GJENNOMBRUDD: For første gang har forskere funnet en sammenheng mellom ADHD og ulike genetiske variasjoner. Forskere ved Universitetet i Bergen har deltatt.
GJENNOMBRUDD: For første gang har forskere funnet en sammenheng mellom ADHD og ulike genetiske variasjoner. Forskere ved Universitetet i Bergen har deltatt. Foto: NTB SCANPIX

Forskere med ADHD-gjennombrudd: - Har sammenheng med gener

INNENRIKS

Forskere ved Universitetet i Bergen har deltatt i verdens største genetiske studie av ADHD. Resultatene deres viser at ADHD er biologisk forankret.

Publisert: Oppdatert: 29.11.18 22:56

– Dette er et gjennombrudd i forskningen på ADHD. Det blir mye enklere å forstå tilstanden fremover, sier professor Jan Haavik ved KG Jebsen senter for nevropsykiatriske lidelser ved Universitetet i Bergen (UiB).

Studien er et samarbeid med flere internasjonale forskningssentre. Forskerne har sammenliknet 20.000 deltagere med ADHD med 35.000 personer i en kontrollgruppe.

De finner flere vanlige genetiske varianter som har sammenheng med ADHD. Har man mange av variantene, øker sannsynligheten for at man har diagnosen.

Personer med disse ADHD-genene har også høyere risiko enn andre for å droppe ut av skolen, bli overvektige, bli deprimerte, få barn tidligere enn gjennomsnittet, røyke og få lungekreft.

– Vi viser at noen har en høyere genetisk medfødt sårbarhet for ADHD og det ADHD kan medføre, og håper det kan endre synet på tilstanden. Det handler ikke om dårlig oppdragelse eller holdninger, sier Haavik.

– Kan endre holdninger

Det er mange ulike måter å se ADHD på. De fleste forskere ser på ADHD som en tilstand som gjør at de som har diagnosen varierer langs et spekter av hyperaktivitet, forteller Haavik.

120 000 nordmenn har diagnosen: Livet med ADHD (VG+)

– De mest ekstreme er de som avviser dette helt, og mener ADHD skyldes dårlig oppdragelse og lite selvdisiplin. Denne studien er den første som kan motbevise dette.

Haavik mener det viktigste studien kan bidra med, er å endre holdninger.

– Mennesker med ADHD har ofte et vanskelig liv. Når deres problemer ikke blir anerkjent som reelle, blir det i hvert fall ikke lettere for disse menneskene å håndtere vanskene. Det er ikke slik at man er «dømt» til å ha et dårlig liv om man har disse genetiske variantene – men dette betyr at man kan identifisere faktorer som det er mulig å gjøre noe med.

Han understreker at oppveksten og miljøet man lever i, virker inn på det man har genetisk anlegg for, og selvsagt også har noe å si.

– Funnene kan si litt om hvilke vansker en har ved ADHD, så man kan utvikle en mer målrettet behandling. Ikke bare når det kommer til nye medisiner, men også psykoterapi, trening eller annen tilrettelegging.

«Hotel Cæsar»-Kim: - ADHD er min styrke

– Kan få stor betydning

Gry Lunde, generalsekretær i ADHD Norge, tror funnene kan få stor betydning for de som lever med ADHD i dag, og for deres familier.

– Vi får stadig vekk tilbakemeldinger om at foreldre føler at de blir mistenkt for dårlig omsorg eller dårlig oppdragelse. De møter også holdninger om at en diagnose er en lettvint løsning, sier hun.

Hun påpeker at den gruppen det er størst vekst i ADHD-diagnoser for i dag, er voksne.

– Vi får også stadig tilbakemeldinger fra voksne som har barn som får diagnosen, og som ønsker å utredes fordi de kjenner igjen sine egne symptomer i barna. Og så får de problemer med å få utredningen og behandlingen de har krav på - fordi hjelpeapparatet ikke tar dem på alvor.

Fortsatt utfordringer

Lunde understreker at det vil det fortsatt være utfordringer knyttet til diagnosering av ADHD: Det er for eksempel vanskelig å skille mellom symptomer på posttraumatisk stresslidelse, omsorgssvikt, og ADHD.

– Dette betyr jo ikke at den jobben blir noe enklere. Men det har stor betydning at ADHD anerkjennes som en diagnose og at stigmatiseringen av ADHD blir møtt vitenskapelig.

Hun håper videre forskning kan brukes til å gi god opplæring til lærere for hvordan man skal tilrettelegge for de som kan falle utenfor.

– Man har en tilretteleggingsplikt for at alle skal få den opplæringen de har krav på. Det foregår veldig mye diskusjoner om ADHD, som står i veien for å gi god kunnskap og opplæring til lærere på hvordan de skal tilrettelegge. Barna blir taperne i debatten rundt ADHD.

I gang med nye studier

Selv om det har blitt vist at ADHD kan gå i arv, har det hittil vært vanskelig å finne konkrete gener som har sammenheng med ADHD.

– Testing har blitt gjentatt i flere land. Vi har holdt på med dette i over ti år, bygget stein på stein og samlet inn prøver fra hele Norge, sier Haavik.

Han sier forskningssenteret han leder allerede er i full gang med nye studier, og vil bruke disse resultatene til å utvikle nye medisiner for ADHD-pasienter.

Her kan du lese mer om