Nå vil Valla bli LO-sjef

Publisert: Oppdatert: 25.02.03 13:21
INNENRIKS

LO-nestleder Gerd-Liv Valla går i dag ut og sier at hun ønsker å bli LO-leder når Yngve Hågensen går av til våren.

- Du har bestemt deg; du vil bli LO-sjef?

- Ja, i den grad valgkomiteen ønsker det, er jeg beredt til å stille meg til disposisjon.

Når hun nå går ut og bekrefter sitt kandidatur, seiler hun opp som soleklar favoritt til å overta topplederjobben på LO-kongressen i mai neste år.

Hun samler bred støtte fra hele offentlig sektor, og har fått støtteerklæringer fra flere ledere i sentrale forbund i privat sektor.

Eneste nevnte motkandidater er Fellesforbundets leder Kjell Bjørndalen og LOs informasjonssjef Ellen Stensrud.

Hun håper å slippe strid.

- Jeg står frem nå fordi så mange har anmodet meg om det. Jeg føler jeg har såpass støtte fra ulike deler av fagbevegelsen, at jeg kanskje kunne håpe på at det ikke blir noen strid. Jeg er i hvert fall innstilt på å tale hele fagbevegelsens sak, enten det gjelder industri, privat service eller offentlig sektor.

I dette intervjuet gir Valla sine vurderinger i en rekke samfunnsspørsmål.

TRYGGHET FORAN 6. FERIEUKE

Når VG ber henne skissere opp fremtidens kampsaker, etter at den 5. ferieuken er innført, smeller hun ikke til med kortere arbeidstid, høyere lønn, lavere pensjonsalder eller mer ferie. Vi ser en mykere profil:

- Trygghet i bred forstand blir viktig: Mange av våre medlemmer føler utrygghet i jobben. Bussjåføren, den butikkansatte, vekteren, er engstelig for ran og overfall. Tempo og omstilling i alle deler av arbeidslivet skrus opp. Vikarbyrå, inn- og utleie av arbeidskraft brer om seg. Vi har en kjempeutfordring i å få til et bedre arbeidsliv hvor folk ikke utstøtes til uførhet og hvor de ansatte får større styring over eget arbeidsliv.

Tidskonto-ordninger mener jeg vil gi arbeidstagerne større frihet. Mange ønsker også dette, men samtidig føler mange seg utrygge; de frykter arbeidsgiverne vil utnytte dette til å uthule normalarbeidsdagen og ubekvemstilleggene.

Akkurat nå er dette med trygghet kanskje viktigere enn den 6. ferieuken, sier hun.

FRP 28 - AP 24

- Jeg tror Frps oppslutning er uttrykk for samme protestbølge som LOs medlemmer stod for under lønnsoppgjøret i vår, da de stemte ned forslaget vi hadde anbefalt: Folk vil ikke være med på at de rike får boltre seg i penger, mens de må vise moderasjon. Samme protesten skjer nå, når oljemilliardene strømmer inn og Ap maner til forsiktighet, mens Hagen vil bruke pengene.

Én ting er sikkert: LO er tjent med at vi har en Ap-regjering, ingen andre alternativer er bedre. Derfor vil LO kjempe for at Ap gjør et godt valg, sier Valla.

VIL BEHOLDE MAKTEN

Krefter i privat sektor i LO vil i fremtiden bygge opp LO-makten i fire kartell, hvor kartellene og forbundene får ansvaret for lønnsoppgjør.

Det er Valla imot.

- Jeg vil beholde et sterkt LO, hvor LO-ledelsen også er sterkt inne i det som er og blir fagbevegelsens kjerneoppgaver; forhandlinger om lønns- og arbeidsvilkår. Solidaritetsalternativet som ga stabilitet i norsk økonomi og våre medlemmer solid reallønnsvekst, ville neppe blitt noe av hvis LO ikke hadde hatt makten i tariffspørsmålene.

- Hågensen sa etter vårens oppgjør at han trodde det ville ta lang tid før vi igjen fikk et samordnet oppgjør?

- Det kan godt være, men det bildet kan fort endre seg. Eksempelvis enda høyere rente eller økt ledighet kan skape behov for felles styrke og samordning. Dette betyr ikke at kartellene ikke kan ha oppgaver i tariffpolitikken. Oppgjørsformen må avgjøres ut fra hva som er hensiktsmessig der og da. Jeg er redd for et LO som ender opp som en lobbyorganisasjon som driver med samfunnspolitikk. Da vil LO miste makt. Det er jeg imot.

LØNNSKAMP

- Det er helt på det rene at de konkurranseutsatte næringene fortsatt skal være lønnsledende. Det er jeg fo?ret opp med, og slik må det være.

- Hvordan da få opp lønnen til de store gruppene i offentlig sektor?

- Å være lønnsledende innebærer å legge et nivå. Fordelingen innenfor en pott er en helt annen sak. Over tid kan du ta igjen for enkeltgrupper. Slik kan vi over tid løfte de gruppene vi prioriterer, samtidig som de konkurranseutsatt næringene legger malen.

VIL HA STOR-LO

- Jeg mener det er fornuftig med to store arbeidstagerorganisasjoner: En stor med LO, YS og de øvrige organisasjonene og en for superakademikerne med leger og sivilingeniørene i spissen.

Hun tror den nye organisasjonen av lærere, politi og sykepleiere etter hvert vil komme sammen med LO og YS.

- Jeg kan for eksempel ikke se hva lærerne har av motstridende interesser med våre grupper. Jeg tror skillet i fremtiden vil gå her:

De som bare har som lønnspolitisk linje å kare til seg mest mulig og la markedskreftene råde, vil samles i superakademikerne. De som jobber bredere og som har rettferdighet, helhet og solidaritet som verdigrunnlag, vil samles i en organisasjon.

UT AV AP-SENTRALSTYRET?

Valla vil beholde sterke bånd til Ap, men tror LO-ledelsens sterke representasjon i Aps sentralstyre kan stå foran endring i fremtiden.

I dag sitter Hågensen i Aps sentralstyre sammen med lederne for de tre største forbundene.

- Jeg er overbevist om at det faglig-politiske samarbeidet gir oss innflytelse LO ellers ikke ville hatt. Helga Hjetland gikk her om dagen ut mot LOs nære tilknytning til Ap. Jeg tror hun vil være enig i at nettopp dette nære forholdet var viktig for det lønnsløftet lærerne fikk nå i vår.

Samarbeidskomiteen mellom ledelsen i Ap og LO er det viktigste å beholde. LOs representasjon i Aps sentralstyre er derimot noe som kan diskuteres.

For øvrig er jeg helt uenig i forslaget om at Ap på landsmøtet skal fjerne formuleringen: «Der Aps medlemmer har mulighet til det, bør de være LO-medlemmer.» Det er en god oppfordring.

FORKASTELIGE RØKKE

- Bør Røkke få kjøpe hele Kværner hvis han ønsker det?

- Røkke som industrieier er de tillitsvalgte i Aker og Kværner de nærmeste til å vurdere. Det vil jeg ikke. Men som eksponent for en prangende livsstil med gigantiske hus, båter og fly, synes jeg han er et dårlig forbilde. Grådighetskulturen han er en del av, nører opp under protesten vi nå opplever blant folk. Å bruke så mye penger på tull, synes jeg er ille. Og dette båtrace-greiene synes jeg er helt forkastelig. Sport er det i hvert fall ikke.

ÅPNER FOR EU-JA

- Jeg stemte nei i 1994, og ser nå ingenting som gjør at jeg endrer oppfatning. Men når utvidelsesprosessen som nå gjennomføres, er i mål, må vi selvfølgelig se på dette på nytt. Et EU med så mange land vil ikke kunne bli den unionen vi stemte mot i 1994. En løsere sammenslutning hvor Europas land er med, må vi alvorlig vurdere om vi skal være med i.

VALLAS LO

- Utfordringen for LO er å forene ulike arbeidsgrupper, både de med og uten utdanning. Flere og flere arbeidstagere har bakgrunn fra universitet og høyskole. Skal LO vokse og ikke minske, må vi få med også disse. Vårt mangfold og vår størrelse må være vår styrke. Skal vi få gjennomslag for en lønnspolitikk som løfter de lavtlønte, må vi ha støtte for det hos de brede arbeidstagergrupper i Norge. Vi må balansere slik at vi både greier å ivareta de lavtlønte og sikre de langtidsutdannede en rettferdig lønn.

- De største utfordringene våre ligger ellers mye i kvinnedominerte yrker som renhold, hotell- og restaurant, varehandel og helse- og omsorgssektoren. Fra LO sentralt må vi støtte den vanskelige jobben med å organisere folk innefor disse områdene. Bare 20-30 prosent innenfor varhandel og hotell- og restaurant er organisert, mens snittet for hele arbeidslivet er 60 prosent. Det skyldes ikke at forbundene har gjort en dårlig jobb, men fordi det er høyt gjennomtrekk, mye deltid, mye ungdom og studenter og mange virksomheter:

Der vi trenger LO mest, er vi minst til stede. Her må hele felleskapet trå til.

- Og , sier hun, - Et sterkt LO er garantist for rettferdig fordeling. De fattigste i Norge i dag, er de uten arbeid. Derfor er arbeid for alle så viktig for oss. Derfor må vi sikre verdiskapningen og industrisysselsettingen også i fremtiden.