Dette er et illustrasjonsbilde. Foto: max-kegfire / iStockphoto

Frykter smitteverntiltak gjør at flere får angst og depresjon

– De tause stemmene når kortere i krisesituasjoner, sier generalsekretær i Rådet for psykisk helse, Tove Gundersen.

  • Malene Birkeland

Artikkelen er over 110 dager gammel, myndighetenes råd angående coronasmitten kan derfor være utdaterte. Du kan alltid holde deg oppdatert i vår spesial, eller gjennom FHIs nettsider.

– Kriser påvirker følelser uansett - og forsterker de følelsene vi allerede har. Men det er noen utsatte grupper som får det vanskeligere, sier Tove Gundersen, generalsekretær ved Rådet for psykisk helse.

Det har gått flere uker siden regjeringen kom med de sterkeste og mest inngripende tiltakene vi har hatt i Norge i fredstid.

Dette kan gå negativt utover nordmenns mentale helse. Særlig hos dem som allerede sliter. Det mener generalsekretær Gundersen.

Hun mener smitteverntiltakene som begrenser sosial kontakt og mulighet for å gå på jobb eller skole gir økt risiko for ensomhet, angst, depresjon, uro og stress.

– Når vi vet at 30 prosent av befolkningen får en angstlidelse i løpet av livet, får nå sannsynligvis enda flere det, sier hun.

BEKYMRET: Tove Gundersen, generalsekretær ved Rådet for Psykisk helse. Foto: Erik M. Sundt/Rådet for psykisk helse

Mange får ikke den hjelpen de trenger

Psykologkontorer som er utenfor spesialisthelsetjenesten måtte stenge dørene mandag 16. mars, og Gundersen sier en del sykehusavdelinger for folk med psykiske lidelser midlertidig ble stengt. Det gjør at mange ikke får den hjelpen de trenger, ifølge henne.

– Det er noen som ikke får den hjelpen de har behov for. Det vet vi at det er. Det var det også før denne krisen, og det blir naturlig nok forsterket nå når flere vil trenge hjelp.

På Helsedirektoratets nettsider kommer det frem at helsepersonell som fysioterapeuter, psykologer og andre fra 20. april kan møte pasientene sine ansikt til ansikt under forutsetning av at kravene i veileder for smittevern etterfølges.

Distriktspsykiatrisk senter (DPS) hører inn under spesialisthelsetjenesten, og har ikke stengt.

les også

Vi må være åpne om konsekvensene av tiltakene

Gundersen legger til at de enda ikke vet omfanget av konsekvensene smitteverntiltakene har på nordmenns psykiske helse.

– Det gjør oss veldig bekymret, sier hun.

Generalsekretæren mener at det å slite med å få hjelp øker risikoen for «å gi opp». Hun sier at det derfor er viktig at helsetjenestene fanger opp de som er alvorlige syke, spesielt for å forebygge selvmord.

– Det er en vanskelig situasjon, og de tause stemmene når enda kortere i krisesituasjoner.

Gundersen skryter imidlertid av helsetjenesten for å bruke alternative behandlingsmetoder, som samtaler over telefon og chatte-tjenester.

Frykter mer angst og depresjon

Generalsekretæren slår fast at arbeidsledigheten og permitteringene er store risikofaktorer for å utvikle psykiske lidelser og dårlig helse.

– Det vi frykter er at mange flere får angst depresjon og kommer til å streve fordi de ikke har mulighet til utdanning og arbeid. Vi frykter også det som har med konsekvenser av ensomhet å gjøre. Kontaktstavn over tid tærer veldig på kreftene.

VG+: Slik takler du brakkesyken

Hun understreker at et viktig forebyggende tiltak er å få folk tilbake i jobb. Også de som jobber frivillig.

Å ha noe meningsfullt å gjøre er bra for psyken, mener hun.

Videoen nedenfor viser hvordan Daniel (41) takler coronaviruset:

Hva kan du gjøre for å styrke psyken?

Det er noen ting du selv kan gjøre for å styrke egen livskvalitet og psykisk helse under coronakrisen.

Gundersen sier at de som har sosial støtte rundt seg klarer seg godt.

– Og de som klarer seg best i krisesituasjoner klarer å holde på rutinene sine. For noen kan det være viktig å begrense nyhetstrømmen. Men å få faktaopplysninger hjelper - og når vi ser en ende på noe er det lettere å forholde seg til det enn uvisshet.

Enn så lenge må imidlertid det norske folk gå i uvisse omkring hvorvidt tiltakene for å stoppe coronakrisen skal strammes til eller dempes.

Les også: Slik skal de nye corona-tiltakene avgjøres

Gundersen mener det er særs viktig at barn og unge som har det vanskelig hjemme får komme tilbake på skole og i barnehage så fort det er mulig. Hun mener også det er viktig at de med psykiske lidelser får komme tilbake i jobb og hverdag.

– Der vi kan slippe opp for å unngå andre lidelser og nød som også går på liv og helse, der må vi slippe opp. Balansegangen her er det viktige. Jeg har tiltro til at vi har helsemyndigheter som får gode råd som gjør dem i stand til å ta gode valg.

– «Worst scenario» er at selvmordsraten går opp

Gunhild Bjaalid er psykolog og forsker i Nettverk for helse og teknologi på Universitetet i Stavanger.

Hun mener smitteverntiltakene er usunne for den mentale helsen vår.

– Jeg bekymrer meg for er at det skal bli flere folk som utvikler alvorlige psykiske lidelser. «Worst scenario» er at selvmordsraten går opp, eller at folk utvikler alvorlige angst og depresjonlidelser det vil ta lang tid å komme seg ut av igjen.

Hun mener noen grupper er mer sårbare for å få psykiske lidelser på grunn av situasjonen og isolasjonen.

– Det er de som har psykiske problemer fra før og folk som har en mindre sosial omgangskrets, sier hun.

PSYKOLOG: Gunhild Bjaalid er psykolog og forsker i Nettverk for helse og teknologi på Universitetet i Stavanger. Foto: Universitetet i Stavanger

Mener det blir mer og mer kritisk for vår psykiske helse

Bjaalid mener tiltakenes varighet er avgjørende å tenke over, og hun mener det blir mer og mer kritisk for nordmenns psykiske helse uke for uke.

– Jo lenger isolasjonen varer, jo mer symptomer (på psykiske lidelser, journ anm) risikerer du å få i befolkningen.

Bjaalid trekker frem at en metaanalyse som omhandler de negative psykiske virkninger ved karantene, som nylig er publisert i Lancet, bekrefter dette.

– Det er ikke bra psykisk å sitte stort sett isolert uke etter uke.

Bjaalid nevner også at det er kritisk for sårbare barn og unge som vokser opp i familier med rus eller vold.

– Tiltakene gjør at mindre voksne kan følge med på de utsatte barna slik situasjonen er nå.

Negative tanker tar mer plass om du er alene

Psykologen sier mange nå kontakter henne og sier at de sliter med negative tanker som tar overhånd. Hvis du ikke har noen rundt deg og er alene, er risikoen større for at negative tanker tar mer og mer plass, sier hun.

– Mange av de tingene vi sier at folk skal gjøre nå, er stikk motsatt av det vi sier du skal gjøre om du har depresjon. Da skal du komme deg ut, være aktiv, sosial og absolutt ikke sitte alene med negative tanker.

les også

Psykiater Ingvard Wilhelmsen: Slik håndterer du corona-angst

Pluss content

Psykologen sier fysisk aktivitet kan hjelpe mot psykiske plager, og råder deg som kjenner på dette til å komme deg ut og gå en tur for å lufte hodet.

– Det har en positiv effekt på depresjoner.

Håper samfunnet kan «åpne opp litt igjen»

Psykologen er tydelig på at hun ikke er smitteekspert og overlater smitteverntiltakene til «de som har kompetanse på det».

– Men for den mentale helsen til folk, håper jeg samfunnet snart kan åpne opp litt igjen.

Hun håper for eksempel at noen sosiale arenaer kan åpnes litt etter litt.

– Smitteverntiltakenes hensikt er å redde liv. Skal man løsne opp på tiltakene for at folk skal få det bedre med seg selv? Veier ikke det ene hensynet mer enn det andre?

– Man kan ikke bare tenke smitte, man må også ta de mentale og økonomiske konsekvenser med i regnestykket. Det har vist seg at selvmordsrater går opp i nedgangstider - og det er også store konsekvenser.

Tar psykisk belastning på alvor

Assisterende Helsedirektør Espen Rostrup Nakstad svarer på VGs spørsmål over mail.

Espen Rostrup Nakstad. Foto: Krister Sørbø

– I forhold til smitteverntiltakene, hvilke vurderinger har blitt gjort med tanke på nordmenns psykiske helse?

– Den belastningen de smittebegrensende tiltakene påfører nordmenn psykisk er noe vi tar på stort alvor og som inngår i de generelle vurderingene som gjøres rundt smitteverntiltak i samfunnet. Vi er særlig opptatt av barn og unges psykiske helse i en tid der skoler er stengt og mange er ekstra sårbare.

Helsedirektoratet opplyser også om at de har utviklet alternative løsninger for kontakt med helsetjenesten. Blant annet konsultasjoner per telefon eller videokommunikasjon.

– Hvilke råd har dere til nordmenn som kjenner at de sliter psykisk nå, enten fordi de er ensomme, deprimerte eller sliter med angst?

– Et godt råd kan være å opprettholde daglige rutiner så godt det lar seg gjøre samt å gå turer utendørs og holde seg i fysisk aktivitet. Det er også viktig å opprettholde kontakt med andre via telefon og gjerne ta noen ekstra samtaler med dem man kjenner nå i påsken. Det kan være en fin ting for begge parter, forklarer Nakstad.

Helsenorge er en oversikt for deg som har behov for lege, annen helsehjelp eller noen å snakke med.

Denne saken ble oppdatert 21.04.2020 klokken 15.31 med informasjon om at psykologer fra 20.april kan møte pasientene sine ansikt til ansikt under forutsetningen av at kravene i veileder for smittevern etterfølges.

Les også

  1. Slik hjelper Forsvaret helsepersonell med stressmestring

    Med sin erfaring fra arbeidet med å forberede soldater i strid, skal Forsvarets psykologer hjelpe norsk helsepersonell…
    Pluss content
  2. Klara (86) savner besøk: – Jeg tror mange har det vondt nå

    Klara Lie har astma og er i risikogruppen for coronasmitte. Hun prøver å komme seg ut hver dag og holder behørig…
  3. Ensomme og isolerte: – Mange klarer ikke tenke på noe annet i det hele tatt

    Frivillige organisasjoner merker stor pågang på telefonen fra ensomme og isolerte under coronakrisen.

Mer om

  1. Psykisk helse
  2. Coronaviruset
  3. Angst
  4. Depresjon
  5. Norge

Flere artikler

  1. Pluss content

    Nye studier om karantene: Dette er risikoene

  2. Pluss content

    Silje (23) har angst: – De som sliter, har det ekstra vanskelig nå

  3. Kan corona føre til flere selvmord?

  4. Pluss content

    Slik avgjør personligheten din hvordan du reagerer på krisen

  5. Pluss content

    Deprimert eller bare lei deg? Slik vet du forskjellen

Fra andre aviser

  1. Varsler om angst og depresjon blant fotballspillere

    Fædrelandsvennen
  2. FN: Pandemien medfører stor psykisk krise

    Aftenposten
  3. Psykisk helse i krisetid

    Fædrelandsvennen
  4. Nå skal den mørke siden av toppidretten undersøkes: – Det er trist, for alle har jo en psykisk helse

    Fædrelandsvennen
  5. Helse og privatøkonomi er tett knyttet sammen. Lillian Wicklund brukte penger for å fylle et tomrom i livet.

    Aftenposten
  6. Helse og privatøkonomi er tett knyttet sammen. Lillian Wicklund brukte penger for å fylle et tomrom i livet.

    Fædrelandsvennen

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder