UROLIG: Kommunestyrerepresentant Audun Eggset (Sp) ber Alvdal kommune undersøke egne rutiner. Her er han under et kommunestyremøte i juni. Foto: Ivar Thorsen/Alvdal midt i væla

Lokalpolitikere landet rundt krever svar etter Tolga-saken: – Blir bekymret

Kommuner over hele landet må svare for om registreringen av psykisk utviklingshemmede skjer i tråd med regelverket.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

Kravene fremmes etter Tolga-saken og VGs kartlegging av kommunenes registrering av psykisk utviklingshemmede som mottar en tjeneste. Kommunene får ekstra overføringer fra staten fordi det kan være dyrt å gi et godt tilbud.

I Alvdal ber Senterpartiet ordføreren svare på om alt har skjedd etter boken.

– Tolga er nabokommunen vår og vi har interkommunale samarbeidstiltak. Det er samme område og vi bruker en del av de samme rutinene. Vi blir bekymret når vi ser slike saker, sier kommunestyrerepresentant Audun Eggset til VG.

– Hva er du bekymret for?

– Jeg synes det er rart at det kan skje der. Da kan det skje andre steder også. Politikere er ombudsmenn for befolkningen og da skal vi stille disse spørsmålene på vegne av bygda.

Alvdal rapporterte 13 personer som psykisk utviklingshemmet i 2017. Antallet per tusen innbyggere har de ti siste årene økt fra 5,7 i til 6,7.

– Jeg har ingen mistanker om at det har skjedd noe galt. Men vi vil være på den sikre siden. Dette er noe alle kommunestyrer burde ta opp og diskutere, sier Eggset.

les også

Sterkt kritisk til jakten på nye diagnoser

Det var nettavisen Alvdal midt i væla som først omtalte saken.

– Diagnostisering er et faglig spørsmål og utøves av fagfolk. Jeg kan garantere at kommunens ledelse aldri legger seg opp i hvem som får en diagnose. Jeg tror systemet er riktig, men jeg kan ikke garantere for den enkelte fagpersons vurdering, sier Ap-ordfører Johnny Hagen til VG.

De siste ti årene har antall registrerte innbyggere med psykisk utviklingshemming i Norge økt med 3000.

Sjekk utviklingen i din kommune her:

Frykter økonomi som hovedargument

I kommuner over hele landet stiller lokalpolitikere spørsmål om økningen har naturlige forklaringer.

I Larvik ber Gina Merethe Johnsen (Frp) rådmannen og kommunalsjefen garantere at regelverket blir fulgt. Antallet registrerte psykisk utviklingshemmede i kommunen steg fra 164 i 2008 til 210 i 2017.

– Jeg er ute etter systemet; hvordan sørger vi for at vi kvalitetssikrer den enkelte, sånn at vi vet at vi ikke begår feildiagnostisering med økonomi som hovedargument?, sa Johnsen til Østlands-Posten tirsdag.

Kommunalsjefen sier til avisen at Larvik har gode rutiner og at diagnostiseringen skjer på en ryddig måte.

les også

Tastefeil ga Sirdal 4,7 millioner for mye i tilskudd

Gransker seg selv

Flere kommuner har selv tatt initiativ til å undersøke om de har gjort alt riktig. På Røros satte man i gang undersøkelser straks Tolga-saken ble kjent i VG.

– Jeg regner med at de fleste kommunene gjorde det da Tolgasaken kom opp, har rådmann Kjersti Forbord Jensås uttalt til Arbeidets Rett.

OVERRASKET: Arvid (32), Lars Peder (35) og Magnus Holøyen (25) visste ikke at Tolga kommune hadde registrert dem som psykisk utviklingshemmede. Foto: Krister Sørbø / VG

Lebesby kommune skal undersøke registreringene som ligger tilbake i tid. Kommunen hadde i 2017 10,9 psykisk utviklingshemmede per 1000 innbygger, som er den 20. høyeste andelen blant landets kommuner.

– Jeg har ingen årsaksforklaring på hvorfor vi har hatt en økning i antall psykisk funksjonshemmede innbyggere i kommunen de siste ti årene, men det jeg vet er at antallet faktisk har gått litt ned de to siste årene, sier rådmann Harald Larssen til Finnmark Dagblad.

– Vi er opptatt av at ting skal foregå riktig, og da er det en naturlig tanke å tenke om vi selv har gjort alt rett i forhold til disse brukerne, legger han til.

I Moss har kommunen varslet at den skal gå gjennom alle saker for å vurdere om dokumentasjonen er god nok, ifølge Moss Avis. Antallet registrerte psykisk utviklingshemmede økte fra 68 til 123 i perioden fra 2008 til 2017.

Bedt om forklaring

I Lunner ba kontrollutvalget om en redegjørelse etter at VG avdekket at 26 registrerte innbyggere ikke er utredet av spesialisthelsetjenesten. Statsminister Erna Solberg har omtalt dette som en absolutt standard.

I en statusrapport bekreftes opplysningene. Men kommunen avviser at noen kan ha blitt registrert på feil grunnlag.

– At ikke alle av de øvrige har vært gjennom den samme prosedyren, har forskjellige forklaringer. Dette handler blant annet om endringer i diagnosenavn i forbindelse med HVPU-reformen som kom i 1991. Å overføre til nye diagnosenavn trenger ikke å kreve ny diagnostisering for å være forsvarlig, sier virksomhetsleder Thore Ottershagen til avisen Hadeland.

les også

Les mer: Minst 53 personer registrert uten utredning

Også i Etne har kommunen undersøkt hvorfor 3 av 20 personer med psykisk utviklingshemming ikke er diagnostisert av spesialisthelsetjenesten.

– Vi har håndtert saken, og sjekket opp hva som er status til de tre brukerne. Det vil si at vi har gått ytterligere inn i rapportene og funnet ut at dette gjelder blant annet eldre personer, som er blitt diagnostisert på et veldig tidlig tidspunkt i livet sitt, sier enhetsleder Hilde Høyland i Etne kommune til Haugesunds Avis.

Frykter maktovergrep

Ordførere over hele landet har de siste ukene måttet svare for hvordan innrapporteringen skjer i deres kommune.

I Risør har Frps Magnus Stø Kittelsen spurt ordføreren om hva som er gjort i etterkant av Tolga-saken for å kartlegge om noen i kommunen er feildiagnostisert og utsatt for samme maktovergrep. Ordføreren har svart at kommunen har gode rutiner, skriver Aust Agder Blad.

I Løten, Modum og Kristiansund har Frp stilt ordførerne det samme spørsmålet.

– Tolga-saken har opprørt hele Norge. Saken har vist hvordan enkeltmennesker blir lidende som følge av kommunenes urettmessige inngripen, og at menneskelig svikt i kommunen har medført umyndiggjøring av friske mennesker i strid med lov, forskrift og retningslinjer, skriver FrP-leder Erik Aukan i Kristiansund i en interpellasjon, ifølge Tidens Krav.

I et svar til Frps gruppeleder i Sør-Odal, svarer ordføreren at han har forsikret seg om at kommunen har en grundig og kvalitetssikret prosess.

I formannskapsmøtet i Os forrige uke ville Laila Reiertsen (Frp) ha svar på hvilke rutiner man har for diagnosesetting i kommunen. Kommunalsjefen for helse og omsorg, Monica Totland Melvold, svarte at Deloitte i en revisjon i 2017 ikke hadde noen merknader.

– Vi kjenner oss derfor trygge på at vi holder oss innenfor det regelverket som Helsedirektoratet pålegger oss, sa Melvold, ifølge Os og Fusaposten.

NORGE RUNDT: Fargekoden viser hvilke kommuner som har hatt en økning og nedgang i antall personer registrert med psykisk utviklingshemming per tusen innbygger.

Ønsker granskning

Kommunalminister Monica Mæland har bedt om en undersøkelse av hvorvidt norske kommuner kan misbruke ordningen som gir ekstra overføringer for å registrere psykisk utviklingshemmede.

I flere kommuner er det også fremmet krav om lokale granskninger.

I sist kommunestyremøte måtte ordføreren i Hurum svare på hva slags rutiner kommunen har for å stille diagnoser, skriver Røyken og Hurums Avis. Ordføreren svarte at relevant dokumentasjon sendes spesialisthelsetjenesten og at spesialisthelsetjenesten også foretar individuelle vurderinger ved behov.

les også

Konsulentselskapet Sødermann etter VG-avsløring: – Ser at vi har gjort feil

Rådmannen følte seg trygg på at alle 41 psykisk utviklingshemmede har fått riktige diagnoser, men kommunestyrerepresentant Gunn-Torill Homme Mathisen (V) ønsket likevel en gjennomgang.

– I forhold til folketallet har vi mange med diagnosen psykisk utviklingshemming. Det er interessant å få vite hvor mange av disse menneskene som faktisk har fått en individuell vurdering av spesialisthelsetjenesten, siden slike vurderinger kun blir gjort ved behov, sier Homme Mathisen til avisen.

Også i Tvedestrand har Frp krevd en gjennomgang. Kommunen har hatt en sterk økning i antall rapporterte psykisk utviklingshemmede de siste ti årene. Rådmann Jarle Bjørn Hanken har overfor Tvedestrandsposten uttalt at han ikke ser behov for det.

Stortingsrepresentant fra Aust-Agder, Åshild Bruun-Gundersen (FrP), har bedt kommunene granske seg selv.

les også

Bestiller uavhengig gjennomgang av Tolga kommune

– Jeg synes det er merkverdig at kommunene med dårligst økonomi også er de med sterkest økning i diagnosen psykisk utviklingshemmede, sa hun til Agderposten i midten av oktober.

SV-politiker i Arendal, Inger Brokka de Ruiter, skriver i et innlegg i Agderposten at hun er glad for kravet. De Ruiter mener det er svært betenkelig at noen kommuner har hatt en så kraftig økning av psykisk utviklingshemmede som det som er fremkommet i media.

– Det som nå er viktig, er at politikere sjekker ut hvordan, og av hvem, personer i egen kommune har fått sin diagnose, mener hun.

Ber om svar

Registreringen av psykisk utviklingshemmede er satt på dagsorden også i en rekke andre kommuner.

I Kongsberg har rådmannen bedt kommunalsjefen redegjøre for hvordan registrering og rapportering av psykisk utviklingshemmede blir gjort. Kommunalsjef Gunhild Bergsaker har i et notat skrevet at kommunen har gode systemer, ifølge Laagendalsposten .

I Sømna på Helgeland har rådmannen undersøkt hva som ligger til grunn for økningen. I det siste kommunestyremøtet opplyste han at grunnlaget for diagnosene er korrekt, skriver Brønnøysund Avis.

I Nord-Fron har kontrollutvalget bedt rådmannen om en orientering, skriver Dølen.

I Malvik ble et notat fra kommunalsjefen presentert for formannskapet tirsdag forrige uke, ifølge Malviknytt.

Ordfører i Ringsaker, Anita Ihle Steen, varslet i forrige uke at hun ønsket å få svar på kommunens rutiner for å sette diagnose på funksjonshemmede, skriver Ringsaker Blad.

I Sunndal kommune forklarer rådmann Randi Dyrnes økningen de siste ti årene med underrapportering tidligere år, skriver Tidens Krav.

I Hareid kommune har rådmannen forklart kommunestyret at det er naturlige årsaker til økningen.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder