BØR BEKLAGE: – Hjelpeorganisasjoner må være redelige overfor giverne sine, og informere på ærlig og oppriktig vis om hva de har utrettet, sier redaktør Bjørn H. Amland i tidsskriftet Development Today. Foto: Trond Solberg VG

– Røde Kors bør be giverne sine om unnskyldning

– Norges Røde Kors har feilinformert om hva de gjorde på Haiti. Nå bør de be giverne sine om unnskyldning, sier bistandsekspert Bjørn H. Amland.

Publisert:

Amland er redaktør i tidsskriftet Development Today og har fulgt norsk bistandsarbeid i over 25 år.

Han mener det er sterkt kritikkverdig at Norges Røde Kors har oppgitt uriktige opplysninger om organisasjonens innsats etter jordskjelvet i januar 2010.

– Det er veldig alvorlig. Norges Røde Kors har direkte feilinformert sine givere om hva norske penger gikk til i Haiti, samtidig som de har bedt om mer penger til en ny katastrofe. Jeg synes det VG har avdekket er knusende.

Amland mener denne saken vil svekke omdømmet til hele Røde Kors-bevegelsen.

Bakgrunn: Norges Røde Kors skrøt av helsesentre de aldri hadde bygget

– Tillit er avgjørende

– Tillit er helt avgjørende, særlig når en skal drive frem innsamlingsaksjoner. Det er kapitalen som de bygger på i sin kontrakt med norske givere. Det er et stort problem for Røde Kors at man har gitt inntrykk av å ha oppnådd et mye større resultat, enn det som faktisk er tilfelle, sier han.

– Har du noen tanker om hvordan dette kunne skje?

– Det vi ofte ser i bistandsbransjen i så store organisasjoner er at man bruker materiale fra hele organisasjonen når en skal rapporterte tilbake hva norske penger er blitt brukt til. Men i dette tilfellet har man faktisk feilinformert på veldig konkrete ting. Disse 25 helsesentrene som de har referert til, er det ikke brukt noen norske penger til i det hele tatt. Heller ikke de fire blodbankene.

– Er dette et problem i bistandsbransjen generelt?

– Det er farlig å generalisere. Men at man referer til hva en allianse av givere eller organisasjoner har oppnådd, er ganske vanlig. Ofte rapporterer en tilbake om at norske penger har bidratt til resultatet fra hele programmet en har vært med å finansiere, noe som lett kan gi inntrykk av at norske penger og innsats har en større rolle enn de egentlig har.

VGs Frithjof Jacobsen kommenterer: Røde Jugekors

Få en kjapp og enkel innføring: Dette er Røde Kors-saken:

Svekker troverdigheten

Amland mener at en organisasjon som Røde Kors bør ligge i front når det gjelder fakta om hvor krevende det er å operere i en nødhjelpssituasjon.

– Å skryte på seg mer enn en har bidratt med, er uprofesjonelt og svekker troverdigheten, sier Amland, som likevel mener det er vanskelig å tro at Røde Kors har feilinformert bevisst.

– Hvordan det kunne skje, er vanskelig å forstår. Jeg tror ikke Røde Kors har satt seg ned og kokt i hop dette. Men det vitner om slurv og en viss arroganse i forhold til sine givere at man ikke kvalitetssikrer den informasjonen man melder tilbake. Man må kunne forvente at informasjonen de publiserer om egen virksomhet blir kvalitetssikret.

Amland sier at hans inntrykk er at de fleste hjelpeorganisasjoner prøver å informere samvittighetsfullt om sin innsats i fattige land, men at budskapet ofte blir kraftig forenklet i forbindelse med innsamling av penger.

– Dette varierer selvsagt veldig fra organisasjon til organisasjon, sier han.

NØDHJELPSVETERAN: I august 2005 tok Petter Skauen imot den haitiske presidentkandidaten Serges Gilles i Norge. Skauen skulle lære Gilles hvordan de kunne drive fredelig og demokratisk valgkamp – uten drap, utpressing, kidnapping og trusler. Foto: Harald Henden VG

Petter Skauen har jobbet med nødhjelpsarbeid i Latin-Amerika i hele sitt voksne liv, og har vært på gjentatte oppdrag for Kirkens Nødhjelp på Haiti.

Han sier at mange organisasjoner har skrytt av innsatsen sin etter jordskjelvet, men at det ofte mangler dokumentasjon på resultatene som hevdes å være oppnådd.

Basert på ønsketenkning

– Jeg har stor respekt for alle organisasjoner som har drevet og driver hjelpearbeid på Haiti. Men mye av det som sies om det som er gjort er basert på ønsketenkning, sier Skauen, som nå er pensjonist og bruker mesteparten av tiden sin på en privat stiftelse som driver hjelpearbeid i Guatemala.

Skauen sier at helsevesenet på Haiti er i elendig forfatning, til tross for den omfattende internasjonale hjelpeinnsatsen etter jordskjelvet i 2010.

– Koleraen slår fortsatt til mange steder, og enkle sykdommer tar livet av mange barn. Veldig mange leger på Haiti har reist utenlands, og sykehus og helsesentre drives i dag i stor grad av amerikanske hjelpeorganisasjoner.

– Samfunnet har falt sammen

– Haiti er et samfunn som på mange måter har falt sammen, og som drives med kunstig åndedrett, sier Skauen.

Den amerikanske journalisten Jonathan Katz har vært en sterk kritikker av hjelpeinnsatsen på Haiti etter jordskjelvet. Han jobbet på kontoret til nyhetsbyrået Associated Press (Ap) da katastrofen inntraff, og skrev senere boken «The Big Truck That Went By: How the World Came to Save Haiti and Left Behind a Disaster».

– Det ble tidlig klart at organisasjonens største problem var å finne ut hva de skulle gjøre med alle pengene, skrev Katz i en artikkel som nylig ble publisert i det amerikanske magasinet Slate.

I artikkelen advarte han mot å gi penger til Røde Kors i forbindelse med at orkanen Harvey rammet Houston i slutten av august.

Etter å ha lagt hovedinnholdet i artikkelen om Norges Røde Kors' innsats på Haiti frem for Katz, sier han dette til VG:

– Kan påstå det de vil

– Jeg kan ikke uttale meg om detaljene, men det du beskriver, lyder kjent. Hjelpeorganisasjoner kan påstå hva de vil, fordi folk i den rike delen av verden ikke er interessert i å holde dem ansvarlige, og de som mottar hjelp ikke har mulighet til å gjøre det.

BEKLAGER: Tørris Jæger er utenlandssjef i Norges Røde Kors. Han beklager at organisasjonen har publisert uriktig informasjon om hva organisasjonen utrettet etter jordskjelvet på Haiti. Foto: Katrine Nordli/Aftenposten.

Utenlandssjef Tørris Jæger i Norges Røde Kors sier til VG at han er enig i at det er grunn til å beklage de uriktige påstandene som ble publisert i fjor.

– Grunn til å beklage

– Jeg synes absolutt det er grunnlag for å beklage at vi har feilinformert. Det skulle vi aldri ha gjort. Nettartikkelen skulle aldri ha stått som den gjorde. Det er ikke bra for oss. Det ergrer vi oss over, og det beklager vi.

– Amland karakteriserer det som uprofesjonelt og troverdighetssvekkede å skryte på seg mer enn man har gjort?

– Ja, det var en unødvendig feil. Men min opplevelse, sett i lys av de resultatene vi har oppnådd, er at dette er en feil vi har gjort i god tro.

– Petter Skauen hevder at det ofte mangler dokumentasjon på resultatene hjelpeorganisasjoner hevder å ha oppstått, og at mye av det som blir sagt er basert på ønsketenkning. Har Skauen rett i det?

– Jeg kan bare relatere det til vårt eget arbeid hvor jeg opplever at vi lyktes med mye av det vi satte oss fore. Men Haiti er en vanskelig og krevende kontekst å jobbe i. Jeg skal ikke sitte her syv år senere og hevde at vi gjorde alt rett hele tiden. Men det tror jeg ingen kan. Hvis jeg ser tilbake på helheten av innsatsen, gitt de omstendighetene vi jobbet i og den informasjonen vi hadde tilgjengelig der og da, tenker jeg at vi gjorde en god innsats på Haiti.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder