DØMT TIL AVLIVNING: Fire år gamle Bamse forårsaket et risp på armen til en nabo. Politiet vedtok avlivning. Nå kjemper eierne for Bamses liv med dyrevernere og Norsk Kennel Klub i ryggen. Foto: Privat,

Kjemper for at Bamse skal få leve

Forårsaket kutt på armen til turist – dømt til avlivning

Et kutt på en underarm betyr dødsdom for den fire år
gamle familiehunden Bamse i Viksdalen i Sogn og Fjordane. Nå kjemper eierne i rettssystemet for å redde hundens liv.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

KJEMPER FOR BAMSE: Sissel-Karin og Lars Anton Kleiven går nå til lagmannsretten for å sette søkelyset på hunders rettsvern. Foto: Privat,

Eierne, Sissel-Karin (44) og Lars Anton Kleiven (49) i Viksdalen i Sogn og Fjordane, skaffet seg den kraftige hunden for tre år siden. Bamse er en blanding av rottweiler og schæfer. Kraftpluggen ble raskt et kjært medlem av familien, ikke minst for Lars Anton, som går hele dagene alene som gårdbruker.

Men verden raste sammen etter en episode like utenfor huset 18. august 2013, da en hyttenabo – en tysk statsborger som bor fast der om sommeren – kom forbi akkurat da Sissel luftet Bamse.

LES OGSÅ: Ulv får leve etter sauedrap

Kutt på armen

Hyttenaboen mener at hunden uprovosert hoppet opp på ham, og bet ham i underarmen. I retten framholdt Regjeringsadvokatens representant, advokat Kristin Isdal Selmer, at eieren, som holdt Bamse i bånd, mistet kontrollen over hunden:

Bamse angrep naboen og bet seg fast i armen hans. Angrepet var uprovosert. Angrepet fant sted på riksvegen, ikke inne på saksøkernes eiendom. Naboen ble påført en ikke ubetydelig skade, og han har fortsatt arr etter hendelsen, framholdt Isdal Selmer, og hevdet at hendelsen har skapt frykt for hunder hos naboekteparet.

LITT SCHÆFER, LITT ROTTWEILER: Bamse er en blanding av rottweiler og schæfer. Den gjennomførte testbanen for egnethet for blanet annet politi- og redningshunder, og viste ingen tegn på aggressivitet. Foto: Privat,

Sissel-Karin, som holdt hunden i bånd, avviser dette.

Hun kan ikke si akkurat hva som skjedde, men mener at naboen viftet med armene for å få hunden unna, og at Bamse oppfattet dette som oppfordring til lek, og hoppet opp.

LES OGSÅ: Demonstrasjoner etter løvedrap

– Bamse har aldri møtt noen direkte som har blitt redde. Han har aldri vært innblandet i noen episode hverken før eller etterpå. Han har vært med oss på mange turer rundt om i landet både på camping og annet, og det har kun vært positivt, sier Sissel-Karin.

LES OGSÅ: Her er Hundeloven

Tingretten skriver at skaden ikke er forenlig med at Bamse skal ha bitt seg fast i naboens underarm, men at det var tale om et fem centimeter langt kutt, som ikke ble sydd. Retten skriver at det ikke var merke fra tenner på den andre siden av armen.

«Retten finner det imidlertid overveiende sannsynlig at Bamse påførte NN kuttet enten helt i starten av angrepet eller i forbindelse med at NN forsvarte seg mot Bamses angrep. At det ikke er tale om et bitt ut fra vanlig språklig forståelse, kan etter rettes syn ikke anses å være av avgjørende betydning», skriver tingretten i dommen.

Vedtok avlivning

Naboen anmeldte forholdet til politiet, og politiet vedtok avlivning av hunden i medhold av hundeloven. Sissel og Lars Anton klaget på dette, men Politidirektoratet avviste klagen. Så gikk de til sivil sak, men tapte i Fjordane tingrett, på tross av at retten finner det uklart hvordan skaden oppsto – bortsett av at det ikke fremstår som et bitt. Likevel er dommen nådeløs mot Bamse:

– Retten finner det at angrepet fra Bamse representerte en ikke ubetydelig fare. Det vises til at Bamse er en kraftig hund – blanding av schæfer og rottweiler – og har et kraftig bitt. Bamse har således stort skadepotensial, skriver tingrettsdommer Olav Kjetil Moe i sin dom.

LES OGSÅ: Politihund fikk leve etter bitt

Skapte utrygghet

Han legger også vekt på den utrygghetsfølelse Bamse skal ha skapt i Viksdalen og nærliggende områder. Også en annen nabo hevdet i retten at hun følte seg utrygg overfor hunden.

Dommen avviser en test familien har fått utført hos den anerkjente hundeeksperten

INGEN RISIKO: Hundeekspert og mangeårig hundeinstruktør i Forsvaret, Terje Østlie (63) gikk god for Bamse. Foto: Østlie Hundesenter,

Terje Østlie, som mente at Bamse var «nervefast, med normale funksjoner, og ikke utgjør noen risiko i fremtiden».

– Testen hos Østlie var helt avgjørende for vår del. Hadde ikke den vært så klar på at Bamse var ufarlig, ville den blitt avlivet uten videre, og uten noe søksmål, fastslår Lars-Anton.

– Vi kjemper nå videre, men vi blir behandlet nærmest som kriminelle. Hunden ble i vinter uten forvarsel fjernet fra kennelen vi hadde plassert den på, og vi får ikke vite hvor den er, sier Sissel-Karin til VG.

Politidirektoratet kan ikke si noe om hvor Bamse befinner seg.

– Ettersom saken skal for retten, finner ikke Politidirektoratet å kunne kommentere saken, sier Kåre Magnar Hansen i Politidirektoratet.

Sissel-Karin arbeider som hjemmehjelp i kommunen, mannen er heltidsbonde. Paret har tre voksne barn.

– Ingen av oss har så mye som en trafikkbot, sier hun.

Hun har nå fått hjelp til å opprette en Facebook-gruppe til støtte for Bamses kamp, og siden hadde fredag kveld over 19.000 liker-klikk.

Må bevise uskyld

Saken kommer opp i Gulating lagmannsrett 20. august. Motparten er Regjeringsadvokaten, og her bekrefter advokat Arne Johan Dahl at han kommer til å hevde at tingrettens dom var korrekt:

– Vi mener at beslutningen om avlivning er riktig, og kommer til å prosedere på at tingrettens dom, hvor vi blir frifunnet, er riktig dom, sier han til VG.

MOTSATT RETTSPRAKSIS: - Hundeloven behandler hunder som om de ikke har verdi i det hele tatt, sier leder Siri Martinsen i dyrevernorganisasjonen NOAH. Foto: Bente Isefjær/NOAH,

I den kommende rettssaken har blant annet har dyrevernsorganisasjonen NOAH tilbudt seg å vitne:

– Vår oppfatning er at avlivningsvedtak gjøres vilkårlig, og at mildere reaksjoner som pålegg om sikring sjelden benyttes. Vi følger Bamse-saken tett, og vil bruke den i vår kamp for å endre hundeloven. Husk at hundeloven åpner for en motsatt rettspraksis av den vi er vant til. Loven behandler hunder som om de ikke har verdi i det hele tatt. Hundeloven er problematisk i den forstand at den lar all tvil i slike saker kommer den påstått fornærmede til gode – mens hunden eller hundeeierne må bevise sin uskyld. Det holder altså for en person for eksempel å hevde en subjektiv utrygghetsfølelse, så vil dette bli vektlagt av retten mer enn det tap av hunden – et familiemedlem – utgjør for eierne, sier NOAH-leder og veterinær Siri Martinsen til VG.

Behandles forskjellig

Utfallet i saker hvor hunder har angrepet mennesker og dyr varierer. VG har samlet et knippe eksempler:

Politihunden «Pelle» fikk leve:

Politihunden som bet av en del av skulderen til den da seks år gamle Naomi i 2013, slapp å bøte med livet.

Skadene hun fikk var så alvorlige at Søndre Buskerud politidistrikt og Politidirektoratet bestemte at politihunden skulle avlives.

I fjor erkjente Oslo tingrett vedtaket ugyldig. «Ut fra at retten mener at det er praktisk mulig og forsvarlig å omplassere Pelle, finner den at han ikke skal avlives», skriver retten.

– For oss hjelper det ikke at den er i et annet nabolag. Naomi kunne blitt drept om ikke naboer kom til og fikk henne løs, sa Naomis mor, May Linda Funkner, til VG i oktober.

STORT SÅR: Schæferen gjorde et kraftig hogg på Ann-Kristin Bjerknes’ legg i 2011. Hun fikk infeksjon i såret, og måtte gjennom tre operasjoner. Foto:privat,

Schæferen som angrep Ann-Kristin ble avlivet:

Ann-Kristin Bjerknes ble skambitt av en schæferhund i 2011. Hun kom i mellom da border collien «Fant» ble angrepet av en schæfer i Bergen. Hunden bet seg fast i leggen på Bjerknes.

Bjerknes måtte gjennom tre operasjoner etter angrepet. Eieren av hunden ble dømt for brudd på hundeloven, og gikk frivillig med på at hunden skulle avlives.

– Hunden var ikke dressert. Jeg skulle ønske det ikke skjedde, men når eierne selv sa de ikke klarte å få kontroll på den, var det riktig avgjørelse. Men det skal ikke være bare-bare å avlive en hund, påpeker Bjerknes.

Hunden «Higgins» ble benådet:

I 2010 ble schæferen Higgins dømt til avlivning i Follo tingrett, etter å ha bitt en dachs over nakken. Dachsen måtte sy sju sting.

Matmor Linda Engen kjempet i tre år for livet til Higgins. Hun brukte over 200 000 kroner på ankesaken.

BESTEVENNER: Linda Enger og schæferhunden Higgins var uatskillelige. – Han var som ungen min. Jeg kunne endelig få livet tilbake da Higgins fikk leve, sier hun. Foto:Roger Neumann,VG

I 2012 omgjorde Politidirektoratet vedtaket, og benådet hunden. Da var hunden blitt utredet, og det ble kjent at Higgins – som jobbet som tjenestehund, ikke var aggressiv.

– Det var tre forferdelige år. Det tok mye tid og tårer. Det betød alt at han ble benådet, sier Enger til VG.

– Det var en stor og tidkrevende prosess. Ingen tok saken alvorlig, det var jo «bare en hund», sier hun.

Hunder angrep familie – begge måtte avlives:

ANGREP FAMILIE: Denne hunden angrep en to år gammel gutt i Mandal. Guttens mor og onkel ble også skambitt av de totalt to hundene som angrep familiemedlemmene. Foto:Petter Emil Wikøren,VG

I 2012 ble en familie angrepet av to hunder på en lekeplass i Mandal. Den ene hunden angrep en to år gammel gutt, og da guttens mor forsøkte å beskytte toåringen, ble hun skambitt av hundene. Guttens onkel ble også bitt av hundene.

Eieren ble i Kristiansand tingrett dømt for brudd på hundeloven, og begge hundene måtte avlives som følge av angrepet.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder