PROSJEKT: NTNU.mp4

Toppkarakterene
har drysset over
elevene – tross mye
klasseromsfravær
og hjemmeskole.

Men 22 år gamle
Jørgen måtte
betale en høy pris
etter pandemien.
Han er ikke alene.

SEKSER-SMITTEN

Karakterhoppet: Drysset seksere da skolene stengte

Publisert:

Stengte skoler, isolerte elever og avlyste eksamener.

Mens elevene i videregående fulgte undervisningen på Teams fra sengen, drysset toppkarakterene ned over dem.

Kurven med seksere under coronabølgen kan minne om prisene på mat etter pandemien. Den bare stiger.

Er elevene blitt flinkere – særlig på de private skolene – eller er det andre grunner til at det deles ut så mange flere seksere nå enn før?


Årlig forbereder rundt 50.000 tredjeårselever seg på livet etter endt skolegang. Over flere år har elevene på videregående fått gradvis bedre karakterer. Under pandemien ble eksamen avlyst tre år på rad. Samtidig skjedde det et uvanlig stort karakterhopp.

VG har analysert statistikk fra Utdanningsdirektoratet og kan avdekke at andelen seksere i de privateide skolene utgjorde 17 av 100 karakterer sist skoleår. Før pandemien var tallet 13,5 av 100.

I offentlig skole økte tallet fra 10 til 12 av hundre i samme periode.


Flere skoleledere og lærere VG har snakket med i arbeidet med denne saken, mener en mildere vurdering og karaktersetting under pandemien er en viktig årsak.

Øystein Jetne
er en erfaren
lærer og lektor.

Han er spesielt
kritisk til «karakter-
bonanzaen» i private
videregående skoler.

Jetne (51) er også lærebokforfatter og jobber nå ved Ullern videregående i Oslo. Han har i likhet med mange kolleger stilt spørsmål ved at vurderingen de siste årene oftere munner ut i toppkarakterer.

Når karakternivået stiger, må det først og fremst være fordi elevene blir mildere bedømt, mener Jetne. Han finner ingen vitenskapelige undersøkelser som tyder på at elevene presterer så mye bedre de siste tre skoleårene – når eksamen har vært avlyst – enn før pandemien.

– Sannheten er nok heller at lærere har satt standpunktkarakterer på et tynnere grunnlag enn tidligere, og at elevene har kunnet bruke hjelpemidler som lærerne ikke har kontroll over. Når lærerne har vært i tvil, har de vippet standpunktkarakteren opp, sier lektoren til VG.

Han tror at avlysning av eksamen har hatt en betydning for høydehoppet i standpunktkarakterer. I 2020, 2021 og 2022 ble skriftlige og muntlige eksamener for elevene på videregående skole avlyst, som en konsekvens av pandemien.


– Jeg reagerer på at det er en veldig sterk økning i karaktersnitt og i toppkarakterer sammenlignet med årene før pandemien. Dette kan føre til urettferdige sammenligninger og opptaksgrunnlag for tidligere og senere elevkull, sier Øystein Jetne.

Ser vi ti år bakover i tid, kommer de siste årenes bruk av toppkarakterer også i et spesielt lys.


Både Jetne og VG har gjort funn i statistikken som viser at et av pandemikullene i videregående – nærmere bestemt de elevene som ble født i 2003 – hadde dobbelt så mange seksere som elevene født i 1993.

– Sekserne har sittet ekstra løst i coronaårene, da eksamen ble avlyst tre år på rad, konstaterer Jetne.

Gode nyheter for mange elever i pandemikullene – men ikke for de som kom før dem.


Jørgen Moen var
sikker på at han
hadde klart
karakterkravet.

Men så ble han
brått stoppet
på målstreken.

Utenfor universitetsbygningen fra 70-tallet passerer flunkende nye busser. De frakter studentene det drøye kvarteret fra Trondheim sentrum og hit til NTNUs campus på Dragvoll.

Inne sitter studenter og titter ned i skjermer og pensumbøker. Jørgen Moen (22) og medstudentene Sindre Stenersen Øksby og Sandra Benedicte Hiller har plassert seg rundt et kafébord utenfor lesesalen. I dag står geopolitisk risiko på pensum – et høyaktuelt tema.

Jørgen er andreårsstudent, men om alt hadde gått som planlagt, skulle han egentlig vært på siste året av bachelorgraden nå.

Høsten 2020 planla Jørgen å flytte fra Oslo til Trondheim for å begynne på NTNU. Etter et friår fra skole og en coronaavlyst interrailtur, hadde han siktet seg inn på europastudier med statsvitenskap.

Året før var kravet på studiet 43,3 poeng med førstegangsvitnemål – som er basert på elevenes karakterer etter endt skolegang. Jørgen hadde 44,9 poeng.

Som regel går halvparten av studieplassene til søkere med førstegangsvitnemål, som gjelder til og med det året du fyller 21. Det er som oftest lettere å komme inn på videre studier med førstegangsvitnemål.

I 2020 gjaldt dette elevene som gikk ut av videregående i 2018, 2019 og 2020.


– Jeg var veldig forberedt på å flytte og hadde allerede skaffet meg et sted å bo, forteller Jørgen.

Men da svaret på studieopptaket kom i juli, innså han at nok en plan ville gå i vasken på grunn av pandemien.

Løftet i standpunktkarakterer og avlyst eksamen førte til økte karakterkrav på mange studier høsten 2020. På studiet Jørgen ville inn på, hadde karakterkravet økt med 2,7 poeng – til 46. Nå sto han isteden som nummer åtte i køen for å komme inn.

– Jeg tenkte jo på at de som gikk ut av videregående ikke hadde eksamenskarakterer, og at det kanskje ville dra snittet litt opp. Men jeg ante jo ikke at det skulle øke så mye som det gjorde, sier Jørgen.

Etter hvert som dagene gikk, og andre studiesøkere takket ja og nei til studieplasser, krøp han sakte, men sikkert opp på ventelisten. Rundt studiestart var han på annenplass. Men der stoppet det.

– Jeg kunne ha sjanset på at noen ikke møtte opp, men det turte jeg ikke, sier Jørgen.

Studenthybelen han hadde tegnet kontrakt for, fikk han aldri se, annet enn på bilder, selv om han måtte betale 16.000 kroner i leie for tre måneder.

Det var penger som gikk rett i dass. Der og da føltes det urettferdig.

Men prisen for Jørgens venteår skulle ende med å bli langt høyere enn 16.000 kroner.


VGs undersøkelser viser at snittkarakteren i et utvalg fellesfag økte fra 4,09 i 2018-19 til 4,18 i 2019-20. Det er den største økningen siden 2008. I årene etter har karakternivået holdt seg like høyt.

– Ved første øyekast ser det kanskje ikke så dramatisk ut. Men et sånt karakterhopp er stort nok til at mange som gikk ut av videregående i 2018 og 2019, ikke fikk plass på studier de forventet å komme inn på, forklarer forsker Elisabeth Hovdhaugen ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU).

Våren 2020 ble eksamen på videregående avlyst på grunn av pandemien. Det samme skjedde i 2021 og i 2022. Hovdhaugen mener at dette fikk større konsekvenser enn mange hadde forstilt seg.

Tall fra Utdanningsdirektoratet viser at elever vanligvis får en lavere karakter på skriftlig eksamen enn de får som standpunkt. Hovdhaugen forklarer at dette særlig gjelder dem som har høye standpunktkarakterer.

– Av dem som har karakter 6 i standpunkt i norsk, får bare 15 prosent 6 på eksamen. Resten går ned i karakter, sier hun.


Da de første standpunktkarakterene skulle gis etter at pandemien brøt ut, var både lærere og skoleledere opptatt av at tvil om karakterer skulle komme elevene til gode. Det går frem av en rapport som Rambøll Management gjorde for KS (kommunesektorens interesseorganisasjon) etter det første skoleåret i pandemien.

«Elever er satt i en vanskelig situasjon med digital undervisning. Det har vært en velvillighet til å la tvilen komme elevene til gode», sier en skoleleder som er informant i rapporten.

Flere skoleledere og lærere fremhever i rapporten at de fryktet klager fra elever og foresatte dersom elevenes karakterer gikk ned, og at de ville kunne skylde på mangelfull digital undervisning.

En yrkesfaglærer sier:

«Man blir redd for å få klager. Lærerne følte seg ikke så gode på digital undervisning, selv om vi gjorde så godt vi kunne. Var vi i tvil, vippet vi elevene opp.»

En av de disse skolene som har delt ut raust med toppkarakterer i standpunkt under pandemien, er Akademiet Kristiansand.

Omtrent samtidig
med at coronaen
brøt ut for alvor,
fikk skolen ny leder.

Rektor Kristian Bøhn
mener han har gjort
et interessant funn.

Hos denne idrettsorienterte privatskolen er andelen seksere i engelsk åttedoblet siden elevene gikk ut i sommerferie i 2019 og frem til våren 2022.

I kroppsøving fikk 70 prosent av avgangselevene i 2019 karakteren 6.

Det første året i pandemien, våren 2020, steg sekser-andelen enda litt. Da kunne hele 72 prosent av elevene smykke seg med en 6-er på karakterkortet i kroppsøving.

Kroppsøving, eller gym, skiller seg ut også blant andre skoler:

37,6 prosent av elevene fikk toppkarakter i de private skolene siste skoleåret før pandemien. Dette økte til 44,8 prosent siste skoleår (21/22) under pandemien. Det tilsvarer en økning på 19 prosent.

Ser man på alle skoler samlet, fikk 27,6 prosent av VG3-elevene fikk våren 2022 seks i kroppsøving. Før pandemien var andelen 21,8 prosent. Det tilsvarer en økning på 27 prosent.

Mellom fjorden og tribunen på fotballklubben Starts hjemmebane, Sør Arena, sitter en gruppe Akademiet-elever og får engelskundervisning av læreren sin. De sitter ute. Undervisning og samtaler foregår på engelsk.

Rektor Per Kristian Bøhn mener at en ny giv på skolen, kombinert med motiverte elever og flinke lærere, er hovedforklaringen på fremgangen.

– Andelen seksere er spesielt høy i faget kroppsøving, noe som kan forklares med at målgruppen som søker skoleplass hos oss er toppidrettselever, sier Bøhn til VG.

– Er det ikke et paradoks at toppkarakterene i kroppsøving har skutt ytterligere i været samtidig som at elevene har hatt mer hjemmeundervisning enn normalt?

– Nei, snarere tvert imot. Akademiet Kristiansand hadde i løpet av pandemien tilnærmet normal drift, grunnet store lokaler, ingen smittetilfeller av corona på skolen og få tilfeller av rødt nivå eller nasjonal nedstengning. Elevene har derfor ikke gått glipp av noe særlig kroppsøvingsundervisning, svarer Bøhn.

– I tillegg har elevene våre hatt mer tilgjengelig tid og overskudd fordi en del av treningene i idrettsklubbene har vært avlyst, noe som gjør at de kunne fokusere ekstra på å utvikle seg i kroppsøvingsfaget.

– Et interessant funn i våre resultater er at andelen sekser-karakterer i faget engelsk har økt gjennom perioden. Resultatet beror nok ikke på noen «vurderingssnillisme», men økt kompetanse hos elevene, fortsetter Bøhn.

I engelskfaget tror Akademiet-rektoren at globaliseringen av samfunnet og utbredt gaming under pandemien har ført til at flere av elevene naturlig mestrer språket.

– Dette tror jeg er hovedårsaken til de gode engelskresultatene, sier Bøhn.

Han forteller om en skole som er opptatt av at enhver tvil om standpunktkarakterene skal komme eleven til gode.

– Hvorfor?

– Standpunktkarakterene skal utelukkende måle den reelle sluttkompetansen. I de få tilfellene hvor faglærer opplever at eleven befinner seg i et grensesjikt, så bør en eventuell tvil komme eleven til gode, slik at ikke vurderingen ødelegger for elevens videre studier, svarer rektoren.

Professor Gunn Engelsrud ved idrettsavdelingen ved Høgskulen på Vestlandet, jobber med å utdanne kroppsøvingslærere. Hun reagerer på at stadig flere elever, spesielt i privatskolene, får så høye karakterer i faget.

KRØ-karakteren teller som kjent like mye som alle andre karakterer når elevenes poeng summeres etter tre år – og danner grunnlag for opptak til høyere utdanning.

– Det er tankevekkende at elever i de private skolene får så gode karakterer – spesielt i kroppsøving. Det vil jo på et tidspunkt falle tilbake på disse skolenes vurderingspraksis, sier Engelsrud til VG.

– Alle må begrunne sine vurderinger, selv om de akkurat nå i en periode kanskje soler seg i glansen av å ha elever med gode karakterer.

Shahana (21)
viser vei til
undervisningen
på Rikshospitalet.

Utdanningen
hun tar, er en
av landets mest
prestisjefulle.

For å få studieplass på medisin ved Universitetet i Oslo høsten 2020, krevdes det 61,6 studiepoeng med førstegangsvitnemål.

– Nå trives jeg med å være student, men når du starter på en utdanning på Zoom, blir det jo litt annerledes enn du har tenkt sier hun.

Shahana Balakumaran gikk i tredjeklasse på Hans Nielsen Hauge videregående skole i Fredrikstad da pandemien brøt ut. Hun kjenner seg ikke igjen i at det ble lettere å få gode karakterer under pandemien.

– At eksamen ble avlyst, kan jo ha påvirket snittet mitt også, men det vet jeg ikke, sier hun.

I åtte uker satt elevene på de videregående skolene i Norge på hjemmeskole siste halvår av skoleåret 2019/20. Da regjeringen den våren besluttet å avlyse alle eksamener, var det en lettelse for mange.

– Det måtte nesten bli sånn. Vi måtte jo få tid til å gjennomføre de avsluttende prøvene for å få standpunktkarakterer, sier Shahana.

– Var du bekymret for hvordan karaktersettingen skulle bli som følge av pandemien?

– Ja, på videregående er det karakterer du stresser mest med. Jeg ville jo at de skulle settes på en så rettferdig måte som mulig, og at jeg skulle gjøre det så godt jeg kunne i fagene.

Leder i Norsk Lektorlag, Helle Christin Nyhuus, var en av dem som advarte mot å avlyse eksamen under pandemien. Hun fryktet en inflasjon av høyere karakterer.

– Vi advarte mot at det kunne bli en av konsekvensene ved å avlyse eksamen. Vi advarte også mot at elevenes ambisjonsnivå kunne bli senket. Nå får vi overlate til forskere å finne årsakene, sier hun til VG nå – utpå høsten 2022.

Nyhuus legger ikke skjul på at hun er bekymret for utviklingen:

– Det er tilfeller hvor faglærer har konstatert at det er et for stort hull i vurderingsgrunnlaget til at karakter kan gis. Det er uheldig dersom det da utøves press på at det skal gjennomføres ekstra vurderingssituasjoner helt på slutten av skoleåret, for å bøte på dette. Det vil utvanne karakterene, og svekke legitimiteten.

Lektorlaget har fått henvendelser fra medlemmer som uttrykker bekymring for dette, ifølge lederen.

– Hvor kommer dette som noen oppfatter som karakterpress, fra?

– Det kan komme både fra ledelsen ved skolen og fra rådgivere, ifølge våre medlemmer, svarer Nyhuus.

Medlemmene hennes i Lektorlaget bruker mye tid på og har en seriøs tilnærming til å sette karakterer på elevenes læring og utvikling, påpeker hun.

Nyhuus mener systemet for vurdering må behandle elevene likeverdig over tid. Hun er ikke i tvil om at eksamen er en «felles og kontinuerlig arena» i dette bildet.

Høyere karaktersnitt i årene uten eksamen er ikke overraskende, mener Nyhuus.

– Det er viktig at standpunktkarakterene skal være uttrykk for den samlede kompetansen eleven har ved avslutning av opplæringen, og elevene skal få mulighet til å vise kompetansen på flere måter gjennom hele opplæringsløpet.

NIFU-forsker Hovdhaugen er kritisk til at regjeringen under pandemien ikke har gjort endringer for opptak til høyere utdanning.

– Jeg skjønner at de måtte avlyse eksamen i 2020, men de har tenkt litt for lite gjennom de langsiktige konsekvensene, og hvordan håndtere disse, sier hun.

I årets studieopptak hadde ingen av kullene som søkte med førstegangsvitnemål, hatt eksamen. Til neste år dukker problemet sannsynligvis opp igjen. Hovdhaugen mener det kan løses ved å midlertidig regne bort eksamenskarakterene i førstegangskvoten.

– Når du da har fått tre kull med eksamenskarakterer igjen, kan du gå tilbake til å gjøre det som normalt, sier NIFU-forskeren.

Istedenfor å studere
tok NTNU-student
Jørgen opp seks
fag som privatist.

Nå sitter han igjen
med en gjeld på
100.000 kroner.

Som privatist mistet han muligheten til å søke i førstegangskvoten. Etter at deler av studiestøtten derfor er blitt omgjort til stipend, ender Jørgen Moen opp med et lån på rett under 100.000 for dette året.

– Jeg tenker at det er en litt stor gjeld å ha hengende over seg – når det kunne vært unngått. Det kan jo få noe å si for når jeg kan kjøpe leilighet, men det får bare gå, sier 22-åringen.

Men karakterene hans ble bedre, og i 2021 fikk han studieplassen han søkte på. I dag er Jørgen takknemlig for at han ikke begynte å studere midt under pandemien. Han kaller det for en slags «hell i uhell-hendelse».

– Sett i ettertid var det en blessing in disguise. Det var kjipt der og da, men jeg skjønte fort på vennene mine som hadde begynt å studere, at det var ganske stusslig.

Presisering: I den første versjonen av denne saken sto det «Toppkarakterene
har drysset over dem» i første tekstlinje. Dette er endret til «Toppkarakterene drysset over elevene», for å presisere at dette er en generell henvisning. Utsnittet i det første bildet er også endret. Endringene ble gjort henholdsvis 11.32 og 13.21 mandag 31.10.22.




Publisert: