KOSTBAR FASADE: Fasaden på Prinsens gate 26 - før byggearbeidene tok til. Den skal beholdes slik den stort sett har vært siden de siste 137 årene. Foto: Stortinget

Byggeskandalen: Stortinget ville bevare fasade fra 1880 - sjekket ikke alternativer

Stortinget bestemte at denne fasaden fra 1880 i Prinsens gate 26 skulle bevares - uten at Riksantikvaren krevde det. Resultatet ble blant annet vinduer til opp mot 30 millioner, ekstra jordskjelvsikring og en kostnad til konditori som politikerne «ikke husker».

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

Bak det provisoriske sceneteppet som i dag dekker den historiske fasaden på Prinsens gate 26, har arbeidstimer og millioner ballet på seg.

Prislappen på Stortingets omstridte byggeprosjekt er nå på 2,3 milliarder skattekroner - og foreløpig har ingen villet garantere at regningen stopper der. Blant de dyre beslutningene som er tatt, er at hele «innmaten» i bygget i Prinsens gate 26 skulle byttes ut, mens fasaden skulle holdes oppe og bevares.

Ifølge Riksrevisjonens gjennomgang av prosjektet, har Stortingets administrasjon hele tiden forutsatt at fasaden på bygget ikke kunne rives fordi Riksantikvaren ville protestere. Men Stortinget har aldri søkt om å få rive fasaden - og alternativer har aldri blitt diskutert.

– Bygningen er ikke fredet. Riksantikvaren er rådgiver for Stortinget, som eier og forvalter bygningen. Vårt råd var å ta vare på fasaden, men det var Stortinget som avgjorde, sier avdelingsdirektør Hanna Geiran ved Riksantikvarens kulturminneavdeling til VG.

– Hvorfor var det så viktig å bevare fasaden?

– Vi mener bygningen er en viktig del av bybildet, og fasaden er noe mange har et forhold til, svarer Geiran.

les også

Slik startet byggeskandalen på Stortinget

Vinduer for 25-30 millioner

Beslutningen om å bevare fasaden var det altså Stortinget selv som tok, uten å konferere med Riksantikvaren eller andre, ifølge Riksrevisjonen. Det ble ikke gjort noen vurdering av hva det har kostet å beholde fasaden, fremfor å rive og bygge på nytt.

Det er levert 131 vinduer til fasaden, for mellom 25 til 30 millioner kroner.

Ifølge Stortingets administrasjon gjorde kombinasjonen av fasadeavstiving og utgravingen av ny kjelleretasje (U2) arbeidet vanskelig og risikofylt fordi fasaden blir veldig skjør mens byggearbeidet pågår, skriver Riksrevisjonen.

– Det er teknisk komplisert å beholde fasaden. Dette innvirker på alle arbeider fra riving av bygget innvendig, uttak av løsmasser og fjell for kjellere til etablering av nytt bæresystem, sier avdelingssjef i Stortingets eiendoms-, sikkerhets- og serviceavdeling, Terje Olsen.

Et forslag fra Stortingets administrasjon om å kutte noen sikkerhetstiltak i den restaurerte fasaden for å kutte kostnader, ble flere ganger avvist av presidentskapet, går det frem av Riksrevisjonens gjennomgang av byggesaken.

BYGGEPLASS: Bildet av fasaden på Prinsens gate 26 er tatt i fjor sommer. I dag er fasaden dekket av en stor presenning. Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

Bygget «tak over tak»

Utgravingen og etableringen av den såkalte U2-underetasjen under fasaden ga også store bygningstekniske utfordringer.

Hele bygget måtte fundamenteres på nytt omtrent fem meter under fundamentene som lå der fra før. Da alt inne i bygget skulle rives, såkalte dekker og bæresystemer, måtte fasaden avstives så den holdt seg oppe frem til bygget ble fylt inn med nytt bæresystem.

For å sikre fasaden i byggeperioden ble det blant annet bygget opp en stor, midlertidig stålkonstruksjon som stabiliserte fasaden, og det ble bygget «tak over tak» for å beskytte teglfasaden mot regn og frostskader i byggetiden.

Måtte ha jordskjelvsikring

Dette medførte i tur at prosjektet ble av et slikt omfang at hele bygget måtte jordskjelvsikres.

Stortingets administrasjon fikk i 2012 et notat fra Hjellnes Consult AS som konkluderte med at ved å velge alternativet med bevaring av fasaden, ville kravet til jordskjelvsikring gjelde. Denne informasjonen ble lagt frem for presidentskapet allerede i oktober 2012, viser Riksrevisjonens gjennomgang.

Administrasjonen på Stortinget mente det var en fordel å ha en såkalt homogen fundamentering med hensyn til jordskjelvsikring, noe som ville vært vanskelig å få til om de ikke hadde bygget den ekstra etasjen under fasaden. Men samtidig opplyste de til Riksrevisjonen at andre forhold var en viktigere begrunnelse for byggingen av etasjen, enn sikring mot jordskjelv.

Riksrevisjonen påpekte i sin rapport at den ikke hadde fått dokumentasjon på at det var nødvendig å grave og sprenge ut denne etasjen under fasaden ved alternativet som ble valgt.

Ved ikke å grave ut underetasjen ble det anslått en innsparing på 64 millioner kroner allerede i 2013. Men heller ikke dette forslaget ble vedtatt av presidentskapet.

les også

Byggeskandalen: Høyre-topp åpner for ny gransking

«Husker ikke» konditori-prisen

I planleggingen av byggearbeidene var det også hele tiden en forutsetning at tradisjonsrike Halvorsens Conditori, som har holdt til i Prinsens Gate 26, skulle få leie videre etter utbyggingen.

– Det foreligger en en leieavtale med tanke på videre konditoridrift, og lokalene settes i stand, sier Terje Olsen.

Men det ble aldri beregnet hva det ville koste å ha et folketett konditori for allmennheten inne i en del av en parlamentsbygning.

«Det kommer ikke fram av saksframleggene eller av protokollene at presidentskapet ble forelagt de sikkerhetsmessige konsekvensene eller de ekstra byggekostnadene det medfører å ha ekstern leietaker i bygget. Stortingets administrasjon opplyser til revisjonen at det ikke ble beregnet hva sikkerhetstiltakene ville koste,» heter det i Riksrevisjonens rapport.

Hverken tidligere stortingspresident Dag Terje Andersen (Ap) og hans forgjenger Thorbjørn Jagland (Ap) kan i intervjuer med Riksrevisjonen «ikke huske» om det ble fremlagt oversikt over hvilke økonomiske konsekvenser for byggeprosjektet det ville medføre av sikkerhetsmessige og andre grunner å ha et konditori i Stortingets bygningsmasse som var åpent for publikum.

Stortingspresident Olemic Thommessen ønsker ikke å kommentere saken. Tidligere stortingspresident Dag Terje Andersen kommenterer heller ikke, men viser til Riksrevisjonens rapport.

Byggeskandalen: Dette er million-innsparingene Thommessen sa nei til

– Ville ikke motsette seg

På spørsmål om årsaken til at fasaden ble beholdt i sin opprinnelige form, svarer avdelingssjef i Stortingets eiendoms-, sikkerhets- og serviceavdeling, Terje Olsen, at det var ett av fire elementer Riksantikvaren ba om at ble beholdt.

– Riksantikvarens primære ønske var at byggets bærekonstruksjoner ble beholdt slik det var. Dersom Stortinget ønsket å rive bygget innvendig ville de ikke motsette seg dette, men de beklaget det, svarer Olsen via informasjonsrådgiver Jorunn Nilsen på Stortinget.

Foruten fasaden ba Riksantikvaren om at hovedtrappen, takmaleriet i inngangen til Halvorsens Conditori og noen vinduer i bakgården ble beholdt, ifølge Olsen.

DETALJRIKDOM: Mange forseggjorte detaljer preger den gamle fasaden på Prinsensgate 26. Foto: Stortinget

les også

Stortingsdirektør Ida Børresen går av etter byggesprekken

Uvisshet om kostnader

Riksrevisjonen påpekte i sin rapport fra i fjor at de mange sikringstiltakene i prosjektet ikke går frem av jevnlige rapporter om utvikling av prosjektet, slik det skulle.

«Sikringstiltak er ikke en aktivitet som kommer fram av månedsrapporten. Kostnader til for eksempel beredskapsrom, sikring av fasade og bærekonstruksjoner, vinduer i Prinsens gate 26, avsatt areal til sikkerhet og elektroniske overvåkingssystemer, går ikke fram av rapporteringen. Dette medfører risiko for at disse kostnadene ikke er kjent i styringen av prosjektet.»

Prosjektsjef for totalrehabiliteringen av Prinsens gate 26 i entreprenøren Veidekke, Marianne Haugen, ønsker ikke å uttale seg om prosjektet - og henviser til en avtale om at all kommunikasjon med media skal gå gjennom Stortinget.

Mandag ettermiddag skal presidentskapet holde et nytt møte om saken.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder