I KNIPE: Nav-direktør Sigrun Vågeng og arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H). Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

NAV-skandalen: EØS-lov tema minst fem ganger før alarmen gikk

Arbeidsminister Anniken Hauglie (H) fastholder at hun først ble gjort kjent med feiltolkningen før jul i 2018, men departementet har hatt minst fem muligheter til å oppdage feilen før det.

Mandag informerte NAV om at de siden 2012 har tolket EØS-regelverket feil. Det har ført til at minst 48 personer er uriktig dømt for trygdesvindel, og minst 2400 personer kan ha fått urettmessige krav om tilbakebetaling.

Departementet har hatt flere muligheter til å oppdage feilen tidligere:

  • 2011: Det kom en utredning fra Brochmann-utvalget, der eksport av trygdeytelser innenfor EU var et sentralt tema. Brochmannutvalget skriver om den nye forordningen som skal komme året etter, og sier at det knapt er mulig å hindre trygdeeksport.
  • 2013: En EFTA-dom slår fast at norsk trygdelov var til hinder for EØS-avtalen i en sak der en svensk statsborger fikk avslag fra NAV på søknaden om dagpenger mens han oppholdt seg i Sverige.
  • 2015: ESA ber Norge se på praksisen med begrensning av AAP i forbindelse med en sak om å ta med arbeidsavklaringspenger ved flytting til Sverige. ESA er EFTAs overvåkningsorgan som kontrollerer at EFTA-landene overholder EØS-avtalen.
  • 2017: I en stortingsmelding som regjeringen sendte til Stortinget i juni 2017 blir det vist til at EØS-reglene trumfer norsk lov, og at «Gjennom EØS-avtalen har mottagerne rett til å eksportere de aller fleste ytelsene, herunder sykepenger og arbeidsavklaringspenger, til land innen EØS».
  • 2017: Trygderetten varslet om at NAV praktiserer feil i saker om eksport av trygdeytelser. Mellom juni 2017 og mars 2018 sendte de hele ni saker tilbake til NAV.
les også

NAV-skandalen: Far og datter begge dømt

les også

Hauglie i melding til Stortinget: Hamret inn syv ganger at EØS-avtalen gjelder

Diskuterte AAP med ESA

ESA har bekreftet at de har mottatt en klage på Norge når det gjelder trygdeytelser etter 2012, og at dette var i 2015.

Saken gjelder en norsk statsborger som ville flytte til Sverige med arbeidsavklaringspenger, noe NAV sa nei til. ESA fant ikke at Norge hadde gjort noe galt i denne spesifikke saken. Den gjaldt flytting, mens NAV-skandalesakene gjelder reiser til andre EØS-land.

Men da ESA tok kontakt med norske myndigheter om saken påpekte de blant annet til EU-forordningen Norge har misforstått siden 2012, og som er grunnen til at en rekke mennesker har blitt uriktig dømt for trygdesvindel.

«(forordningen) stadfester at hverken å erverve eller beholde trygdeytelser kan nektes kun på bakgrunn av at personen det gjelder oppholder seg i et annet medlemsland enn staten som gir trygdeytelser», skrev de.

les også

Dagpenger kan være en del av NAV-skandalen

De skrev også at regelen er at arbeidsavklaringspenger er eksporterbare til andre EØS-land. Klagen var tema i møter mellom ESA og Norge mellom 11. og 13. november i 2015.

I forbindelse med saken, ba ESA norske myndigheter komme med informasjon om Norges praksis med arbeidsavklaringspenger, EØS-forskriften, og retten til fri bevegelse i EØS-land. De inviterte norske myndigheter til å dele sine observasjoner på dette området med seg.

De ville senere blant annet ha tall på hvor mange avslag Norge har gitt på eksport av trygdeytelser, og informasjon om kriterier for å si nei til eksport av trygdeytelser.

les også

Tror NAV-skandalen går lenger tilbake enn 2012

ESA: – Visste ikke

Kommunikasjonsrådgiver Hörður Garðarsson i ESA sier til VG at ESA ikke ante at Norge konsekvent hadde feiltolket reglene, før det kom frem i mediene.

– Tidligere har vi ikke sett noen strukturelle problemer med implementeringen av denne forordningen i Norge. Dette er det første vi hører om det.

ESAs rolle er å sjekke at Norge, Island og Liechtenstein gjennomfører EØS-regelverk korrekt.

– Har ESA gjort alt dere kan og burde for å oppdage at dette foregikk?

– Vi er avhengige av samarbeid med Norge, Island og Liechtenstein når det kommer til å følge reglene. Vanligvis følger disse landene reglene – vi håndterer unntakene.

– Har dere blitt tilstrekkelig informert av norske myndigheter om praktiseringen av denne loven?

– Jeg kan ikke egentlig kommentere på det. Vi ber om mer informasjon. Vi vil ha mer enn det vi tidligere har fått.

les også

Kan du være rammet av NAV-skandalen? Slik er de «nye» reglene

les også

Den nye riksadvokaten til VG: Inhabil i NAV-skandalen på grunn av samboeren

VG har stilt departementet følgende spørsmål:

  1. Da ESA tok opp Norges praksis i en flyttesak i 2015, er de tydelige på at man kan ta med seg AAP til EØS-land. Tenkte dere at det kun gjaldt de som flytter?
  2. I så fall: Hvorfor? Var ESA utydelige?
  3. Hva gjorde dere for å sjekke at Norges praksis var riktig?
  4. Ble det gjort noe for å sørge for at Nav hadde implementert EØS-forordningen?
  5. Stemmer tidslinjen? I så fall: Hvorfor ble ingenting endret?

I et generelt svar skriver departementet:

«Denne klagesaken omhandler det å bo (flytte til) i et annet EØS/EU-land med norske ytelser. Det vi har gått ut med denne uken handler om personer som bor i Norge, men oppholder seg i et annet EØS/EU-land.

ESA mottok i 2015 en klage fra en enkeltperson som hevdet at NAVs avslag på AAP var et brudd på retten til fri bevegelse. Saken ble belyst i tre såkalte pakkemøter mellom ESA og departementet i årene 2015, 2016 og 2017. Etter pakkemøtet i 2017 har ESA ikke kommet tilbake til saken overfor norske myndigheter. NAVs avslag på AAP er knyttet til at vedkommende ikke kunne følge opp aktivitetsplanen ved flyttingen til Sverige. NAVs avslag på AAP er dermed ikke knyttet til spørsmålet om flytting til et annet EØS-land som sådan. Dokumentene i saken viser tydelig at det ikke er noen tvil verken i direktoratet eller departementet om retten til å ta med AAP til utlandet for personer som flytter til utlandet og oppfyller de øvrige vilkårene for ytelsen. I referatet fra pakkemøtet i 2017 er det også redegjort for hvordan forordningen går foran norsk lov ved motstrid.»

Statssekretær Vegard Einan (H) svarer følgende på spørsmålene i en e-post.

– Arbeids- og sosialdepartementet har lagt til grunn at forordningen gjelder foran norsk rett. Den varslede granskingen vil forhåpentlig vise hvorfor feil praksis ikke ble avdekket før så mange år hadde gått. Det at etaten har praktisert dette feil for korte opphold, fikk departementet, så langt vi nå kjenner til, først vite før jul 2018.

Arbeidsminister Anniken Hauglie har tidligere forklart til VG at departementet først i august/september i år, fikk vite at det også kunne være snakk om feilpraksis overfor dem med lange utenlandsopphold.

Einan skriver videre:

– 5. mars skriver for øvrig departementet man gir tilslutning til at artikkel 21 kommer til anvendelse også på korte opphold slik at praksis endres slik at man fra norsk side ikke kan stanse eller avslå en kontantytelse kun på grunnlag av at brukeren skal oppholde seg i en annen EØS/EU-stat.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder