VIKTIG ARBEID: Her sikrer kriminalteknikere spor etter en voldtekt i Slottsparken natt til 23. oktober. Foto: SCANPIX

Oslo-politiet har DNA-treff fra 4 av 55 overfallsvoldtekter

(VG Nett) Nye tall fra Oslo politidistrikt viser at politiet kun har fire sikre DNA-spor etter alle overfallsvoldtektene i fjor.

  • Sindre Murtnes

Artikkelen er over åtte år gammel

Høsten 2011 ble Oslo herjet av en voldtektsbølge. Allerede i oktober var det registrert dobbelt så mange overfallsvoldtekter (48) sammenlignet med 2010.

Av totalt 55 overfallsvoldtekter, er kun åtte antatte voldtektsmenn pågrepet. I to av sakene er det tatt ut tiltale, mens atten av sakene er henlagt og én er ført over til et annet politidistrikt.

De øvrige sakene er fremdeles under etterforskning.

En av utfordringene til politet, er at de har fått svært få DNA-treff på gjerningsmenne.

Kari-Janne Lid, leder for sedelighetsavsnittet i Oslo politidistrikt, sier til VG Nett at politiet kun har knyttet DNA-spor til 4 gjerningsmenn av de 55 overfallsvoldtektene.

- KREVENDE: Det mener leder for sedelighetsavsnittet i Oslo politidistrikt, Kari-Janne Lid. Foto: SCANPIX


Av de fire sikre DNA-sporene, er gjerningsmannens identitet
kjent i tre av dem.

- Det lave tallet skyldes mange årsaker. Det kan være at det ikke har vært tilstrekkelig biologisk materiale eller at det er identifisert en blandingsprofil. Da kan vi ikke søke etter DNA-et i registeret, sier Lid.

- Ingenting med rutiner å gjøre

Lid vil ikke oppgi et konkret tall på hvor mange saker det er innsendt biologisk materiale, men sier at det gjelder litt under halvparten av sakene.

- Kunne politiets rutiner vært bedre?

- Det har ikke noe med rutiner å gjøre, men hvor krevende det er å finne DNA-spor. I mange av sakene er det kun hudceller som er avsatt ikke blod eller sæd - det er som å lete etter nålen i høystakken, sier Lid.

- DNA-spor er et veldig viktig verktøy, men manglende DNA-profiler har ikke noe med dyktigheten til politiet eller Folkehelseinstituttet (FHI) å gjøre. Gjerningsmannen må faktisk legge igjen biologisk materiale for at en profil kan identifiseres, legger hun til.

Hun peker på viktigheten av at ofre oppsøker hjelp umiddelbart etter overgrepet.

- Hvis fornærmede oppsøker voldtektsmottaket umiddelbart, øker sjansen for å sikre biologiske spor betraktelig. En dusj eller vasking av klær eliminerer alle spor. Oppsøk mottaket først - og så anmeld til politiet, sier Lid.

- Fryktelig lavt tall

Åse Michaelsen (Frp) i justiskomiteen blir overrasket da hun får høre om politiets DNA-fangst i 2011.

- Umiddelbart høres det fryktelig lavt ut. Dette gjelder jo overfallsvoldtekter, og da er det merkelig at det ikke er mulig å finne DNA-spor oftere. Jeg vil også tro kvinner flest oppsøker voldtektsmottak oftere ved overfall enn når de voldtas av personer de har et forhold til, sier Michaelsen til VG Nett.

Hun stiller spørsmålstegn ved kompetansen i de ulike etatene.

- Med et så lavt tall, kan det virke som det er et utslag av ressursmangel og kunnskapsløshet. Jeg forstår at det kan være vanskelig å sikre gode nok spor, men det skal ikke være slik at politiet mister DNA-spor fordi de er for sene eller udyktige på åstedet. Det lave tallet tyder på at vi har en jobb å gjøre, sier Michaelsen.

KRITISK: Frps Åse Michaelsen i justiskomiteen. Foto: SCANPIX

- For lettvint å klandre politi og FHI

Bente Mevåg, avdelingsdirektør ved divisjon for rettsmedisin og rusmiddelforskning (tidligere Rettsmedisinsk institutt) ved Folkehelseinstituttet, sier at det blir for enkelt å legge skylden over på krimteknikere og DNA-analytikere.

- Opplæring er selvsagt viktig, men det er så mange faktorer som spiller inn at det blir for lettvint å klandre fagpersonene. Selv om det er en voldtekt, er det ikke en gang gitt at det blir avsatt biologiske spor. Innhenting av biologisk materiale er knyttet opp til hva som har skjedd, tidsaspektet, hvilket materiale, hvor på kroppen og så videre, sier Mevåg.

Hun sier at selv om politiet kun har knyttet DNA-materiale mot fire gjerningsmenn, er det fortsatt mulig at tallet vil øke.

- I voldtektssaker er det veldig mange prøver. Det gjøres stadig nye forsøk for å lykkes, og det er flere saker som ikke er avsluttet, sier Mevåg.

Andre Oktay Dahl (H) mener private DNA-institutt bør engasjeres i etterforskningen for å finne ut hvor skoen trykker.

- Nå er det kun Folkehelseinstituttet som analyserer prøvene, og da kommer vi ikke noe nærmere hva som er problemet. Istedenfor å si at det er politiet eller fagpersoner som gjør en for dårlig jobb, bør man åpne for konkurranse slik at vi får se om det fører til bedre resultater, sier Dahl.

Mer om

  1. Voldtekt

Flere artikler

  1. Oslo 2011: 55 anmeldt - åtte antatte voldtektsmenn tatt

  2. Oslo: Kun 11 antatte gjerningsmenn av 71 anmeldte overfallsvoldtekter tatt

  3. Pluss content

    DNA-drama i fire akter: Kristin Juel Johannessen-saken: DNA-drama i fire akter

  4. Pluss content

    Slik avslører de forbryterne med DNA

  5. Fornærmede ønsker ikke å forklare seg i voldtektssak

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder