Frykter for studentenes helse: − Dropper legebesøk

Studenter dropper legebesøk fordi de ikke har råd, forteller studentleder. – På et eller annet tidspunkt går det ikke an å jobbe mer, og samtidig studere, sier hun.

VG møter lederen for Norsk studentorganisasjon Maika Marie Godal Dam på en Kiwi-butikk i Oslo sentrum.

I dag jobber hun fulltid i studentorganisasjonen, men det er ikke lenge siden Dam selv var student med stramt matbudsjett. Siden da har prisene på mat – og det meste annet – økt i utakt med studiestøtten.

– Et triks er å kjøpe laktosefri melk. Holdbarhetsdatoen er lengre på den, sier studentlederen mens hun plukker typiske studentmatvarer fra hyllene.

Frykter mange må velge dårligere mat

Onsdag 1. februar har matprisene flere steder gjort et byks igjen. VG og E24s matkurv viser at flere varer har steget med hele ti prosent over natten.

Tirsdag varslet imidlertid Kiwi «prislås» på over 140 varer, som kan føre til at prisene øker mindre enn ventet, tror eksperter VG har snakket med.

Grunnen til at prisene kan øke så mye akkurat nå er det såkalte «prisvinduet». To ganger i året – 1. februar og 1. juli – justeres prisene fra leverandørene til dagligvarekjedene.

Det finnes mange tips og triks for å spare inn på matutgiftene: Å lete i datohyllene, kjøpe fra billigmerkene, handle på tilbud og i store kvantum.

Men NSO-lederen frykter at studentene snart ikke har mer å spare inn på.

– Jeg er bekymret for at studenter blir nødt til å velge å spise mindre næringsrik mat når prisene stiger enda mer, sier NSO-lederen.

Dropper legebesøk

Hun frykter hva økte utgifter til mat kan gå på bekostning av for enkelte.

– Vi hører historier om studenter som må velge bort å gå til legen, for eksempel, fordi valget står mellom det og å ha råd til å kjøpe mat, sier Dam.

Hun mener studenter allerede prioriterer hardt når det kommer til penger.

– De sparer allerede der de kan spare. Når prisene går opp, må studenter jobbe mer, og det gir mindre tid til å faktisk være student.

I verste fall kan prisutviklingen føre til at enkelte må sette studiene på pause fordi de ikke har penger til å dekke levekostnadene sine, frykter Dam.

– Det mener jeg er en utfordring politikerne i dag ikke tar på stort nok alvor.

Trenger varige løsninger

Dam peker på at svekket kjøpekraft for studenter er en utvikling de har sett over mange år.

– Studenter har lenge måttet jobbe stadig mer ved siden av studiene, men på et eller annet tidspunkt går det ikke an å jobbe mer, og samtidig studere.

NSO-lederen frykter at konsekvensen på lang sikt hvis politikerne ikke gjør noe, vil være et utdanningssystem hvor ikke alle har råd til å studere.

Hun mener det er på høy tid at politikerne får på plass mer varige løsninger for studentøkonomien.

I 2022/23 utgjør studiestøtten fra lånekassen 128.877 kroner. NSO har utarbeidet et referansebudsjett for studenter, basert på tall fra SSB og SIFO.

I sommer viste det at studentene går 5800 kroner i minus i måneden hvis de bare skal leve på studiestøtten. Hvis matvareprisene øker med ti prosent nå, vil differansen bli nesten 6200 kroner.

– Studiestøtten må knyttes til noe som justeres i samsvar med prisutviklingen i samfunnet. Det blir spesielt tydelig nå, når prisene utvikler seg så voldsomt, samtidig som studiestøtten ikke gjør det, sier hun.

NSO vil at studiestøtten skal settes til 1,5G, som per 1. mai 2022 vil utgjøre 167.215,5 kroner.

Ifølge referansebudsjettet vil studenter fortsatt gå i minus hver måned med en slik støtte, men beløpet blir da i overkant av 2000 kroner i måneden.

– Da Ola Borten Moe var student, var støtten omtrent 1,5G. I dag er den bare 1,16G. Så selv om det på den tiden var mulig å få det til å gå rundt uten å jobbe spesielt mye, er ikke det realiteten i dag, sier Dam.

Forventer hjelp nå

Samtidig trenger dagens studenter løsninger som sikrer at de kommer seg gjennom våren.

– Studenter skal ikke være avhengig av krisepakker hver gang det skjer noe i samfunnet, slik det har vært de siste årene, sier Dam, og legger til:

– Men jeg forventer selvfølgelig også at det kommer noen løsninger på bordet for de som er studenter nå.

– Ikke aktuelt å øke støtten

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet Oddmund Hoel (Sp) sier til VG ar mange kjenner på kostnadsveksten nå, og får svekket kjøpekraft.

– I budsjettforliket med SV for 2023 økte vi studiestøtten for studieåret 2023‑2024 med syv prosent. Dette er den største enkeltøkningen på 15 år, sier Hoel.

Hvert år justeres studiestøtten etter forventet utvikling i konsumpris for varer og tjenester. Dermed vil den noen år justeres mer enn det som blir den faktiske prisveksten, og noen år mindre.

– En økning i studiestøtte utover prisjustering har en betydelig kostnad som må veies opp mot andre viktige saker, og per nå er det ikke aktuelt å gjøre dette, sier Hoel.

Han har forståelse for at studentene har det trangt økonomisk, men mener at utdanningsstøtten er lagt opp slik at det er mulig for dem å jobbe ved siden av.

– Vi har et historisk sterkt arbeidsmarked, hvor det mangler folk i aller fleste sektorer. Jeg mener det er positivt at studenter får viktig erfaring på arbeidsmarkedet og blir bedre rustet for arbeidslivet som venter etter studiene, men det må selvsagt være en balanse.