Unge i jobbtrøbbel: Dette er jobbene som forsvinner

Før dro skoleleie unge menn til sjøs, de sjauet på byggeplass eller jobbet på lager. Nå er disse jobbene i ferd med å forsvinne.

– Hvis landets politikere vil ha ungdommene tilbake, kan de ikke se bort fra innvandring, og det presset på lønn og arbeidsvilkår som innvandring har skapt. Det holder ikke å «fremsnakke» byggfag som mange politikere tar til orde for. Dette er strukturelle endringer som ikke løses med prat, sier sosiolog Hedda Haakestad ved Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Haakestad forsker på konsekvenser av arbeidsinnvandring for håndverksfagene. Tall fra Utdanningsdirektoratet viser at ungdom som vil bli bygningsarbeidere falt med nesten førti prosent fra 2006–2016. Nedgangen er størst i fag og regioner med mye innvandring.

– En av konsekvensene av arbeidsinnvandring er at en del manuelle jobber som tradisjonelt har hatt gode lønns- og arbeidsvilkår, forsvinner, sier hun.

Samtidig øker antallet unge uføre, og økningen er størst for de mellom 18 og 29 år.

– Det er en utvikling som bekymrer: Det er en økning i antallet som ikke tar seg utdanning eller får seg jobb. De har store problemer med å komme inn i et arbeidsmarked, hvor det kreves stadig høyere formell kompetanse, sier forsker Magne Bråthen i forskningsstiftelsen Fafo.

Les også: Uføre rammet etter skattetabbe

Enkeltyrker forsvinner

** I 2003 var 2 prosent av dem som jobbet innen byggfag i Oslo fra Øst-Europa, 86 prosent var norske. I 2014 hadde andelen østeuropeere økt til 35 prosent og andelen norske var nede i 54 prosent.

** I enkeltyrker i hovedstaden er nordmenn nesten borte: Andelen norske murere i Oslo har falt fra 62 prosent i 2003 til 19 prosent i 2014.

– For alle andre som kommer til Norge, stilles det krav om å lære seg norsk. Det er hovedregelen i all integrasjonspolitikk. Men ikke for håndverkere. På mange byggeplasser er norsk fortrengt som arbeidsspråk. Det betyr at arbeidsfellesskap faller bort og forsterker trolig at mange unge ikke ser på det som en aktuell jobb i fremtiden, sier Haakestad.

Les: Vil forby bemanningsbyråer

Hun sier bildet er sammensatt.

– På den ene siden har arbeidsinnvandrerne bidratt til større etterspørsel og flere jobber. Samtidig fører lavlønnskonkurransen til at arbeidsgivere velger billig og fleksibel arbeidskraft fra Øst-Europa fremfor norske fagarbeidere, sier Haakestad.

VG har tatt temperaturen hos en rekke manuelle yrkesgrupper, og beskjeden er den samme hos alle: Det er stadig færre jobber å hente.

**Sjøfolk

For en generasjon siden var sjøfart et populært yrkesvalg blant unge norske menn: Å dra til sjøs og finne glede i verdens havner; et liv udødeliggjort blant annet av Evert Taubes Flickan i Havanna.

– Det går nok ikke lenger som man gjorde frem til midt på 80-tallet – å melde seg på hyrekontoret og dra til sjøs, sier leder Johnny Hansen i Norsk Sjømannsforbund.

– Er det noen igjen?

– Noen få finnes. Men det dreier seg ikke om ungdommer, men noen erfarne sjøfolk som har blitt værende. Jeg anslår at det er rundt 100 norske underordnede på langfart. Det er nå mannskap fra Filippinene, Russland og India som dominerer, men det er anslagsvis 1000 norske offiserer igjen, sier han.

I innenlandsk sjøfart er det fortsatt norske sjøfolk, men stadig færre.

– På 60-tallet hadde vi 60.000 medlemmer, nå har vi 10.000. I hovedsak knyttet til offshore, fiskeri, ferger og passasjertrafikk.

Les også: Fare for ferjeutflagging

**Sjåfører

Sjåføryrket sliter også med nyrekruttering, fordi utenlandske sjåfører totalt har tatt over en viktig del av trafikken, både til og fra Norge.

– Norske sjåfører er i realiteten helt borte fra all grenseoverskridende transport til og fra Norge. Den trailertransporten er overtatt av sjåfører fra Øst-Europa, som har mye lavere lønninger, sier leder Lars M. Johnsen i Norges Transportarbeiderforbund.

– Det er fortsatt en del unge norske gutter som drømmer om å kjøre vogntog, men vi merker at den usikre fremtiden gjør at det er færre unge som vil satse på dette yrket. Men det er fortsatt behov for sjåfører innenlands. Folk handler og kjøper mer og varene må transporteres, sier han.

**Drosjesjåfører

– Det er nok dessverre slik at det ikke lenger er så attraktivt for unge norske menn å kjøre drosje, sier styreleder Øystein Trevland i Norges Taxiforbund.

Spesielt i Oslo, er det i hovedsak sjåfører med utenlandsk opprinnelse.

– I storbyene er våre nye landsmenn i overvekt. Det er nok de som sliter mest med å få seg jobb, så det er bra. Vi er nok en av arbeidsplassene som er best på å integrere, på godt og vondt. Situasjonen er litt lettere for interessert norsk ungdom i distriktene og i mindre byer.

Les: EU 11 013 – Norge 0

**Lagerarbeidere

Et annet yrke som er i ferd med å forsvinne, er lagerjobbene. VG har tidligere skrevet om hvordan 850 jobber er blitt til 60 ved Coops sentrallager på Jessheim. Der har robotene overtatt.

**Sjauere

På en byggeplass i Thereses gate i Oslo møter VG en av dem som følger utviklingen på byggeplassene i hovedstaden tettest: Boye Ullmann i Fellesforbundet.

– Jernbindere er et fælt eksempel. En rørlegger-kollega fortalte at de var kongene på byggeplassene da Oslo Plaza ble bygget på slutten av 80-tallet: De tilranet seg førsterett på kranene, fordi deres jobb med å montere armering i betongen var viktig og de jobbet på akkord. De var ettertraktet og tjente godt; så godt at de som jobbet på Plaza diskuterte hvilken Mercedes de skulle velge etter akkordoppgjøret, sier Ullmann.

– I dag er det knapt en norsk jernbinder igjen på byggeplassene i Oslo-området. Østeuropeerne har tatt over og lønningene er presset kraftig ned, sier han.

På byggeplassen vi besøker er det innleide portugisere som regjerer.

Ullmann sier at en annen jobb som mange unge norsk gutter uten utdanning fikk før, også er borte.

– De som ikke orket eller evnet å ta seg fagbrev, fikk jobb som sjauere på byggeplasser; de bar gipsplater, sementsekker og annet forefallende arbeid. I dag gjøres den jobben av lavt betalte østeuropeere.

Sterk konkurranse der språket er mindre viktig

Seniorrådgiver Anders Ekeland i Statistisk sentralbyrå har blant annet sett på jobber som kan forsvinne som følge av automatisering og robotisering.

– Robotene har av opplagte tekniske grunner ikke gjort så store innhugg i yrker som byggebransjen og renhold. Dette er oppgaver som ikke er så lett å automatisere, sier Ekeland.

Har du lest? Vil møte eldrebølgen med roboter

I slike jobber er det derimot enklere for utenlandsk arbeidskraft å konkurrere.

– Utdanningskravene er ofte lave og språket er ikke så avgjørende for at man kan gjøre jobben. Det for eksempel ikke så mange etnisk norske renholdere, sier han.

På den annen side er typiske kontorjobber, som jurister, der språkbeherskelse er avgjørende bedre beskyttet mot denne formen for konkurranse.

Flere kontoryrker i faresonen

På oppdrag fra regjeringen har Ekeland brukt et sett av sannsynligheter basert på engelske forskeres antagelser, for å se nærmere på hvilke jobber som lettest kan automatiseres.

Han understreker at SSB bare mekanisk har ganget sannsynlighetene fra de engelske forskerne med andelen yrker i Norge, og at SSB derfor ikke kan gå god for resultatene.

Les også: Førerløse brøytebiler på flyplassene

Blant yrkene som ifølge de engelske forskerne har høyest sannsynlighet for automatisering er:

* Telefon- og nettselgere

* Dataregistrerere

* Speditører og befraktere

* Advokatsekretærer

* Regnskapsførere

* Forsikrings- og finansmedarbeidere

Ekeland forteller at sannsynlighetene bare ser på hva som er teknisk mulig, og ikke tar hensyn til markedsmessige og sosiale faktorer. Derfor vil automatiseringen ta lengre tid, da man også er avhengig av samfunnet rundt for at automatiseringen skal fungere.

– For at selvkjørende biler skal kunne fungere i stor skala, er man blant avhengig av felles standarder. Denne typen komitéarbeid tar gjerne lang tid, sier han.

Blant jobbene som allerede i stor grad har blitt automatisert trekker Ekeland frem enkelte jobber innen bank og postvesenet, samt mange prosesser innen mekanisk industri.