Drivstoffprisene tar knekken på rekefiskerne: − Har ropt varsku i mange år

GRIMSTAD (VG) Fisker Dagfinn Pettersen (53) har snart ikke råd til å dra på sjøen. Nå frykter han en konkursbølge i hele bransjen.

For rekefiskerne i Sør-Norge er hver time i båten en kamp for tilværelsen.

– Det ser jo mørkt ut. Vi tjener ikke penger, sukker Pettersen.

Med en bestemt hånd på rattet er kursen rettet ut mot havgapet. Fiskeren har ett mål for øye: Å få mest mulig reker per time. Er han heldig klarer han kanskje å gå i null.

– Diesel koster skjorten. Vi har ikke en sjanse.

Nå er det ikke bare naturkreftene fiskerne kjemper en hard kamp mot. I 2022 er det markedskreftene som er den tøffeste motstanderen.

Med små driftsmarginer og ingen store fiskerier å bytte til, er kystrekefiskerne i Sør-Norge ekstra utsatt. Drivstoff er den desidert største utgiften.

Forrige måned brukte Pettersen rundt 500.000 kroner kun på diesel. Fangsten han fikk tilsvarte en verdi av 800.000 kroner. Overskuddet rekker knapt til å dekke av alt av utstyr, høye avgifter og ikke minst lønn til fire ansatte.

Selv har han ikke tatt ut hverken lønn eller ferie de siste årene.

– Jeg skjønner ikke hvorfor vi skal gidde dette. Vi er ute dag og natt bare for å overleve.

Tall fra Fiskerlaget Sør viser at gjennomsnittsprisen for marin gassolje (MGO) har økt med over 350 prosent siden 2020. Sanksjoner mot Russland er deler av forklaringen. I tillegg har CO₂-avgiften økt med 41 prosent i samme periode.

Rekefiskere jobber skift og er ute på sjøen mange dager i strekk. Det betyr at båten «Vågan» bruker diesel 24 timer i døgnet.

Pettersen peker på en av de mange skjermene han følger nøye med på.

– Ser dere det? 82 liter i timen bruker vi nå.

Han gruer seg til å fylle tanken. Prisene har ligget på rundt 21 kroner literen denne sommeren. Det betyr at Pettersen bruker i overkant av 40.000 kroner på diesel for et døgn med fiske, dersom han holder samme fart.

– Hadde du lagt ned like mange arbeidstimer i hvilken som helst annen jobb ville du tjent millioner, sier Tobias Rosendal Bech (22).

Han driver rekefiske med egen båt på Tjøme, og er representant for Fiskerlaget Sør.

– Det er dyrt å være fattig, sier han.

Drar til Danmark

Rekefiskerne forteller at de føler seg glemt i det store bildet. Nå tyr flere til ekstreme løsninger.

– Vi har ropt varsku, varsku i mange år, sier Bech.

Pettersen kjenner flere som tar båten til Danmark for å fylle diesel.

– Turen tar åtte timer hver vei, men så koster diesel 11 kroner literen istedenfor 21 kroner. Mange sparer penger, men jeg ønsker ikke å utsette mannskapet mitt for den turen, sier han.

Som en siste utvei har flere lagt ut båtene sin for salg. Men det er ikke et alternativ for Pettersen.

– Det er ingen som har hverken lyst eller penger til å kjøpe. Du sitter til slutt igjen uten noe som helst, sier han fortvilet.

Frykter for fremtiden

Det er en rolig dag ute på sjøen, men fiskerne selv er urolige for hva som venter dem fremover.

– Fremtiden ser dyster ut, sier Stig Pettersen (26).

Han er sønn av Dagfinn og har som drøm å kunne leve av fiske selv i lang tid fremover.

– Det er en livsstil. Selger du båten, selger du på en måte livet ditt.

Far er enig. Han har vært på sjøen siden han var 16, og bygget seg opp fra bunnen. Men han frykter at han snart ikke har noe annet valg enn å slå seg selv konkurs.

– Jeg kan tre ting: Fiske, rive i stykker reketråler og fikse reketråler. Dersom det ikke blir en bedring aner jeg ikke hva jeg skal gjøre.

– Jeg vil jo ikke si opp sønnen min.

På toppen av det hele kommer et stress og et press om å levere varene. Pettersen har nemlig avtaler med butikker og restauranter i Grimstad som er avhengige av jevn levering.

– Ellers blir det jo ikke reker på folk, eller oppdrag på meg neste år, sier han.

Laber sesong

– Dagfinn er en av de aller beste rekefiskerne. Det er bemerkelsesverdig når han sier som han gjør, sier Bech.

Han legger alt han har av kroppsvekt på håndtaket for å trekke inn reketrålene. Det lukter en blanding av saltvann og desperasjon på dekk.

Inn sildrer dyrebare og ikke minst ultraferske norske reker. De små skattene matcher nesten de oransje gummistøvlene til Stig Pettersen. I et imponerende tempo sorterer han, og pakker fangsten.

– Jeg er nok den eneste rekefiskeren som ikke liker reker, ler han.

Etterpå skal fangsten veies og kokes, før den legges på is og leveres til fiskemottaket.

For å tjene penger burde fangst per time ligge på mellom 30–40 kilo, forteller Pettersen.

– Men det har vært en laber rekesesong så langt dessverre. I år har vi vært fornøyde med 20 kilo per time, slik vi fikk i dag, sier han.

– Helt katastrofalt

Fortsetter denne trenden betyr det ikke bare kroken på døren for rekenæringen, men det vil også få drastiske ringvirkninger for tilknyttede næringer og lokalsamfunn, mener fiskerne.

Daglig leder, ved fiskemottaket Fiskernes Salgslag i Grimstad, Stian Homme deler bekymringen.

– Får vi ikke leveringer fra fiskerne, står vi igjen her uten noe å gjøre. Da er det flere som mister arbeidsplassene sine.

Fiskemottaket er avhengig av leveranse fra blant annet Pettersens rekebåt.

Idet unge Bech fra Fiskerlaget Sør hopper av båten etter endt tråletur, ser han utover Grimstad gjestehavn hvor det kryr av folk som nyter late sommerdager.

Bech fantaserer om å en dag kun ha sol og blå himmel hengende over seg, istedenfor mørke regninger.

– Vi står i en krisetilstand. Det er helt katastrofalt. Vi trenger strakstiltak, avslutter han.

VG er på bobiltur rundt om i Norge, og vi ønsker tips om saker vi kan lage fra nærområdet ditt. Denne uken reiser vi rundt på Sørlandet.