I STORMEN: Generalsekretær Mehtab Afsar i Islamsk Råd Norge, her på vei inn til NRK tirsdag denne uken. Foto: Helge Mikalsen VG

Afsar om nikabkritikken: – Vi må alle tåle å bli provosert

Det har gått to døgn siden nyheten om ansettelsen av nikabbruker Leyla Hasic sprakk. IRNs generalsekretær forsvarer rådets avgjørelse.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

– Jeg hadde forstått kritikken bedre dersom den hadde vært mer saklig. Det er veldig mye følelser innblandet i dette. Man sier at slik kan vi ikke ha det, fordi sånn er det bare ikke her. Det blir for dumt.

Generalsekretær i Islamsk Råd Norge (IRN), Mehtab Afsar, har lagt noen stormfulle døgn bak seg. Likevel mener han og organisasjonen at ansettelsen av nikabkledde Leyla Hasic var riktig avgjørelse.

– Vi hadde 18 søknader til denne jobben, og blant dem valgte vi seks til førstegangsinterjvu og tre til annengangsintervju. Der var det to menn og én kvinne, deretter ble Leyla innstilt. Hun fikk jobben på grunn av kvalifikasjonene; hun er modig, dyktig og livlig. Det er et menneske bak sløret her som man ikke helt klarer å se, forteller han.

Bakgrunn: IRN har brukt offentlige midler til å ansette nikabforkjemper

– Flertallet som gjelder

Organisasjonen er en paraplyorganisasjon for islamske samfunn i Norge. Siden nyheten kom tirsdag, har flere moskeer snakket om å melde seg ut av IRN. Afsar håper alle ser verdien av å stå sammen.

– Foreløpig har vi ikke hatt noen utmeldinger, det har vi bare sett i media. Men IRN er en åpen og frivillig demokratisk organisasjon hvor alle melder seg inn og ut frivillig.

Han understreker at ansettelsen av Hasic ble bestemt av årsmøtet, etter hun hadde blitt innstilt som ansatt av styret. Ifølge Afsar var det én som tok dissens under avstemningen; altså var uenig i forslaget. Likevel har flere medlemmer kritisert ansettelsen etter at nyheten kom.

– Ser du at det er en splittelse innad i IRN nå?

– Vi mener at organisasjoner skal drives gjennom demokratiske prosesser. En kan ikke argumentere med at man har lengst fartstid, og at den personens råd og anbefalinger derfor skal følges slavisk. Her er det de som har majoriteten og som får flertallet som gjelder. Det ligger til grunn i alt IRN gjør.

Moskeé-forstander etter bråket: Vi må melde oss ut

– Man burde rose IRN

Han mener kritikerne taler med to tunger.

– På den ene siden snakker vi om prinsipper om grunnleggende menneskerettigheter, mens på den andre siden skal vi diskriminere et menneske fordi hun går med en bestemt type klær. Det er merkelig, sier han.

Samtidig synes Afsar at kvinner med nikab også må ta del i samfunnet, og sliter med å se at Hasic ikke burde blitt ansatt på grunn av nikaben, når hun ellers er kvalifisert for jobben.

– Jeg mener man heller burde rose IRN for at vi er inkluderende og sørger for at alle mennesker kan bli aktive i arbeidslivet. Det må da være bedre enn å sitte hjemme og «nave». IRN har tatt det steget som kanskje resten av samfunnet ikke kunne våge å tenke seg engang.

– Men skjønner du at noen mener nikab ikke egner seg i det offentlige rom?

– Jeg kan forstå at det stilles spørsmål ved bruk av nikab. Men har ikke vi som samfunn også et ansvar for å inkludere mennesker? Vi er medborgere, alle sammen, skal vi ha et menneskesyn der vi ikke aksepterer mennesker på grunn av klesplagg, og sier at dere kan ikke være synlige i det offentlige rom, spør han.

Høyres Afshan Rafiq: Riktig skritt for å få kvinner med nikab ut i arbeid

– Kan ikke være moralpoliti

Samtidig forstår Afsar at folk blir provosert. Det mener han er viktig.

– Man må finne seg i å bli provosert og kritisert. Det er bærebjelken i demokratiet. Hvis jeg ikke liker noe må jeg tåle å finne meg i det, fordi det er andres rett. Det må jeg respektere.

Samtidig forstår han hvorfor noen mener at nikab er undertrykkende. Det ville det imidlertid også vært å ikke gi Hasic jobben, mener han.

– Jeg mener at vi ikke kan være et moralpoliti og bestemme hva folk skal gå med. Det er klær det handler om. Og når man kaller det kvinneundertrykkende - er det ikke like kvinneundertrykkende å nekte en kvinne tilgang til arbeidslivet selv om hun er godt kvalifisert? Hun har selv valgt å gå med dette, og da må man respektere retten til å kunne velge selv, sier han.

– Men er du enig i at det er noe annet med nikab enn med andre klesplagg? Det går vel en grense der man ikke lenger kan se noens ansikt?

– Jeg ser de argumentene, og forstår dem. Men jeg mener likevel det er uforståelig å si at vi har et demokrati, samtidig som vi ikke aksepterer dette. Man er nødt til å holde fast på prinsippene her, og ikke nødvendigvis hva vi føler om enhver sak, sier Afsar.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder