FORVENTER BRÅK: Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen varsler en ny stor omlegging av Forsvaret. - Ingen er fredet. Vi forventer store diskusjoner internt i Forsvaret, sier forsvarssjefen til VG.

FORVENTER BRÅK: Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen varsler en ny stor omlegging av Forsvaret. - Ingen er fredet. Vi forventer store diskusjoner internt i Forsvaret, sier forsvarssjefen til VG. Foto:Vidar Ruud,NTB scanpix

Forsvarssjefen om sitt eget forsvar: Ikke godt nok

Varsler ny kjempeomlegging av Forsvaret

Forsvarssjefen til VG: Ingen deler av Forsvaret er fredet

AKERSHUS FESTNING (VG) Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen innrømmer at han leder et forsvar som ikke kan møte fremtidens trusler. Nå kommer det som kan bli historiens største omlegging av Forsvaret.

Rune Thomas Ege
ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

1. oktober 2015. Det er datoen admiralen skal legge frem sitt forslag til Forsvarets nye langtidsplan – planen for hvordan Forsvaret skal se ut i årene som kommer.

Deretter er det opp til politikerne.

– Vi må se både på kapasiteter og innretningen på hele Forsvaret. Vi må se på hele bredden i strukturen for å møte fremtidens behov. Ingenting er fredet, sier Bruun-Hanssen til VG.

De siste 15 årene har Forsvaret gått gjennom det som nærmest er en sammenhengende omstilling.

Samtidig som antallet soldater er kuttet kraftig, har militærleire blitt lagt ned, baser flyttet – og langt over 100 milliarder kroner i nye fly, fartøyer, kjøretøyer og annet utstyr investert.

Men overfor VG kommer forsvarssjefen med en klar innrømmelse:

– Det Forsvaret vi har i dag er ikke godt nok til å møte fremtidens utfordringer.

– Hvorfor ikke?

– Reaksjonsevnen er basert på at vi ville få lang varslingstid før eventuelle angrep både fra statlige og ikke-statlige organisasjoner. Det vi ser i dag, både i Ukraina, på Krim, i Sahel-beltet og deler av Midtøsten endrer det bildet vi har i dag. Det betyr at hele forutsetningen Forsvaret og vår reaksjonsevne er bygget på, ikke lenger er gjeldende, sier Bruun-Hanssen.

– Det er en ganske sterk erkjennelse fra en sittende forsvarssjef?

– Jeg synes det er betryggende at Forsvaret og vår politiske ledelse evner å se egne begrensninger og gjennomfører tiltak for å gjøre Forsvaret relevant også i årene som kommer, sier han.

Forventer bråk

Selv om Norge er et av få land som har økt forsvarsbudsjettene sine de siste årene, tynger gigantinvesteringer som nye F-35-jagerfly budsjettene.

Også driften av flyene - og andre høyteknologiske nyvinninger som de nye fregattene - betyr langt høyere kostnader enn tidligere.

- Vi har en stram økonomi, det har vi vært tydelige på. Derfor vil knallharde prioriteringer være nødvendig i årene fremover, og vi må se på hele strukturen, sier Bruun-Hanssen.

I årene fremover var det allerede varslet

– Vil det bli bråk om omleggingene?

– Vi forventer at det kommer til å bli en god del debatt internt i Forsvaret, ja. Jeg tror heller ikke at alle vil være enige i konklusjonene vi kommer frem til til slutt.

Overfor VG skryter forsvarssjefen likevel av soldater, befal og ansatte i Forsvaret – og utstyret de disponerer.

– Vi leverer høy kvalitet hver eneste dag, både her hjemme og oppdrag i utlandet, men vi må se på hvordan vi prioriterer ressursene våre fremover, sier han.

Det var forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) som i dag offentliggjorde at hun ønsket forsvarssjefens militærfaglige råd for hvordan fremtidens forsvar skal se ut innen et år.

– Må prioritere ned noe

VARSLER STORE OMLEGGINGER: Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H). Foto:Vidar Ruud,NTB scanpix

Også hun er enig med forsvarssjefen:

– For at Forsvaret skal være et relevant instrument for nasjonal krisehåndtering må større deler av strukturen kunne stilles tilgjengelig på kortere tid enn hva som er tilfellet i dag, sier Søreide.

Hun går langt i antyde nye kutt i Forsvaret.

- Skal vi gjøre Forsvaret i stand til å løse sine pålagte oppgaver på en tilfredsstillende måte, vil det også kreve at vi prioriterer noe ned, sier hun.

De siste rundene med omlegginger i Forsvaret har skapt store og til dels svært tøffe debatter - både i ulike lokalsamfunn som blir rammet av nedleggelser og soldater og offiserer som har vært uenige i ledelsens prioriteringer.

Flere ganger de siste årene har politikere blitt beskyldt for å la distriktspolitiske hensyn veie tyngre enn hensynet til Forsvaret.

- Vi ha mot og evne til å ta tøffe og upopulære beslutninger. Vi må våge å ta vanskelige diskusjoner innenfor alle områder. Mest av alt vil det kreve at vi som politikere tør å stå opp og gjøre vanskelige valg – basert på grundige og uavhengige råd, sier forsvarsministeren.

Bekymret for Russland

Søreide peker spesielt på et stadig mer aggressivt Russland, som er midt i prosessen med å ruste opp forsvaret sitt for formidable 4000 milliarder kroner.

– Russlands militære kapasitet kunne tidligere beskrives som en «storslegge»: kraftig, men både upresis og treg. Dette er ikke lenger tilfelle. Den omfattende russiske militærreformen gjennom de senere år har styrket russisk militær evne betydelig, sier Søreide.

– Den har tilført flere militære opsjoner og gjort militærmakten til et mer presist verktøy. Beredskapen for styrkene er skjerpet og reaksjonstiden kraftig redusert. Evnen til svært hurtig, delvis fordekt og over stor avstand å forflytte og samle store styrker på alle deler av territoriet og langs NATOs østlige grense er sterkt forbedret, sier hun.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder