NYE KRAV: Bent Høie (H) har kommet med nye føringer til Helseforetakene om innføringen av perso
NYE KRAV: Bent Høie (H) har kommet med nye føringer til Helseforetakene om innføringen av perso Foto: Annemor Larsen / VG

Høie stiller nye krav til sykehusene om persontilpasset behandling

INNENRIKS

Persontilpasset medisin må gjøres tilgjengelig for alle norske pasienter, krever helseminister Bent Høie (H). Nå må sykehusene få på plass bedre infrastruktur og systemer for vurdering av nye medisiner.

Publisert: Oppdatert: 30.06.18 18:04

– Jeg er utålmodig, sier helseministeren til VG.

Nå har han gitt de regionale helseforetakene tydelige krav på hvordan de skal innføre slik behandling (se lenger ned i saken).

– Persontilpasset medisin er ikke bare fremtiden: Det er nåtiden. Denne behandlingen skjer allerede i helsevesenet, og omfanget vil øke, sier Høie til VG.

VG har skrevet flere saker om persontilpasset medisin den siste tiden (se fakta). Behandlingsmetoden, også kalt presisjonsmedisin, baserer seg på kunnskap om biologiske forhold hos den enkelte pasient. Ved å kartlegge genetiske særtrekk i en kreftsvulst kan legene tilpasse behandlingen til din sykdom – heller enn å følge standardbehandling.

Denne metoden gir økt overlevelse, mindre bivirkninger og bedre behandling - men Norge har ikke kommet langt nok i å ta den i bruk.

Denne uken gir helseminister Bent Høie (H) derfor ledelsen i helseregionene to tilleggsoppdrag i årets oppdragsbrev. De skal:

  • Sikre infrastruktur i sykehusene for bruk av såkalte molekylære tester, genpaneler og persontilpasset medisin. Dette blir ofte etterspurt av leger og forskere ved sykehusene.
  • Utrede et bedre system for håndtering av persontilpasset medisin i ordningen «Nye Metoder». Dagens system er primært laget for å håndtere vurderingen av medisiner til større grupper, men fremtidens medisin er også for enkeltpasienter og små grupper.

BAKGRUNN: Fremtidens kreftmedisin – dette er behandlingen som gir håp

Nytt ekspertpanel skal vurdere kreftpasienter

Høsten 2017 varslet Høie at han vil innføre en ny nasjonal ordning for pasienter med uhelbredelig sykdom. Et nytt ekspertpanel skal bistå pasienter med råd om behandlingsmuligheter - en såkalt «second opinion» - når standard behandling ikke har effekt.

Ekspertpanelet vil være operativt fra høsten 2018 og kan få en sentral rolle i innføringen av nye medisiner, tror Høie.

– Det gjøres mye bra, men hvis jeg var fornøyd, ville jeg ikke gitt så klare føringer. Jeg er utålmodig. Det er viktig at vi klarer å henge med i utviklingen. Min bekymring er at om vi havner bakpå, så vil norske pasienter ty til private løsninger eller behandling i utlandet, sier Høie.

I dag vet vi at kreft er mer enn én sykdom. Det er en sammensetning av DNA, RNA, proteiner og proteinfuksjoner – og hvordan disse fungerer sammen. Vi kan si at kreft er mange sykdommer med få likhetstrekk, hvor hver svulst er like forskjellig som mennesker. Hvilket organ kreften sitter i har ikke alltid innvirkning på hvordan den oppfører seg.

En svulst i brystet kan oppføre seg på samme måte som en svulst i lungen - heller enn en annen brystkreftsvulst. Det er her persontilpasset behandling kommer inn. Målet er å finne ut hvordan svulsten er satt sammen, for så å kunne angripe den på best mulig måte.

– I slike tilfeller må vi ha et beslutningssystem som kan ta stilling til om vi skal gi persontilpasset behandling. Det har vi ikke i dag, og det forventer jeg nå at helseregionene utarbeider og etablerer, sier Høie.

Fremtidens medisin: Dette er de mest lovende behandlingene

– Et mer gjennomtenkt system

Høie mener Beslutningsforum, som avgjør hvilke medisiner norske sykehus skal tilby, bør fortsette den jobben de gjør.

– Vi skal ikke forkaste dagens system, men vi må få på plass et mer gjennomtenkt system for innføringen av persontilpasset medisin, sier Høie.

Bakgrunn: Her er norsk kreftforskning i verdensklasse

Helseforetakene må rapportere tilbake til helseministeren innen mars neste år, men beslutningsprosessen kan ta lenger tid.

– Vi har norske pasienter som lever takket være persontilpasset medisin, som sannsynligvis ikke ville vært her foruten. Spørsmålet er når flere vil oppleve dette som vanlig, og ikke bare behandling som gis i forskningsprosjekter, sier Høie, og legger til:

– Vi har fremdeles behov for flere kliniske studier. Vi går mot en fremtid der hver behandling er en studie.

Høie ser også på muligheten for å bedre utnytte kvalitetsregistrene på kreftområdet, som i dag samler data på diagnostiserte krefttilfeller og overlevelse. Hvis de også kan samle genetisk informasjon om den enkelte pasient og resultat av pasientens behandling, kan Norge bygge opp en unik database.

– Med et slikt register er det lettere for legene å gi tydelige føringer for hvilke pasienter som kan ha nytte av hvilke medisiner, sier Høie.

Her kan du lese mer om