1 av 6INNESPERRET: En mann kikker ut av en stengt dør i en interneringsleir i Gharyan i Libya i oktober 2017. HANI AMARA / REUTERS

Internt UD-notat advarte om voldtekter, vold og menneskesmugling i Libya

INNENRIKS

Styrkingen av Libyas kystvakt har gitt grunnlag for mer menneskehandel, ifølge et UD-notat fra september. Kort tid senere økte Norge bidraget til fondet som blant annet skal bygge opp kystvakten.

Publisert: Oppdatert: 19.07.18 05:53

Libya har lenge vært knutepunkt for mennesker som forsøker å ta seg til Europa. Over en halv million migranter befinner seg i landet, som har vært preget av kaos og konflikt etter Muammar Gadaffis fall i 2011.

Å hindre disse i å krysse Middelhavet er et krav fra land som Italia, som i fjor hadde flest ankomster.

Blant tiltakene har vært å bygge opp Libyas kystvakt, som etter avtaler med EU og Italia plukker opp migranter og flyktninger før de når internasjonalt farvann.

Disse blir satt i interneringsleirer i Libya, der de ifølge FN og andre menneskerettighetsorganisasjoner må leve under umenneskelige forhold. UNHCR-sjefen har advart om faren for at flyktninger og migranter mishandles i leirene.

EU-midler til grensekontroll

En del av EU-midlene til Libya er fra i fjor sommer blitt kanalisert gjennom EUs migrasjonsfond EUTF. 46,3 millioner euro ble satt av til et grensekontrollprosjekt som blant annet skal sørge for opplæring, utstyr og etablering av operasjonssentraler i Tripoli.

Norge er styremedlem og var med på å etablere EUTF i 2015.

«Kvinner voldtas»

I september i fjor ble den norske regjeringen orientert om den nye praksisen i Libya:

«Barn, kvinner og menn som stanses til sjøs, blir satt i interneringsleire, under uverdige forhold», heter det i et notat fra den norske ambassaden i Kairo til Utenriksdepartementet 12. september.

I notatet vises det til at det er dokumentert at kystvakten har brukt våpen og vold mot migranter, noe som har skapt panikk og et «farlig kaos». Senere blir de plassert i stadig mer overfylte leire uten å bli registrert.

Les hele notatet her.

«Migrantene er pakket sammen i mørke overfylte rom uten ventilasjon og manglende sanitære forhold, og de lever under uverdige forhold. De behandles som en handelsvare og utsettes for systematisk grov vold. Kvinnene voldtas og tvinges til å ringe hjem for å be om penger til å bli satt fri», heter det i notatet fra ambassaden.

Det italiensk-libyske kystvaktsamarbeidet er uten tvil en av årsakene til at migrantstrømmen synker kraftig, mente ambassaden.

Samtidig har oppsamlingen i migranter «gitt grunnlag for et enda større marked for utpressing, kidnapping og menneskehandel».

«Et resultat av den økende interneringen, og det faktum at det ikke kommer seg ut av Libya, er at de organiserte kriminelle nettverkene i Libya fortsetter å ekspandere samt vokse seg sterkere.»

Politisk rådgiver i Utenriksdepartementet, Bård Thorheim, sier notatet er en av mange rapporter som bekrefter at situasjonen i Libya er svært krevende.

- Vi jobber med de grunnleggende årsakene for å stabilisere Libya, slik at man kan få en stat som kan løse problemene selv. Men vi har vurdert det slik at noe av det håndfaste vi kan gjøre med migrantsituasjonen, er støtten til EUTF.

Nytt bidrag fra Norge

I 2016 var Norges bidrag til EUTF på rundt 30 millioner kroner.

I oktober 2017, en knapp måned etter at notatet var mottatt, kunngjorde daværende utenriksminister Børge Brende (H) at Norge økte støtten til fondet med 50 millioner kroner, der 20 millioner var satt av til tiltak i Nord-Afrika.

Omtrent halvparten av EUTFs budsjett for Nord-Afrika er rettet mot ulike programmer i Libya.

Utenriksdepartementet bekrefter at Norges bidrag går til blant annet grensekontrollprosjektet.

- En del av innsatsen er også kapasitetsbygging av den libyske kystvakten, det går ut på opplæring i menneskerettigheter, samt søk- og redningsarbeid i eget territorialfarvann. Det finnes ingen alternativer enn å bidra til at libyske myndigheter selv kan gjøre denne jobben», skriver Thorheim (H) i en e-post.

Han understreker at premisset for norske bidrag er at de skjer i tråd med internasjonale standarder for menneskerettigheter og OECDs regelverk.

Thorheim påpeker også at de største prosjektene i Libya er i regi av FNs migrasjonsorganisasjon IOM og FNs høykommissær for flyktninger, UNHCR.

- Hvorfor skal Norge støtte tiltak som ifølge notatet fra ambassaden fører til at mennesker må leve «under uverdige forhold»?

– Vi er ikke enige i premisset for spørsmålet ditt. Vi deler bekymringen for forholdene i leirene. Innsatsen gjennom EUTF har nettopp til hensikt å gi tilgang for IOM og UNHCR til leirene hvor sårbare grupper ikke alltid får den beskyttelsen og oppfølgingen de trenger. Flere leirer har blitt stengt som følge av dette arbeidet, og i noen leirer har internasjonale organisasjoner tatt over administrasjonen, skriver Thorheim.

Så langt i 2018 har IOM hjulpet rundt 8000 migranter med retur til hjemlandet. Samtidig har EU forpliktet seg til å ta imot 10.000 flyktninger.

Her kan du lese mer om