Snart snipp snapp snute for de ville Bukkene Bruse

Eventyret er kommet til veis ende. Mattilsynet har bestemt at den selvstyrte geiteflokken i Sogn skal sendes til de evige jaktmarker innen 15. mai neste år.

Avgjørelsen har vekket lokalt engasjement og flere protesterer.

Det var Sogn Avis som først omtalte skjebnen til villgeitene på Kvist som holder til mellom Nessane og Lånefjorden i Høyanger. Mattilsynet mener at geitene lider, særlig kjeene som fødes om vinteren, og setter foten ned. Men de så ingen dyr som var tydelig avmagret da de inspiserte flokken, og sier også at de var fine i pelsen.

Ifølge Sogn Avis vil noen ha det til at geitene brøt seg ut fra et fjøs på 1930-tallet og har gått ute siden mens andre sier en liten gruppe dyr ble igjen på fjellet da stølsdriften ble avviklet etter krigen. Ifølge Mattilsynets rapport har geitene gått ute siden 1970-tallet da bestefaren til Birger Olav Sørebø avviklet melkeproduksjonen og deretter lot geitene gå fritt.

– Vemodig

Det er Sørebø som ifølge tilsynet har overtatt flokken. Selv mener 47-åringen at geitene er forvillet og styrer seg selv, men han har i alle år gitt dem fortilskudd vinterstid.

– De er formelt sett en del av gården, men dette er en robust geitestamme som gikk mye ute hele året selv da bestefar drev aktiv fjøsdrift. De er veldig gode på å finne næring i terrenget og flytter seg rundt etter årstid og værforhold, sier Sørebø til VG.

Han bor selv i Sogn, halvannen times bil- og fergetur unna geiteflokken som har tilhold i nærheten av gården til bestefaren som Sørebø i dag bruker som fritidsbolig.

Sørebø er innforstått med at Mattilsynet må følge regelverket, et regelverk som har endret seg opp gjennom årene.

– Dette tilfredsstiller ikke reglene for husdyrhold i dag og geitene er klassifisert som husdyr selv om de har gått ute mer eller mindre på egen hånd i mange tiår, sier han og legger til:

– Mattilsynet har vært veldig profesjonelle og vi har hatt en god dialog, men det er klart at dette er vemodig. Samtidig skjønner jeg at mange reagerer. Det er mange som har et sterkt forhold til disse dyra.

Nå skal han samle et jaktlag med erfarne hjortejegere som skal skyte geitene. Innen 15. mai neste år skal den siste geita være ekspedert til de evige jaktmarker.

I februar i fjor var Mattilsynet på inspeksjon av stammen, som er fordelt på flere flokker, og som de anslår at er på totalt rundt 50 dyr.

– Alle dyrene som vi observerte så ut til å være friske. Vi så ikke dyr som var tydelig avmagret og de hadde god pels, heter det i rapporten som VG har lest. De fant heller ikke spor av sykdom i avføringsprøvene som ble analysert, men geitene ble kun observert på avstand siden de er menneskesky. Flere så ut til å være drektige.

Men dette er ikke dyrehold etter boken.

– Geitene har ikke tilgang til hus eller rom med tak og tre tette vegger, skriver Mattilsynet som mener dyrene ikke får tilstrekkelig tilsyn og stell og at dette bryter med Dyrevelferdsloven.

– Spist av ørn

Særlig problematisk mener tilsynet dette er for de små killingene som blir født på akkurat på denne tiden av året, lenge før det blir varmt i været og godt beite. Tak over hodet vil også gi ly for vær og vind og beskyttelse mot rovfugl.

– Dyrevelferd gjelder for hele flokken, også for de små kjeene som blir født i februar og mars når det er vått og kaldt. De blir spist av ørn og har ikke den beskyttelsen de har krav på. Det er også dyr som blir påkjørt, sier Gro Eliassen, Mattilsynes avdelingsleder for Sunnfjord og Sogn, til VG.

Hun forteller at tidligere eier har opplyst at flokken telte rundt 100 dyr.

– Nå er det rundt 50. Det burde ha vært en økning i flokken. Vi mener at det i årenes løp er født minst 200 dyr som har blitt borte. Det er lidelse for mange dyr som vi ikke ser, og de må Mattilsynet også ta hensyn til, sier Eliassen.

Sørebø har aldri sett at geitene, som er fordelt på flere flokker, har vært flere enn 50–60 stykker. På en tilfeldig vinterdag kan han se mellom 20–40 dyr samlet.

– Men i år har jeg ikke sett 40 dyr på en og samme dag. Jeg har sett færre dyr i år. Det betyr ikke at det ikke er flere dyr. men at jeg ikke har sett dem. Men de jeg har sett, ser sterke og friske ut, sier han.

Tilsynet frykter også innavl og peker på at det ikke er tilført nye dyr på 50 år.

– Det er ingen som vet hvor mange dyr det er eller hvor de er. Det er det som er kjernen i saken, avslutter Eliassen.

Fikk du med deg? Seks savnede sauer reddet fra vinterfjellet etter tre måneder

– Helt vanvittig

Norodd Baug (65) er sauebonde og nærmeste nabo til de frittgående geitene. For flere år siden, forteller han, telte han flere flokker på til sammen 140 dyr. Nå er han opprørt over det som skjer.

– Det er forferdelig og har vekket et voldsomt engasjement i nærområdet og videre enn det. Telefonen har omtrent ikke stått stille, sier han til VG.

Baug viser til at det i verden finnes både villrein og villhester og at man ikke kan skjære villgeiter og tamgeiter over én kam.

– Dette er veldig firkantet. Dette er en helt annen rase som gått i fjellet i 80 år og klart seg godt. Jeg opplever det som veldig opprørende. Disse geitene har formet landskapet på gårdene i uminnelige tider, sier 65 åringen.

Han mener at geitene skal ha tilsyn og litt foring vinterstid men at de ikke kan sidestilles med tamgeit.

– Dette er helt vanvittig. Dette er en frisk og livskraftig stamme.