PILLER: Hittil i år har det blitt gjort to store tramadol-beslag i Norge. Ett av dem ble gjort på mandag, da tollere beslagla 100.700 piller på Gardermoen (på bildet). Foto: Tolletaten

Tolletaten roper varsku om store pillebeslag: – Frykter flere dødsfall

GARDERMOEN (VG): I løpet av tre uker har Tolletaten beslaglagt over 262.000 tramadol-piller. Det er nesten like mye som hele toppåret 2017. Nå vurderer Legemiddelverket om medikamentet skal settes opp på narkotikalisten.

– Dette er en legemiddelepidemi og et fremvoksende samfunnsproblem. Frykten er at dette fører til enda flere dødsfall, slik vi har sett i andre land, sier tolldirektør Øystein Børmer til VG.

Tramadol er et sterkt smertestillende medikament som er lovlig i Norge, men som flere steder i Europa blir betraktet som narkotika. Internasjonalt har man sett en eksplosiv vekst i smugling av dette medikamentet.

les også

Amerikansk kystvakt gjorde beslag på nesten 16 tonn kokain

Også i Norge er det illegale markedet større enn først antatt. Det viser en intern rapport fra Tolletatens etterretningssenter, som VG har fått tilsendt.

– Det som fremgår i rapporten er alarmerende. Vi ser en kraftig økning i antall beslag, og det er grunn til å rope varsku om utviklingen. Når det dør flere mennesker av sterke smertestillende enn av heroin i Norge, slik tall fra Folkehelseinstituttet viste i 2016, gjelder det å belyse dette problemet.

Se beslag-tabell lenger ned i saken!

To store beslag

VG blir med tolldirektøren inn på Gardermoen politistasjon, hvor alle beslagene blir sendt.

Det seneste store beslaget stammer fra mandag. Da ble en mann i 50-årene pågrepet og 100.700 piller, sendt fra Sør-Afrika, beslaglagt.

les også

Fem pågrepet i omfattende narkotikasak i Nordland

Også forrige måned ble det gjort et stort tramadol-beslag. I en trailer stoppet på Svinesund 22. januar ble det funnet 161.878 tramadol-piller. I samme trailer var det også 97.750-diazepam-piller.

Dette er blant de største beslagene gjort av Tolletaten noensinne.

– Beslaget på Svinesund skulle høyst sannsynlig distribueres i Norge. I enkelte beslag er det også mye mulig at legemiddelet skulle selges i nabolandet. Det er mindre risiko knyttet til å bli tatt med et legemiddel i Norge, enn å bli tatt med narkotika i Sverige, sier Børmer.

– Ment for det illegale markedet

Fra 2016 og frem til Svinesund-beslaget i januar, har det blitt gjort totalt 220 beslag av til sammen 316.704 tramadol-piller i Norge.

– De to store beslagene hittil i år har gjort at summen av antall beslaglagte piller allerede er veldig høy. Beslagene var helt klart ment for det illegale markedet, sier Børmer.

– Når det er snakk om denne type kvanta, er man avhengig av et distribusjonsnett. Dette er ikke noe som selges til venner og bekjente. Dette er profesjonell kriminalitet, legger seksjonssjef i tollvesenet på Gardermoen, Tor Fredriksen, til.

Les også: Dette gjør dødsdopet med kroppen

Også 2017 skiller seg ut på beslagsstatistikken. Dette året ble det gjort tre større beslag, på henholdsvis 176.060, 100.000 og 12.000 piller.

– Tallene illustrerer at det er en stor strøm av tramadol inn i landet. Av og til lykkes vi i å gjøre små innhugg i denne strømmen, innimellom store. Men vi har indikasjoner på at det som strømmer inn er mye høyere enn vårt beste enkeltår.

Økt forskrevet bruk

Statistikk fra Reseptregisteret viser at antall brukere som fikk forskrevet tramadol av lege i Norge økte fra 60.806 i 2004 til 224.790 i 2017. Det tilsvarer en økning på 279 prosent.

– Vi frykter at økningen i forskrevet bruk har skapt en type avhengighet, som igjen har skapt økt etterspørsel på det illegale markedet, fordi folk ikke får dekket behovene sine, sier Børmer.

les også

Fant tre kilo kokain i «brune bønner», «fruktcocktail» og «ertesuppe»

– På bakgrunn av rapporten og trendene vi ser, har vi en hypotese om at brukerne i Norge består av en blanding mellom rusmisbrukerne og folk som bruker dette til smertebehandling. Disse to gruppene representerer mest sannsynlig et illegalt marked for tramadol.

EN EPIDEMI: Tolldirektør Øystein Børmer kaller økningen i beslag av tramadol-piller for en legemiddelepidemi. Foto: Tore Kristiansen / VG

Vurderes til narkotikalisten

I Sverige ble tramadol klassifisert fullt ut som et narkotisk legemiddel i 2012. Ifølge tall fra svenske Tullverket har det vært en markant økning i beslag av medikamentet de siste tre årene. Bare i 2017 ble over 1,1 millioner tramadol-piller beslaglagt.

VG har spurt Legemiddelverket om hvorfor tramadol ikke er på narkotikalisten i Norge.

Medisinsk fagdirektør i Legemiddelverket Steinar Madsen sier til VG at legemiddelgruppens faggruppe for klassifisering nå ser på om medikamentet skal settes opp på narkotikalisten.

– Tramadol er et vanedannende stoff, og det er kanskje mer vanedannende enn vi trodde i begynnelsen, sier Madsen.

Fagdirektøren sier at man i Norge forsøker å ha en balanse over hvor strengt legemidlene må reguleres for at pasienten skal ha tilgang til riktig behandling og legemiddel, opp mot hvor stor risikoen er for å bli avhengig av medikamentet.

Vanedannende smertestillende, som Tramadol, bør bare brukes dersom ikke-vanedannende smertestillende legemidler som paracetamol og ibuprofen ikke gir god nok nytte.

– Det blir som regel brukt i korte behandlinger og kan bli brukt for eksempel i forbindelse med skade i et kne og akutte smerter i rygg. Men du har også de med kroniske smerter som sitter i flere uker, måneder og år, som er et stort behandlingsproblem, fordi denne gruppen er utsatt for å bli avhengig, sier Madsen.

– Fikk beskjed om at alt var i orden

– Den bakenforliggende årsaken til smugling av Tramadol starter på legekontoret, sier Tore Bakken.

69-åringen mener det er på høy tid at medisinen kommer på narkotikalisten - og snakker av egen erfaring. I ti år var han overmedisinert med vanedannende medisiner, deriblant Tramadol.

AVHENGIG: Tore Bakken fikk Tramadol til daglig bruk, og ble avhengig. Til slutt fungerte han ikke i det daglige, forteller han. Foto: Frode Hansen / VG

Det startet med at legen hans ga ham «noe å sove på». Bakgrunnen var en autoimmun sykdom Bakken hadde fått, som ga ham smerter, alvorlige pusteproblemer og søvnproblemer.

les også

Smuglet narkotika med småfly: – Mer alvorlig sak enn først antatt

Han tok tre medisiner daglig: beroligende Vival mot pusteproblemene, Mogadon sovetabletter og Paralgin Forte. Sistnevnte ble senere erstattet av Tramadol. Annenhver måned hentet han ut 300 piller på apoteket.

– Jeg gikk til legen for å få hjelp til å bli frisk, ikke for å få narkotika. Jeg tok det opp flere ganger, men fikk beskjed om at alt var i orden så lenge jeg holdt meg til terapeutiske doser. Jeg fikk heller ingen advarsler om bivirkninger og avhengighet i forkant, sier Bakken.

– Jeg hadde jo ikke greie på medisiner og tenkte at legen visste hva han snakket om.

Sluttet brått

Bakken ble stadig sykere og slappere. Til slutt ble han ufør, og han mener at medisinene var en viktig årsak til dette.

Da han og kona flyttet til Spania i 2000, bestemte han seg for å slutte brått på medisinene. Det gjorde ham så dårlig at han havnet på sykehus.

BLE INNLAGT: – Jeg kjempet meg tilbake til livet, hver eneste dag, med små skritt, sier Bakken om avvenningsperioden. Foto: Frode Hansen / VG

– Der konkluderte de med at det ikke var den autoimmune sykdommen som var reaktivert. Jeg fikk bare beskjed om at jeg trengte disse medisinene, sier han.

– Paralgin Forte ble erstattet av Tramadol, og dosene ble stadig økt. Selvsagt ble jeg mye «bedre». Smertene ble lindret og søvnen bra.

les også

Politiet beslagla et kvart tonn hasj i juni

Bakken beskriver selv at han ikke fungerte, og var sløv og vanskelig å være i hus med. Kona fant til slutt informasjon på internett som gjorde at han forsto at han var avhengig.

Innlagt i over to måneder

– Jeg forsto at jeg hadde to alternativ: Fortsette å være avhengig og få et kort liv - eller kjempe, sier han.

Han var innlagt på institusjoner i to og en halv måned. Bakken forteller at han ristet, skalv, svettet og fikk abstinenskramper, og beskriver perioden som nesten umulig.

– Jeg var over det verste etter vel to år, men fortsatt ikke frisk. Jeg trodde ikke jeg skulle greie det, men det gjorde jeg. Hver eneste dag, med små skritt, kjempet jeg meg tilbake til livet.

les også

Australsk politi: Nordmann del av stort narkonettverk

Han blir sjokkert når han får høre at antall brukere som fikk forskrevet tramadol har økt med 279 prosent fra 2004 til 2017.

– Hvordan kan det være mulig? Det handler om slepphendte leger. Det er der skoen trykker, og det er derfor jeg står på barrikadene, sier Bakken.

Han har skrevet en bok om temaet og er også foredragsholder.

– Jeg holdt nylig et foredrag for sykepleierforbundet med tittelen «Den andre resepten». Å skrive ut én resept på ti smertestillende tabletter for kortvarig bruk, for eksempel etter en operasjon, kan være greit. Det er resept nummer to som er problemet.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder