Politikerne om strømskvis: Dette er de villige til å ofre

Politikerne våre må ta et valg, ifølge NVE-sjefen – skal vi bygge flere kraftverk i urørt natur, leve med høyere strømpriser eller ofre klimamålene? Dette svarer politikerne.

Forrige lørdag skrev VG om NVEs analyser som viser at Norge ikke vil ha nok strøm til å bytte ut gass og olje med strøm – det grønne skiftet – og samtidig holde strømprisene lave.

NVE-direktør Kjetil Lund ga det han kalte et avisvennlig resonnement:

De fleste vil ha rimelig strøm, de fleste vil ha urørt natur og de fleste ønsker også å gjennomføre elektrifiseringen av samfunnet for å kutte klimautslipp.

– Vi kan få to av disse, men ikke alle tre. Det er et politisk spørsmål hvilke vi velger, er oppfordringen fra Lund.

VG har spurt energipolitikerne på Stortinget om hva de er villige til å ofre.

Frp: Vil bygge ut vernede vassdrag

– Det er den urørte naturen som taper hos oss, sier Terje Halleland i Frp.

Vindkraft vil ta for lang tid, sier Halleland, både på land og til havs.

– Kraften vi trenger nå, trenger vi ganske kjapt. Skal vi øke energiproduksjonen før 2030, mener vi at det kun er vannkraft som er et reelt alternativ, sier Halleland.

I tillegg til å oppgradere dagens vannkraftverk, ønsker Frp utbygging av nye vannkraftverk i vernede vassdrag.

– Vi vil måtte vurdere hvor mye kraft vi får opp mot inngrepet i naturen. Jo større inngrep, jo mer kraft må produseres for å kunne forsvare det, sier Halleland.

– Er ikke alle vassdrag som kan bygges ut uten store omkostninger for natur, allerede tatt?

– Nei, ikke ifølge tilbakemeldingene fra kraftlagene.

Venstre: Velger bort billig strøm – midlertidig

– Av disse tre går vi for alternativet der det vil ta lengre tid å få ned strømprisen, sier Ola Elvestuen i Venstre.

Partiet vil ikke gå med på nye kraftverk som fører til inngrep i urørt natur, eller å droppe elektrifiseringen av samfunnet.

– Vi skal bygge ut mer fornybar energi, men vi må gjøre det samtidig som vi tar hensyn til natur, sier Elvestuen.

– Norge har industri bygget opp på billig strøm, så vil dere da gå med på nedleggelse av industri og tap av arbeidsplasser?

– Nå står vi sammen med Europa i en situasjon skapt av Putins krig mot Ukraina. Dette er en utfordring som hele Europa har, og der satsing på ny fornybar energi er en viktig del av svaret. Samtidig må vi også nå målet om å begrense global oppvarming til 1,5 grader, gjennom utslippskutt som vi er nødt til å ta, sier Elvestuen.

Han tror at på sikt vil alle tiltakene for å gjøre Europa fossilfritt, føre til at det er god nok tilgang på fornybar energi til at prisene vil gå ned. Også i Norge.

– Gjennom det grønne skiftet får vi igjen rimelig tilgang til energi, sier Elvestuen.

MDG: Velger bort billig strøm, med flat strømstøtte

Une Bastholm sier at MDG vil både spare strøm og lage mer strøm. Da gir det mer mening å godta at strømprisene blir høyere, sånn at folk sparer mer.

– I stedet for lavest mulig strømpriser, må folk og bedrifter som sliter få tilbakebetalt mye mer av ekstrainntektene staten og selskapene får, sier Bastholm.

Strømsparing er den enkleste og raskeste måten å frigjøre mer energi på.

– Vi mener ikke at strømmen skal være så dyr som den har vært i Sør-Norge nå, prisene nå er ekstreme. Det er ikke noe jeg eller MDG applauderer, tvert imot, sier Bastholm.

MDG har foreslått en strømstøtte som gir samme sum til alle. På den måten vil alle fortsatt ha grunn til å spare på strømmen, sier Bastholm, uten at de som bruker mest strøm også får mest i strømstøtte.

– Vi mener at Norge lenge har hatt for svake ambisjoner på havvind, og at det er mulig å bygge ut i stor skala uten stor naturødeleggelse.

Høyre: Velger bort urørt natur, der kommunene vil

– Jeg tror det er nødvendig å bygge ut mer kraftproduksjon, og da må vi gjøre det på en så skånsom måte som mulig. Det vil også være nødvendig å bygge ned noe urørt natur for å få det til, sier Nikolai Astrup i Høyre.

Han har nylig sagt i VG at han håper strømprisene fører til mer vindkraft.

På kort sikt er det solkraft og strømsparing Astrup vil prioritere. På lengre sikt vil satsing på havvind gi mye strøm.

– Med behovene vi har fremover, vil vi også måtte bygge ut mer vindkraft på land, der det er ønsket lokalt, sier Astrup.

Høyre er opptatt av å skjerme industrien for varig høye strømpriser. Norsk industri er bygget opp rundt god tilgang på billig fornybar energi som lokkemiddel.

SV: – Godtar ikke premisset

SV vil ikke velge blant alternativene NVE-sjefen stiller opp.

– Jeg godtar ikke premisset, sier Lars Haltbrekken.

– Vi trenger mer fornybar energi, men vi må skaffe den uten nye store inngrep i naturen, sier Haltbrekken.

Han lister opp en rekke tiltak som gir mer strøm: energieffektivisering, solenergi i bygg, oppgradering av vannkraftverk og mindre vindkraftverk på industriområder.

Med disse tiltakene mener Haltbrekken at Norge vil ha nok strøm de kommende årene, mens samfunnet erstatter gass og olje med strøm.

– Dette er det samme regnestykket Kjetil Lund i NVE sitter med, når han kommer fram til at det ikke vil gi nok kraft?

– Jeg er enig i at vi trenger mer fornybar energi, men vi kan ikke gjøre det gjennom utbygging av storstilt vindkraft og vannkraft i verdifull natur, sier Haltbrekken.

– Dette er de tiltakene Lund ser på og sier ikke er nok. Hvilke muligheter er det du ser som ikke Kjetil Lund har sett?

– Vi mener at NVE har undervurdert mulighetene i solenergi, det er de ikke alene om. Bransjen oppgir et mye større potensial. Ja, vi trenger mer energi, men ikke på den måten Lund skisserer.

Rødt: Vil droppe elektrifisering av norsk sokkel

– Jeg vil spille ballen tilbake til Lund. Deres tidligere analyser har ikke tatt utgangspunkt i at vi skal bygge ut mer vindkraft. Det oppfatter jeg at han nå gjenreiser debatten om, men de samme argumentene mot vindkraft før er fortsatt gyldig i dag, sier Marhaug.

Rødt er det eneste partiet som vil velge vekk deler av den grønne omstillingen, fordi de mener at å forsyne olje- og gassplattformer med strøm fra land ikke er et klimatiltak.

– Vi ønsker ikke å elektrifisere norsk sokkel. Å bruke ren energi til å produsere fossil energi, det er veldig diskutabelt om det i det hele tatt er et klimatiltak, sier Sofie Marhaug i Rødt.

Produksjonen av olje og gass står for over en fjerdedel av de norske utslippene hvert år.

– Er Rødt dere villig til å ofre målet om å halvere norske utslipp innen 2030?

– Nei. Vi mener løsningen er å ta ned utslippene på fastlandet, og ta ned utslippene noe fra sokkelen, sier Marhaug, og nevner flere effektiviseringstiltak på plattformene.

– Rødts klimaregnskap vil gå opp, uten elektrifisering av norsk sokkel, understreker Marhaug.

Denne teksten er endret etter publisering. Den opprinnelige tittelen «Rødt: Vil droppe noe av den grønne omstillingen» er endret etter Rødts ønske, fordi Marhaug mente tittelen var misvisende om at Rødt ikke ønsker elektrifisering av norsk sokkel.