Disse topper «hentestatistikken»

Hvert år kommer det 12.000 familieinnvandrere til Norge

Hvert år kommer det rundt 12.000 utlendinger til Norge på familiegjenforening. Det er like mange som det bor i Notodden kommune.

Det viser tall fra Utlendingsdirektoratet (UDI).

De siste fire årene har det i snitt kommet 12.000 personer for å gjenforenes med slektninger som bor her til lands Til og med oktober i år, var tallet 10.148, dermed ligger det an til å bli rundt 12.000 i år også.

– Dette er en tilleggsinnvandring som er veldig stor og som ingen tar med. Man ser seg blind på og nærmest fører folk bak lyset når man bare refererer til kvoteflyktninger og asylsøkere, sier FrPs innvandringspolitiske talsmann Mazyar Keshvari til VG.

Men nå har et bredt flertall på Stortinget bedt regjeringen fremme et lovforslag om stramme inn retten til familieinnvandring for asylsøkere og flyktninger.

Dette står i asylavtalen mellom AP, Høyre, Frp, KrF, SP og V som ble inngått 19. november. Men hva dette konkret innebærer, er ikke klart ennå.

Men veldig mange av de som får familiegjenforening er ikke slektninger av flyktninger og asylsøkere. Både Filippinene, India og Thailand ligger høyt oppe på fjorårets statistikk.

Ifølge Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) kom det i fjor 1567 personer med familieinnvandringstillatelse, altså slektninger til flyktninger.

Les også: Så dyr blir flyktningstrømmen til Norge.

Disse henter flest

De nasjonalitetene som topper «hentestatistikken», når man bryter den ned på individnivå, er personer fra Somalia, Syria, Sudan og Eritrea.

Siden 2010, har de personene som kommer fra disse landene og har fått innvilget familieinnvandring, i snitt hentet henholdsvis 2,41 personer, 2,23 personer, 1,9 personer og 1,87 personer hver.

– Familiegjenforening er ene og alene årsaken til at somaliere er blitt den største ikke-vestlige innvandringsgruppen i Norge, sier Keshvari.

Han mener Frp har tatt grep for å begrense familieinnvandring ved å prioritere familier fremfor enslige når man tar inn kvoteflyktninger.

Ser man alle landene under ett, får de som får innvilget familiegjenforening i gjennomsnitt inn 1,4 personer.

Dette inkluderer også etniske nordmenn som for eksempel gifter seg med en amerikaner og får innvilget familiegjenforening for at de kan bo sammen i Norge.

Men ifølge UDI finnes det mellom 30 og 40 saker hvor én hovedperson er gjenforent med ti eller flere familiemedlemmer.

Keshvari venter nå på lovforslaget fra regjeringen.

– Men vi har en rekke forslag hvis det ikke har den ønskede effekt, sier han uten å ville gå inn på konkrete tiltak.

Bakgrunn: Derfor har Europas flyktning-system kollapset

Kritiserer Aps landsmøtevedtak

Keshvari hevder at Aps landsmøtevedtak om å ta inn 10.000 syriske kvoteflyktninger, som i Stortinget ble redusert til 8000 over tre år, har bidratt til at mange asylsøkere og migranter har søkt seg til Norge.

– Jeg vil utfordre Ap, hva er det magiske antallet de mener det norske velferdssamfunnet er i stand til å ta imot uten å gå under? spør han.

Aps innvandringspolitiske talskvinne, Helga Pedersen, avviser at landsmøtevedtaket har bidratt til å øke flyktningstrømmen til Norge.

– Det er en helt urimelig påstand. Det er viktig for Norge med våre muligheter å ta ansvar for en liten del av verdens kvoteflyktninger. Det skulle bare mangle at vi ikke tok vår del av ansvaret, sier hun.

Les også: Politikere i Nord-Norge er bekymret for flyktningstrømmen

– Bør ta en prat med sine egne

Pedersen er ikke overrasket over at det kommer 12.000 familieinnvandrere til Norge hvert år, men hun vil ikke gå inn på om dette tallet bør ned.

– Jeg er veldig forsiktig med å sette måltall fordi vi vet at dagens situasjon også vil generere familieinnvandring uansett hvilke endringer vi gjør, men vi er selvfølgelig enige i at det er behov for å se på regelverket.

Pedersen viser til at også flyktninger omfattes av internasjonale konvensjoner – som blant annet verner om retten til å ha et familieliv.

I sitt tilsvar til Keshvaris utfordring, tallfester ikke Pedersen hvor mange hun mener Norge kan ta imot, men sier det er viktig at dagens flyktninger så raskt som mulig blir bidragsytere og skattebetalere.

– Norge har gode forutsetninger for å lykkes, men det avhenger i stor grad av at FrPs statsråder nå evner å gjennomføre asylforliket fra forrige uke. Før dette forliket har Frp ikke gjennomført noen innstramminger av betydning. Mange av punktene omhandler også ting som regjeringen kunne tatt tak i uten å gå til Stortinget. Så hvis Keshvari er bekymret, så bør han først og fremst ta en prat med sine egne partifeller i regjeringen, svarer Pedersen.

Husker du? Asylsøkere til politiet:«Norge har invitert oss. Dere skulle jo ta imot 8.000»

Høyre: Behov for innstramming

Ingjerd Schou, innvandringspolitisk talskvinne for Høyre, mener familieinnvandringstallene viser at det er behov for innstramming.

– Det er helt nødvendig med bakgrunn i disse tallene, sier hun og viser til den ferske asylavtalen hvor stortingsflertallet også ber regjeringen fremme lovforslag om nye midlertidige beskyttelsesformer der oppholdstid ikke lenger danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse, men at dette skal avgjøres av beskyttelsesbehovet.

– Behovet for beskyttelse er helt avgjørende. Blir det bedre vilkår og fred i landet ditt, skal du returneres, sier Schou.

KrFs innvandringspolitiske talsmann, Geir Toskedal, er også for innstramming med hensyn til familiegjenforening.

– Men lovverket må være helt i tråd med internasjonale konvensjoner. Også asylsøkere har rett på et familieliv. Og det må alltid være mulighet for en human praksis i spesielle tilfeller, understreker han.

Den nye asylavtalen: Her er de 18 punktene.

Disse fikk oppholdstillatelse

I fjor fikk totalt 33.300 utlendinger oppholdstillatelse i Norge. Disse kom hovedsakelig fra land utenfor EØS-området.

Familieinnvandring utgjorde den desidert største gruppen, 33 prosent, mens 8500 personer fikk arbeidstillatelse og 6600 fikk innvilget beskyttelse.

I tillegg fikk nesten 16.000 utlendinger permanent oppholdstillatelse, men dette er personer som har vært minst tre år i Norge med gyldig oppholds- eller arbeidstillatelse og altså har ankommet tidligere.

Dette tallet inkluderer også EØS-borgere.

15.000 fikk norsk statsborgerskap i fjor, men for å få det må man ha bodd her i minst syv år.

I fjor var det også 50.000 EU/EØS-borgere som registrerte seg i Norge for å arbeide, studere eller bo med familien her.

Enslige mindreårige asylsøkere er langt fra å toppe statistikken når det gjelder familieinnvandring. De siste fem årene har bare 143 stykker blitt gjenforent med sine kjære.

I samme periode har i overkant av 4000 enslige mindreårige asylsøkere fått beskyttelse i Norge.

Les mer: Mangelfull ID-kontroll av minst 13.000 asylsøkere

Flyktningstrømmen øker

Flyktningkrisen ser ikke ut til å avta, dermed vil antallet som søker beskyttelse i Norge øke. Regjeringen har tidligere anslått at det vil komme 33.000 asylsøkere i år, og like mange neste år. Til nå, 25. november, har det kommet over 29.000. Takten har de siste ukene ligget på på 2500 nye i uken, men gikk ned til 2100 forrige uke.

Norge må planlegge for etablering av 100.000 nye mottaksplasser for asylsøkere neste år, ifølge UDI.

VG-spesial: Bli kjent med noen av flyktningene som kom til Norge fra Syria her