OVERGREP: Sivile menn drept av SS-soldater på Østfronten under andre verdenskrig. Rundt 300 norske frontkjempere deltok i de tyske avdelingene ved invasjonen.
OVERGREP: Sivile menn drept av SS-soldater på Østfronten under andre verdenskrig. Rundt 300 norske frontkjempere deltok i de tyske avdelingene ved invasjonen. Foto:Scanpix,NTB scanpix

Forskere: – Norske frontkjempere deltok i folkemord

Men norske krigsforbytere vil ikke kunne straffeforfølges i Norge

INNENRIKS

Frontkjemperne var delaktige i avdelinger som begikk rene
massakrer på jøder, fastslår norske forskere. Men å tilby dusør for å innhente beviser er de skeptiske til.

Publisert: Oppdatert: 03.12.14 18:36

Verdens fremste nazijeger, Efraim Zuroff (66), er i Norge med løfter om en dusør på rundt 212.000 kroner for «verdifulle tips» om norske naziforbrytere.

– Vi vet at over 5000 nordmenn var frontkjempere i SS. Og siden dere har så høy levealder i Norge, anser jeg mulighetene for å avsløre krigsforbrytere som fortsatt er i live som gode, sier Zuroff til VG.

Og Zuroff, som har opprettet en egen hotline for tips om nazikrigsforbrytere, får støtte fra norske forskere på at norske frontkjempere deltok i avdelinger som begikk rene massakrer under blant annet invasjonen i Sovjetunionen i 1941.

Terje Emberland, forsker ved Holocaust-senteret i Oslo, ledet det statsstøttede forskningsprosjektet for å kartlegge norske frontkjemperes deltagelse i krigshandlinger langs Østfronten.

Blodrødt spor

– Det går et blodrødt spor fra massakre til massakre gjennom Ukraina etter den tyske invasjonen under «Operasjon Barbarossa» sommeren 1941, forklarer Emberland.

– Vi har dokumentert at også de norske Waffen-SS soldatene på flere nivåer var implisert i massakrer og andre grusomheter mot jøder og annen sivilbefolkning og russiske krigsfanger. Noen få av disse er trolig fortsatt i live, utdyper han.

Men han presiserer at forskning er noe helt annet enn å innhente beviser i rettslige prosesser.

– Rundt 300 norske frontkjempere deltok i den tyske invasjonsstyrken i denne perioden - av omkring 3,2 millioner soldater. Vi har likevel klart å samle inn mye dokumentasjon om de norske frivillige og hvilke grusomheter de enhetene de tjenestegjorde i var involvert i.

– Men det ekstremt vanskelig å kunne føre bevis for at enkelte navngitte norske soldater deltok i bestemte hendelser av denne karakter, sier Emberland.

– Det er heller ikke historikeres oppgave å innhente «juridiske» bevis som kan være fellende i en rettssak. Vår oppgave er å sannsynliggjøre hinsides rimelig tvil at også nordmennene deltok i slike forbrytelser og så å gjøre dette kjent for allmennheten, noe vi også har gjort både gjennom bøker, presseoppslag og radio- og TV-programmer.

– Som faghistoriker med lang erfaring fra dette feltet fremstår det å tilby en dusør for opplysninger svært fremmed og unaturlig, sier han.

Viktig at det blir kjent

Emberland understreker at han synes det er svært viktig at historien om norske Waffen-SS frivilliges deltagelse i krigsforbrytelser på Østfronten kommer fram.

– Det jeg mener er viktig, er å få gjenlevende frontkjempere til selv å fortelle sin historie. Vår erfaring er at den beste måten å få slik informasjonen er å bruke ordinære forskningsmetoder, som intervjuer, ikke ved å tilby penger, sier Emberland.

Sigurd Sørlie, ved Institutt for forsvarsstudier, har skrevet om norske frontkjempere i Waffen-SS, og særlig nordmenn som var delaktige i divisjon Wiking var involvert i krigsforbrytelser.

– En rekke kilder, og tidligere frontkjemperes egne forklaringer, sannsynliggjør at norske frontkjempere var direkte delaktige, men det er historiske beskrivelser, ikke beviser som kan brukes strafferettslig, sier Sørlie.

– Men det var utvilsomt norske frontkjempere i divisjoner som begikk massakrer på jøder og som drepte sivile. De verste massakrene var under invasjonens første fase, men Wiking-soldatene utviste også senere en ekstrem brutalitet, sier Sørlie.

Unge frontkjempere

Historiker Øystein Sørensen ved universitetet i Oslo påpeker at norske frontkjempere var svært unge under krigen, men at selv de yngste gjenlevende i dag er slutten av åttiårene.

– Det skal veldig mye til for å finne nålevende enkeltpersoner som beviselig kan knyttes til konkrete krigsforbrytelser. Man hadde trolig lyktes bedre for 30 år siden, sier Sørensen.

– Men det er klart at norske frontkjempere deltok i avdelinger som begikk krigsforbrytelser, utdyper han.

Landssvikeroppgjøret etter krigen ga frontkjemperne samlebåndsstraffer, og man avdekket i liten grad denne type forbrytelser begått langs Østfronten, forklarer Sørensen.

– Det skyldtes at man hadde få ressurser, og at fokuset var på hendelser i Norge, sier historikeren.

Kan avsløres

Forfatter og journalist Eirik Veum mener det ikke er umulig at norske nazikrigsforbrytere stadig kan avsløres.

– Noen nøyaktig kartlegging er aldri foretatt, men for noen år siden var det fortsatt noen hundre frontkjempere i live, men det er ikke alle disse som fortsatt lever. Av de gjenlevende kan det finnes flere krigsforbrytere. Vi vet jo nå for eksempel at SS-divisjonen Wiking, der mange nordmenn kjempet, var innblandet i grove krigsforbrytelser, sier Veum til VG.

I høst kom han med bok 3 i serien om «Nådeløse nordmenn», som navnga norske Gestapo-medarbeidere. I den første boken i serien, «De som falt», fokuserte han på norske frontkjempere.

- Under invasjonen gikk divisjoner fra landsby til landsby og massakrerte tusenvis av jøder. Det var også slik at sovjetiske menn og gutter ble drept av dødsskvadroner der norske frontkjempere deltok, sier Veum.

Veum synes det er interessant at arbeidet som de siste år er nedlagt av norske historikere og journalister nå fører til internasjonal oppmerksomhet.

– Det er også interessant at det nå utloves dusør for informasjon. Jeg ser at det kan være et kontroversielt tiltak å utlove penger for å gi slike følsomme opplysninger, men dette er kanskje det eneste som nå fører frem, reflekterer Veum.

Kan ikke straffes

Men norske statsborgere i Norge vil aldri kunne straffeforfølges for krigsforbrytelser begått under annen verdenskrig.

Det fastslår embetsleder Jan Glent, ved Det nasjonale statsadvokatembetet for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet, som har ansvaret for å etterforske og straffeforfølge krigsforbrytelser.

– Samtlige mulige straffbare forhold begått under andre verdenskrig ble foreldet 25 år etter slutten på andre verdenskrig, det vil si 8. mai 1970, sier Glent til VG.

– Dersom det er norske statsborgere som bor i Norge, vil det aldri være aktuelt å straffeforfølge dem eller å utlevere dem til andre land, sier Glent.

– Heller ikke en lovendring vil kunne endre dette, fordi det er grunnlovsstridig å gi nye lover tilbakevirkende kraft. Slik har det vært i flere tiår, og jeg regner med at Simon Wiesenthal-senteret er kjent med det forholdet, utdyper han.



Her kan du lese mer om