Kjersti Toppe til VG: Åpner ekstern gransking av utenlandsadopsjoner
Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) iverksetter ekstern gransking etter VG-avsløring om ulovlig adopsjon. – Nødvendig for å skape tillit og legitimitet, sier hun.
Etter mange medieoppslag, politisk press og vedtak om intern gransking, kommer Toppe nå med nyheten om at departementet setter ned et eksternt utvalg som skal undersøke utenlandsadopsjoner til Norge.
– Jeg ser at det er behov for allerede nå å gå ut og si at det også blir en ekstern gransking av adopsjonene. Jeg ser at det er nødvendig for å skape tillit og legitimitet, sier Toppe til VG fredag.
Utvalget som settes ned vil gå gjennom historiske adopsjoner fra alle aktuelle land, tilbake i tid og frem til i dag.
Toppe anslår at de vil gå tilbake til 80-tallet, og kanskje også 70-tallet.
VG har fortalt historien om Camilla Austbø (37) som ble ulovlig adoptert til Norge. Camilla var tre år da hun ble bortført fra sitt eget hjem i Ecuador, solgt, og adoptert til Norge.
– Viktig å få frem sannheten
– Dersom det har vært ulovligheter, vil dette komme frem. Det er viktig å få frem sannheten, og vi må se om det er risiko ved nyere adopsjoner også, sier Toppe om granskingen.
Sammensetning og mandat er ikke klart ennå, men barne- og familieministeren forteller at BufdirBufdirBarne-, ungdoms- og familiedirektoratet nå starter forberedelsen til den eksterne granskingen. Bufdir vil ifølge statsråden starte arbeidet «veldig snart».
Utvalget eller kommisjonen som oppnevnes vil etter planen legge frem sine svar i 2024.
Vil også se på enkeltsaker
I utgangspunktet skulle ikke granskingen gå inn i enkeltsaker, men Toppe åpner nå for dette.
– Vi vurderer også det nå fremover, når vi diskuterer rammen for granskingen, sier statsråden, men vil ikke gå nærmere inn på hvilke saker.
– Noen av disse adopsjonssakene ble rullet opp for flere år siden. Hvorfor ble det ikke nedsatt et ekstern utvalg til å begynne med?
– Det kunne vi ha gjort, men vi valgte å starte med det vi kunne komme i gang med raskt, og så åpne for en fase to som var eksternt ledet. Det var den vurderingen som ble tatt da, men jeg har jo lest aviser, fått mer forståelse for dette feltet, og lyttet til de adoptertes organisasjoner.
Hun legger til at «andre regjeringer ikke har prioritert en gransking».
Les også: Norge betalte reiser og telefonregninger etter ulovlig adopsjon
Hadde ikke tillit
Flere foreninger har gått ut og sagt at en intern gransking ikke er tilstrekkelig, og det er også iverksatt en underskriftskampanje for å få på plass en uavhengig gransking.
Toppe sier at fremskyndingen av den eksterne granskingen ikke skyldes at opposisjonen nå har kommet på banen.
– Jeg så at vi snarlig måtte gå videre, sier hun og viser til både medieoppslag og nylige møter med de adoptertes foreninger.
– De har gitt meg tydelige råd, og de sa at de ikke hadde tillit til at Bufdir skulle stå for hele granskingen.
Ikke alle vil ha svar
Toppe erkjenner at det kanskje ikke er alle adopterte som ønsker svarene en slik gransking kan gi.
– De adopterte kan ha ulike syn på dette. Jeg er opptatt av at granskingen skal ivareta retten til å ikke vite.
– Hvordan skal dere løse det?
– Dette må vi komme tilbake til, sier Toppe, og nevner muligheten for en samtykkeløsning, eller reservasjonsrett.
Hun sier hun må komme tilbake til om det er saker eller land som peker seg ut.
Barneministeren: – Dette er menneskehandel
– Når det gjelder noen av disse sakene som ligger langt tilbake i tid, som Camilla sin, kan det se ut som at norske myndigheter ikke har gjort en god nok jobb med å finne ut av hvor disse barna faktisk kommer fra. Hva kan du si om tendensen i disse sakene?
– Dette er en av grunnene til at jeg forstår hvorfor en gransking må være ekstern. Jeg vet ikke mer enn det som er omtalt i mediene, men dette må vi jo finne ut av. Hvis det fungerer på den måten, er det jo aldeles ikke bra.
– Når det kommer til kontakten med andre lands myndigheter, kan det være vanskelig å finne sannheten, på grunn av korrupsjon, forfalskede papirer og annen type hemmelighold. Hvor dypt kommer denne granskingen til å gå i å sørge for at informasjonen de får, faktisk er riktig?
– Granskingen skal være grundig, slik at vi får en trygghet for nettopp slike spørsmål. De kan jo basere seg litt på andre lands granskinger, som gir en pekepinn på hvor risikoen er stor og hvor det er avdekket korrupsjon og falske papirer. Man ikke kan gi en absolutt garanti, men noen land virker å ha mer risiko enn andre. Da må vi ikke adoptere derfra. Sånne anbefalinger kan en ekstern gransking også gi.
– Er det noen land som peker seg ut?
– Vi har allerede avsluttet formidlingen fra noen land, på grunn av slike ting, sier Toppe.
Hun påpeker at det har skjedd en positiv endring på adopsjonsfeltet etter at flere land sluttet seg til Haagkonvensjonen og felles forpliktelser på feltet.
Vil ikke beklage
Torsdag ble det etterlyst en beklagelse fra Toppe, til Camilla og andre ulovlig adopterte til Norge.
Det ønsker hun ikke å gi nå.
– Nei. Det blir litt vanskelig. Vi får gjøre det i den rekkefølgen, sier hun og henviser til at granskingen må komme først.
– Har du ikke tillit til VGs research og historiene i media?
– Jo, men spørsmålet er om det kan finnes andre der ute og, man må se det i en helhet. Jeg har full tillit til de historiene som kommer frem, og de har gjort stort inntrykk på meg. Det er hjerteskjærende. Det er sjelden man opplever sånne vonde saker i politikken, sier hun.
Til kritikken fra Frp i VG torsdag, svarer Toppe at Frp (og Høyre) har hatt åtte år på å sette ned et slikt utvalg.
Betalte flere beløp: Slik forhandlet Norge i Camilla-saken
Camilla: – Veldig glad
– For en lettelse! sier Camilla Austbø da hun får høre om granskingen.
– Jeg er veldig glad for at det skal skje en ordentlig gransking av utenlandsadopsjonene. Nå må sannheten frem, sier hun.
Etter at Camilla fortalte historien sin i VG har hun fått mange tilbakemeldinger, og hun setter pris på at Toppe sier at historien har gjort inntrykk.
– Jeg håper en gransking bidrar til at andre ikke blir utsatt for det samme som meg. Å få vite at jeg ble stjålet fra min egen familie i Ecuador, har vært en stor sorg. Selv om jeg har en utrolig fin familie her i Norge, så sørger jeg fremdeles over alt jeg har mistet.
Hun er skuffet over å ikke få en beklagelse fra Toppe.
– Jeg hadde kanskje håpet på en beklagelse. Nå har jo VG fått frem at myndighetene visste at adopsjonen min var ulovlig – og at de har visst dette i 30 år uten å si noe om det i offentligheten. Det er ganske utrolig å tenke på, sier hun og legger til:
– Jeg håper i hvert fall at utvalget går grundig gjennom alt dette – og så kanskje jeg får en beklagelse etter det? Jeg håper på det.
