Rapport: Dagens forsvar blir 100 milliarder dyrere enn beregnet

Forsvarsbudsjettene vil sprekke fremover: Ifølge FFI må Stortinget finne 100 milliarder kroner ekstra til langtidsplanen som ble vedtatt i 2016.

- Vårt beste råd er å gjennomføre og å styrke den langtidsplanen vi nå har, før man begynner å videreutvikle Forsvaret. Ifølge våre beregninger vil det kreve 100 milliarder kroner over de neste 20 år, sier FFI-direktør John-Mikal Størdal til VG.

Forsvarets Forskningsinstitutt, FFI, la fredag morgen fram sitt innspill til en ny langtidsplan, med tittelen «Hvordan styrke forsvaret av Norge?».

FFI har regnet på ulike måter å styrke Forsvaret innenfor NATOs mål om at medlemslandene skal strekke seg mot to prosent av BNP til forsvar i 2024.

Svekket krone

FFI mener at diskusjonen om å tilføre Forsvaret nye styrker og strukturer, ikke vil gi mening dersom man unnlater å ta vare på det som allerede er vedtatt.

Prisen for dette er 79 milliarder kroner høyere enn planen som ble vedtatt av Stortinget i 2016.

– Økningen er stor, men likevel mindre enn når vi har regnet på tidligere langtidsplaner, presiserer Størdal.

Se bildene fra NATO-øvelsen Trident Juncture i 2018:

Størdal sier at gapet skyldes flere årsaker, blant annet har kronen svekket seg, noe som er merkbart når Forsvaret gjør store investeringer i utlandet.

Det vil komme en erstatning for fregatten, og det maritime helikopteret NH90 blir dyrere enn beregnet.Det er også behov for å oppgradere bygg og anlegg. Dessuten har vi utvidet planperioden med fire år. og det har også en kostnad, sier FFI-sjefen.

Missil-trusselen

På toppen av dette mener FFI at Forsvaret trenger 21 milliarder kroner for å kunne møte nye trusler, spesielt missiler og digital sårbarhet.

De siste årene har Russland bygget opp et større arsenal av langtrekkende presisjonsvåpen. Ifølge FFI er dette«en betydelig utfordring for Norge og NATO».

Les også: Russiske missiler stresser NATO-sjefen

«Et koordinert og planlagt kryssermissilangrep mot noen av Norges viktigste militære mål kan i ytterste fall gi en varslingstid på bare noen minutter. Dette krever svært høy beredskap på forsvarssystemene og betyr at når angrepet starter, må luftvernet være i posisjon og fullt operativt», skriver FFI.

Ny normal med Russland

FFI fastslår at Russlands evne og vilje til å bruke militær makt, er blitt den nye normale situasjonen, som også Norge må forholde seg til.

Statsminister Erna Solberg har tidligere sagt at den neste langtidsplanen for Forsvaret skal peke i retning av NATOs felles mål å bruke to prosent av nasjonalproduktet BNP i 2024.

Les også: Slik øvde Russland på å angripe Norge

«Skylder» NATO 19 milliarder

For å nå NATOs toprosentmål i 2024 må forsvarsbudsjettet økes med 19 milliarder kroner i året fra dagens nivå, fastslår FFI.

Hvis regjeringen ikke øker Forsvarets størrelse ut over den gjeldende langtidsplanen, vil forsvarsutgiftene i andel av BNP falle ned til 1,2 prosent allerede i 2030, fastslår rapporten.

FFI har laget flere alternative veivalg for politiske myndighetene og kommer ikke med noen entydig anbefaling,

Husker du? Slik var gigantøvelsen Trident Juncture

Usikkert etter 2024

Forskerne har også prøvd å spå hvordan det sikkerhetspolitiske bildet utvikler seg. FFI spår av fram til 2024 vil situasjonen mellom NATO og Russland fortsatt være spent. Samtidig vil NATOs felles forsvar vokse i takt med at de allierte landene bruker mer penger og styrker NATOs evne til å komme Norge til unnsetning.

– Det er stor usikkerhet rundt Russlands videre utvikling etter at Putins presidentperiode er over, sier FFIs forskningssjef Espen Skjelland.

Fire retninger

FFI har sett på fire mulige retninger for å utvikle Forsvaret ut over den gjeldende langtidsplanen.

Alternativet med å strekke seg mot NATO og styrket alliert samarbeid, betyr at Norge må delta mer i internasjonale operasjoner, men også besvare NATOs ønsker om norske bidrag.

For ett år siden gikk NATO-sjef Jens Stoltenberg offentlig ut og beskrev hva NATO ønsker at Norge bidrar med inn i felles forsvar. Hovedpunktene var en fullverdig brigade i Hæren. og en høyere beredskap i nord.

Regningen for større forsvar

Andre aktuelle retninger er å styrke Norges egen beredskap og evne til krisehåndtering, og to retninger som går direkte på trusselen fra Russland, gjennom nektelse og et mer robust forsvar med en brigade i høy beredskap i Finnmark som hovedgrepet.

Det «billigste» er FFI-scenariet med å styrke evnen til krisehåndtering, som er beregnet til 70 milliarder kroner på toppen av de 100 som må til for å opprettholde dagens struktur.

Kostnaden for de andre scenariene, ligger fra 200 milliarder kroner og oppover i årene fra 2021 til 2037.