Unni Wilhelmsen (51) ville lære gutter folkeskikk på T-banen. Oppgitt over «de som feiga ut»

Unni Wilhelmsen bestemte seg å si fra, da fire gutter med ski og støvelbager tok opp ti seter på T-banen: – Det var påfallende hvor mange voksne som fant seg i å stå, med så mange ledige seter, sier artisten til VG.

Hun er sanger, låtskriver og musiker og turnerer for tiden med Di Derre og Jo Nesbø. Forrige lørdag skulle hun hjemmefra Voksenlia til Oslo sentrum.

Unni Wilhelmsen (51) har beskrevet sin opplevelse i et Facebook-innlegg som er delt 1200 ganger, har fått 1000 kommentarer og nær 8000 «likes».

T-banen som snirkler seg opp til Holmenkollen, er ofte stinn av skiløpere til Frognerseteren, kjelkekjørere til Korketrekkeren og alpinister til Tryvann.

Full var vognen også da Wilhelmsen kom på, men ikke av passasjerer.

«Når snittalderen på de sittende er 16 år og ingen har lært dem hverken folkeskikk eller at verden ikke er der kun for deres skyld, så opptar i snitt 4 bratzbratzSlang for drittunger, jyplinger, snørrunger 10 plasser (med egne seter til bager og hjelmer og ski), og setene imellom har de i tillegg beina på», skriver Unni Wilhelmsen.

- Plass til to til

Hun beskriver hvordan hun gjør to oppmerksom på at de okkuperer en seksseter alene og får til svar at de ellers ikke har plass til bagene sine.

– Jo da. Dere har jo føttene i motsatte seter uansett, så da kan dere jo putte bagene under de utstrakte beina dere og ommøblere litt, så blir det plass til minst to personer til, svarer Wilhelmsen.

En av tenåringene flytter den ene bagen, slik at hun får sitte fra Midtstuen.

«Trenger ikke starte en krangel bare for dét, da», sier tenåringen før han demonstrativt legger til, ifølge Wilhelmsen:

«Og da putter vi ipodsaipodsaTrådløse høretelefoner fra Apple inn igjen før det blir noe mer bråk her!»

«Tronarvinger i verden»

Unni Wilhelmsen er oppgitt over folk.

«Både de som breia seg og ikke har fått med seg stort, foreldrene deres som har gjort dem til tronarvinger i verden og de som feiga ut på lørdag ettermiddag og bare sto og sto og sto og sto og ikke ville gjøre noen forskjell i noen retning ...»

Hun undertegner med «tante Sofietante SofieMyndig dame som holder røvere i ørene i Kardemomme by.».

– Jeg spiller i band og vanker i unge miljøer, men det vet ikke de jeg snakker til. Det står skrevet i ansiktsuttrykket at de lurer på hva slags kjerring dette er, som står i en morsom kjole med blomster i håret fordi hun skal møte venninnen sin.

Bonusmor i 20 år

Wilhelmsen har vært bonusmor i 20 år og kjenner ungdommer.

– Det holder ikke alltid å se vennlig på dem. Alle sitter med musikk på øra og ingen hører etter. Så jeg er oppmerksom på at jeg skal si tydelig fra på en blid måte, uten den sure undertonen de reagerer så sterkt på.

Hun blir slått av at tenåringene gir uttrykk for at hjelmer og bager er mer verdt enn levende mennesker rundt seg.

– Jeg skjønner at de ikke tenker så langt, for de er under ombygging i puberteten. Og det er veldig sjelden ungenes feil, om de ikke har fått oppførselen korrigert eller indikasjoner på at det de gjør, er galt, sier Wilhelmsen.

Hun understreker at hun kjenner mange prakteksemplarer av ungdommer.

– Råere historier

– Det som overrasker etter innlegget, er hvor mange som i kommentarfeltet som forteller mye råere historier om hvordan voksne kan spytte på hverandre og omtrent havner i slåsskamp på busser, trikker og baner.

– Har du selv slike erfaringer?

– Jeg har opplevd at godt voksne damer, eldre enn meg, som skal på før jeg går av. Og småbarnsfamilier som skyver ungene først i køen før vognen er tømt, for å vise barna hvem som har førsteretten.

Nesten alle som kommenterer Facebook-innlegget, er på hennes parti. Men hun merket seg en som spør om hun er den samme som hun var 15–16 år.

– Da svarte jeg med å fortelle om da jeg i den alderen spilte lagkamp i tennis mot en dame i 40-årene og ble kjempefrustrert og sur, fordi jeg spilte så dårlig.

– Viste meg respekt

Wilhelmsen smalt rekkerten i en stolpe slik at den knakk.

– Damen sa helt rolig at hun ble stresset av den oppførselen og syntes synd på meg, fordi jeg åpenbart ikke hadde det noe hyggelig på banen. Så la hun til at det også ødela hennes opplevelse, hun hadde det heller ikke noe gøy da.

– Hvordan reagerte du?

– Jeg ble så flau og skamfull. Hun viste meg respekt og gjorde meg en tjeneste ved å gidde å si fra. Jeg var bare frustrert og hadde ikke tenkt på henne.