare skulle skje gjennom at elevene selv valgte hva de var interessert i og forfulgte det, antyder skolestatsråden.

Bør ha høye forventninger

- Bør lærerne pushe hardere på for at elevene skal anstrenge seg mer?

- Det er viktig for lærerne at de har høye forventninger til elevene, og at de setter høye, men overkommelige mål. Det er ikke bare viktig for elevene som sliter i et fag, men også for de andre, svarer Røe Isaksen.

Han kan ikke gi noe klart svar på hvorfor norsk skole fremhever seg med mange elever som oppgir at de er lite utholdende. Men kunnskapsministeren ser ikke bort fra at elevene i for liten grad har møtt krav på skolen.

- Vi vet ikke helt hvorfor det er sånn. Det kan ha noe med at vi i flere tiår hadde en skole der høye forventninger til hver enkelt elev ble satt i baksetet. Det ble dyttet til side til fordel for andre ting. Den kulturen er i endring, men kan hende det henger noe igjen der, sier Røe Isaksen til VG.

Slet med tysk grammatikk

Selv har han to lærerforeldre som tidlig ga ham klarhet i at skole og læring er viktig.

Men også en skolestatsråd måtte slite litt ekstra i noen fag da han var elev.

- Jeg hadde noen fag som jeg slet mer med enn andre. For eksempel tysk grammatikk og nynorske verb. Jeg hadde heldigvis lærere på skolen som stimulerte meg og i tillegg var klare på at det ikke var noen snarvei, men at det må pugging og hardt arbeid til, beskriver Røe Isaksen.

Tilhenger av lekser

Han tror på en tydelig struktur og effektiv klasseledelse i klasserommet.

- Det er viktig at læreren er sjefen i klasserommet, og er tydelig. Lærerne skal vite at de har en venn av tydelig klasseledelse i departementet. De må ha høye forventinger til at elevene skal lære. I tillegg må elevene også gå i seg selv, planlegge og strukturere sin egen hverdag. Og elevenes foreldre må ha høye, men realistiske forventninger til barna sine, sier han.

- Hva tenker du om lekser for elever med lav utholdenhet?

- Forskningen på lekser spriker veldig. Men jeg er tilhenger av lekser. Det krever litt selvdisiplin en solfylt ettermiddag å gjøre leksene skikkelig fremfor å gå ut og spille fotball, svarer Røe Isaksen.

Gir ikke så lett opp

Tiendeklassingene Erlend Bøgseth Aunbakk (16), Emma Rapp (15) og Kristine Stensvold Rundtom (16) er jevnaldringer med de over 500.000 elevene verden rundt som deltok i PISA-testene.

Ingen av de tre avgangselevene på Kjeller skole føler seg hjemme i gruppen elever som lett gir opp.

Men de ser samme tendens på sin skole som på landsbasis.

Emma Rapp mener en del elever kan surre rundt og sluntre unna uten at det får noen følger for dem.

- Lærerne burde bli strengere med innleveringsfrister og lekser. Det bør få konsekvenser dersom elevene ikke gjør det de skal gjøre. Nå er det bare å droppe skolen en dag eller få utsatt innlevering uten at det får konsekvens. De som gjør det får knapt en anmerkning, er mitt inntrykk, sier Emma til VG.

Kan hoppe over

Medelev Erlend Aunbakk innrømmer at han ikke alltid sliter seg gjennom krevende naturfagoppgaver.

- Dersom jeg sitter bom fast, hopper jeg over den oppgaven - og tar den igjen den igjen senere. Jeg leter i lærebøkene etter oppskrifter på hvordan det skal gjøres. Dersom jeg fortsatt ikke klarer leksen, må jeg spørre læreren på skolen, sier Erlend. Men det skal litt til at han gir seg.

Emma sliter mest med fransken.

- Jeg har to søstre som hjelper meg hjemme. Jeg gir ikke så lett opp i matte. Men i fransk sliter jeg mer. Jeg synes det er vanskelig, og jeg kunne ha fulgt bedre med i faget de to første årene, så nå sliter jeg veldig. Men det er jo bare å pugge.

- Orker du å pugge?

- Ikke alltid. Hvis jeg ikke gidder å gjøre fransk, kan det hende at jeg starter på en engelsk fremføring, noe jeg mestrer bedre.

- Jeg øver alltid hvis jeg har tenkt meg det, men det er ikke alltid det blir så lenge. Men fransk er det verste faget mitt, legger hun til.

Kristine er veldig tilfreds med at hun har så mange hun kan spørre hjemme.

- Jeg fullfører som regel det jeg har bestemt meg for å fullføre. Jeg har mange i familien, og tanter og onkler som kan hjelpe meg hvis jeg står fast. Jeg planlegger ikke noen bestemt tid til skolearbeidet, men jeg er ferdig når jeg er ferdig, sier hun.

Høye forventninger

Alle tre opplever at foreldrene deres forventer at de fullfører både oppgaver og lekser - og gjør det bra på skolen. Men Emma synes det kan bli litt vel høye forventninger.

- Jeg synes de har for høye forventninger. De vil helst ha seksere i alt. Jeg gjorde det ganske bra i åttende, men gadd litt mindre i niende. Slik at nå i tiende ligger jeg litt etter - og får dårligere karakterer enn det mamma og pappa forventer. Jeg synes de forventer for mye, sier hun til VG.

- De vet vel at du kan - basert på karakterkortet i åttende?

- Ja, men jeg synes de har urealistiske forventninger. Det er slett ikke mange som får bare seksere i tiende. Jeg blir kjempestresset av dette, det finnes en grense for hva man kan forvente, svarer Emma Rapp.

Rektor Øyvind Rundtom på Kjeller skole tror imidlertid det kun er av det gode at foreldre har forventninger og følger med på barnas skolearbeid og utvikling.

- Ja, det er viktig at foreldrene viser at de har forventninger. De må ikke tro at en ungdom klarer alt selv. Også foreldrene - i tillegg til læreren må være tett på eleven. Far og mor trenger ikke nødvendigvis hjelpe til med å løse oppgaver, men de kan legge til rette, være til stede og vise at de bryr seg, sier Rundtom.

Han kan forstå at noen elever reagerer på at det tilsynelatende ikke får noen følger at noen elever sluntrer unna og ikke respekterer innleveringsfrister.

- Det er nok ikke alltid vi informerer bredt om konsekvensene dette får. Men vi gir tilbakemeldinger og anmerkninger. Dette kan også få følger for elevenes karakterer, minner rektoren om.

Les også

Mer om

  1. Skole og utdanning

Flere artikler

  1. Advarer Arbeiderpartiet mot å droppe hjemmeleksene

  2. Debatt: Usaklig VG-leder

  3. Lekser på skolen ble redningen for Benjamin (12)

  4. Slik blir elevene stresset på skolen

  5. Mange elever får ikke arbeidsro

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder