PROFESSOR: Anne Spurkland holder opp væsken med cellene som skal ha etterlatt seg rester som førte til sjeldne blodpropper. Foto: Mattis Sandblad

Denne ene cellen kan ha utløst AstraZeneca-krisen

På et laboratorium i Oslo finnes cellene som tyskerne mener har forurenset AstraZeneca-vaksinen og forårsaket blodproppene.

Av 

Line Fausko

Publisert:

– Vår kollega sa forrige uke at når vi får vaksinen inn i kroppen, får vi ikke bare adenoviruset, men også rester etter dyrkingsmetoden, sier immunolog, forfatter og professor Anne Spurkland ved Universitetet i Oslo til VG.

På laboratoriet hennes på Domus Medica ved Rikshospitalet holder hun opp cellene som den tyske professoren Andreas Greinacher mener har etterlatt seg rester, altså søppel som kroppen ikke trenger.

Og det er disse restene, i tillegg til noe fra adenoviruset, som ifølge ham har ført til at flere pasienter fikk alvorlige og sjeldne blodpropper etter AstraZeneca-vaksineringen.

Det er fordi han så i sitt laboratorium at vaksinen inneholder disse restproteinene og at uvaksinerte (altså folk flest) har antistoffer mot disse proteinene.

Disse restene fra vaksinen, sammen med de helt spesifikke antistoffene som de norske forskerne fant, har dannet blodproppene.

Funnene er publisert i en «preprint», som betyr at den ikke er fagfellevurdert.

Spurkland tar ut en plastbeholder med HEK-celler fra kjøleskapet som hennes PhD-student Hanna Chan har ordnet i stand. I inkubatorskapet som holder 37 grader og 5 prosent karbondioksid – for å simulere menneskekroppen – har de perfekte forhold å formere seg i.

Inn i mikroskopet

Gjennom mikroskopet ser VG fargeløse klumper i forskjellige former. Anne Spurkland ser mange fine, «friske celler» som gjør det den skal, nemlig å vokse og dele seg effektivt.

HEK293: Slik ser de friske cellene ut. Foto: Hanna Chan

– Her har du sett med dine egne øyne at når cellene vokser, vil noen sitte fast og være friske, noen er døde og flyter rundt sammen med viruset.

Hvis disse cellene hadde produsert vaksinevirus, ville det altså i denne væsken vært en blanding av virus, dødt materiale og friske celler.

Cellene heter HEK293, og er opprinnelig nyreceller fra et abortert foster fra Nederland, som på 70-tallet ble udødelige ved hjelp av gener fra adenovirus. Fordi disse cellene er så robuste og gode til å formere seg, har de blitt brukt i medisinen i et halvt århundre.

Disse cellene brukes derfor til å få produsert AstraZeneca-vaksinen. Hvordan kan du lese mer om litt lenger ned i saken.

  • Visste du? Cellelinjen fikk navnet fordi det var på det 293. forsøket Frank Graham i Alex van der Ebs gruppe lykkes i å få cellene til å bli slik han ville.

– Disse cellene lever jo evig, de bare vokser og vokser og vokser, det har de gjort i 50 år. Hvis man hadde regnet biologisk volum, og ikke kastet cellene, ville biomassen vært helt enorm, forklarer den bokaktuelle immunologen.

Slik lages AstraZeneca-vaksinen:

  • Spikegenet (som er det aktive stoffet i vaksinen) har blitt satt inn i adenoviruset. Adenoviruset er et ufarliggjort forkjølelsesvirus som frakter virkestoffet i vaksinen.
  • Adenoviruset med spikegenet settes inn i de humane cellene HEK293.
  • I store tanker, tenk på ølbryggerier, formerer HEK-cellene seg og lager store mengder nye viruspartikler.
  • Når det har blitt mange nok HEK-celler, blir vaksinen «høstet». HEK-cellene blir sprengt i stykker og viruset kommer ut av cellene og flyter rundt i væsken cellene er dyrket i.
  • Deretter må du filtrere ut alt rusk og rask fra væsken som du ikke er interessert i: levende og døde celler og rester av celler. Det skjer ved at du filtrerer væsken finmaskede siler.
  • I det siste rensetrinnet bindes viruset opp til en membran (et slags trekkpapir) som skylles grundig før vaksineviruset slippes løs igjen
  • Deretter tilsettes stoffer som trengs for å gjøre vaksinen stabil, som stoffet EDTA og salt.

– Litt som advarselen på sjokolade

– For å få ting separert fra hverandre, kan man bruke ulike rensemetoder og virus er så små, så de kan da slippe gjennom filter mens celler og cellerester holdes tilbake. Men du kan holde på med rensemetoder så mye du vil, du får det ikke helt rent.

Og det er her ting har gått galt, tror Greinacher.

Det som er hans forslag, er at disse ubrukelige restcellene kommer inn i kroppen. Fra før vil kroppen ha antistoffer mot den forurensningen.

– Og når man har antistoffer fra tidligere, så vil det også gi betennelse, forklarer Spurkland.

–  Det blir litt som advarselen på sjokolade, at den kan inneholde spor av nøtter.

De aller fleste tåler det helt fint, mens noen få allergiske gjør ikke det.

Greinacher kaller det «serumsyke». Hvis man allerede har antistoffer mot proteiner i vaksinen, kan man få en betennelsesreaksjon i timene etter at vaksinen er satt.

– Og hvis du har en betennelse: da kan det bli lekkasje og ting fra blodkaret kan komme ut i vevet. Det Greinacher prøver å forklare, er hvordan vaksinen kan utløse den autoimmune reaksjonen mot blodplater.

– Hva synes du om hypotesen hans?

– Det er en interessant hypotese. Han forklarer at de får en kraftig betennelse på grunn av proteinene, men det gjenstår å gjøre rede for hvorfor akkurat blodplatene er angrepsmålet for betennelsesreaksjonen.

– Johnson & Johnson har ikke brukt HEK-celler, men en annen type lignende celler. Kan det forklare hvorfor man ser færre tilfeller?

– Hvis Greinacher har rett i at rester fra produksjonsprosessen er involvert, kan celletypen som vaksinen dyrkes i ha betydning.

Publisert:

Les også

  1. Vaksineforsker til VG etter nye AstraZeneca-funn: Som å vekke en sovende drage

    En gammel immunrespons har blitt vekket til live hos pasientene med alvorlige vaksinebivirkninger, slår Andreas…
  2. Professor om mistenkte vaksinebivirkninger: – Årsaken er funnet

    Ekspertene som har undersøkt de tre innlagte helsearbeiderne, mener AstraZeneca-vaksinen utløste en kraftig immunrespons.
  3. Legemiddelverket om Australias Johnson & Johnson-nei: – Svært overrasket

    Fagdirektør Steinar Madsen i Legemiddelverket tror ikke Australias nei takk til Johnson & Johnson-vaksinen vil…

Mer om

Coronaviruset

Vaksine

Mikroskop

Virus

Johnson & Johnson

Astra Zeneca

Flere artikler

  1. Vaksineforsker til VG etter nye AstraZeneca-funn: Som å vekke en sovende drage

  2. AstraZeneca og Johnson & Johnson har ett viktig fellestrekk

  3. Vaksineekspert om ny tysk AstraZeneca-studie: – En skuffelse

  4. Tysk ekspert om AstraZeneca-svar: – Som å lete etter nåla i høystakken

  5. Mistenkte AstraZeneca-bivirkninger: Dette er de viktigste sporene

Fra andre aviser

  1. Ny vaksine granskes etter meldinger om blodpropp

    Bergens Tidende
  2. Rikshospitalet: Astra Zeneca-vaksine årsaken til blodpropp og død

    Aftenposten
  3. Ikke rapportert om uvanlige blodpropp-tilfeller i England

    Bergens Tidende
  4. Astrazeneca-saken: – Aldri sett så høyt nivå av antistoffer

    Bergens Tidende
  5. Brasil mener å ha funnet levende virus i Sputnik-vaksiner

    Bergens Tidende
  6. Astrazeneca-saken: – Tilstanden er enkel å diagnostisere. Og den kan behandles.

    Bergens Tidende

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no