VIL HJELPE GUTTENE: – Norge er nesten på topp når det gjelder kjønnsforskjeller i jenters favør, sier Camilla Stoltenberg. Hun leder ekspertutvalget som skal finne løsninger på gutteproblemet i skolen.

VIL HJELPE GUTTENE: – Norge er nesten på topp når det gjelder kjønnsforskjeller i jenters favør, sier Camilla Stoltenberg. Hun leder ekspertutvalget som skal finne løsninger på gutteproblemet i skolen. Foto: LINE MØLLER, VG

Camilla Stoltenberg: Bekymret for at guttene blir skoletapere

Guttene taper gjennom hele skoleløpet, og det starter allerede i første klasse. Camilla Stoltenberg vurderer om fleksibel skolestart og lengre utdanningsløp kan være en løsning.

– Norge er nesten på topp når det gjelder kjønnsforskjeller i jenters favør, sier Stoltenberg til VG.

Hun er direktøren på Folkehelseinstituttet og leder for utvalget som skal finne ut hvorfor så mange gutter snubler i skolen. Stoltenberg er overrasket over at det ikke har blitt satt i verk tiltak tidligere.

– Kjønnsforskjellene i skoleprestasjoner i grunnskolen har antagelig vært der lenge, kanskje så lenge vi har hatt tilbud om skole til alle barn. Men kjønnsforskjellene i gutters og menns disfavør har fått andre konsekvenser etter hvert som kvinner i økende grad har sluppet til og fått ambisjoner i utdanningssystemet, sier Stoltenberg.

les også

VG+ Daniel-André Tande: – Jeg var en skoletaper

Pluss content

VG har den siste tiden satt søkelyset på konsekvensene av seksårsreformen i serien Skolesviket.

I den første store kartleggingen av hva førsteklasselærerne mener om skole for de yngste, svarer 27 prosent av førsteklasselærerne at guttene ikke er skolemodne i så ung alder.

Til sammenligning er det bare fire prosent som mener jentene ikke er skolemodne.

Camilla Stoltenberg synes funnet er interessant.

– Fordi lærerne er tett på barna og det er grunn til å lytte til deres erfaringer, sier Stoltenberg.

– Økende kjønnsforskjeller

Hun er litt oppgitt over dem som avfeier kjønnsforskjellene i skolen med at det vil jevne seg ut etter hvert som ungene blir eldre.

– Det vil de ikke. Tvert imot blir denne typen kjønnsforskjeller større og større. Det er en større andel gutter som ikke får grunnskolekarakterer, en større andel som ikke gjennomfører videregående. Norske data viser at i aldersgruppen 30–39 år er det en høyere andel kvinner enn menn som har mer enn fire års utdanning. Når det gjelder kortere høyere utdanning, har kvinnene ligget høyere enn menn i mange år, minner Stoltenberg om.

les også

Halvparten av lærerne: For liten tid til lek i førsteklasse

De to siste årene er det mellom 6 og 7 prosent av guttene som har gått ut av ungdomsskolen uten grunnskolepoeng. Det tilsvarer rundt 2000 sekstenåringer hver vår.

65 prosent av lærerne mener gutter og jenter har forskjellig behov for bevegelse og fysisk aktivitet i løpet av en skoledag.

– Veldig mange av de kjønnsforskjellene vi ser senere i livet kan spores tilbake til disse store forskjellene i skolen. Det er klar sammenheng mellom det å ha lave karakterer og risiko for ikke å få høyere utdanning, ikke ha jobb, og ikke stifte egen familie, sier Stoltenberg.

Kjønnsforskjeller i skolen

Det haster å ta guttegrep. For dette er realiteten:

* Guttene får i snitt lavere karakterer og grunnskolepoeng enn jentene i grunnskolen.

* Langt færre gutter enn jenter tar høyere utdanning.

* Langt flere gutter enn jenter dropper ut av videregående skole.

* Guttene er kraftig overrepresentert innen spesialundervisning, ADHD-diagnoser og blant dem som ikke får karakterer fra grunnskolen.

Lettere med utsatt skolestart

Utvalget legger frem sin utredning våren 2019.

I arbeidet sjekkes muligheten for å strekke ut skoleløpet, slik at elever som trenger det, kan gå et 11. skoleår før videregående, slik VG forstår det.

– Utvalget skal diskutere om større fleksibilitet når det gjelder alder for skolestart, tempo i gjennomføring av utdanningsløpet og overganger mellom barnehage, grunnskole og videregående skole kan være aktuelle tiltak. Større muligheter for utsatt skolestart er et sentralt spørsmål i denne diskusjonen, forteller Camilla Stoltenberg.

– Opplever du at det er enighet i utvalget om et mer fleksibelt skoleløp?

– Vi har ikke diskutert dette ennå. Så det er jeg spent på. Vi vil også ha en diskusjon om mulige kompenserende tiltak, blant annet kvotering, svarer Camilla Stoltenberg.

Hun er bekymret for at det er langt flere gutter enn jenter som ikke får karakterer, eller grunnskolepoeng, etter ti år på skolen.

– Blant dem med 30 grunnskolepoeng eller mindre er det dobbelt så mange gutter som jenter. Samtidig er det mange flere jenter enn gutter som får de høyeste grunnskolepoengene, det vil si 55 eller mer. Det er en stor forskjell, synes Stoltenberg.

les også

Skolestatsråd Sanner (H): Må være rom for lek i skolen

For fleksibel løsning

Forsker Ingeborg Foldøy Solli støtter Camilla Stoltenberg i at mer fleksibilitet kan være bra.

– Det er nesten ett års aldersforskjell mellom de yngste og eldste i klassen og dermed potensielt ett års modning. Jeg finner at de eldste elevene, altså januarbarna, i gjennomsnitt har bedre avgangskarakterer fra grunnskolen enn de yngre klassekameratene sine, forklarer Foldøy Solli.

Målt i karakterpoeng er forskjellen nesten 0,2 – som betyr at januarbarna i gjennomsnitt får en karakter bedre i to av fagene på vitnemålet.

– Hvis de mest umodne desemberbarna i større utstrekning kan utsette skolestart, og kanskje også de mest modne januarbarna starte skole et år tidligere, stiller barna likere når de begynner på skolen, sier Foldøy Solli.

les også

SV om skolesviket: - Vi skaper tapere tidlig hvis vi fortsetter som før

Guttene snubler i den norske skolen

– Vi klarer ikke å gi dem et skoletilbud de mestrer. De har problemer i starten, og ofte går det dårligere og dårligere, sier professor Terje Ogden.

Han er en av mennene i Stoltenberg-utvalget som skal løfte guttene.

60–70 prosent av dem som har atferdsvansker, er gutter, ifølge Ogden. En av de medvirkende faktorene er at de mislykkes på skolen. Men for mange gutter starter startvanskene enda tidligere.

– STOR OVERVEKT AV GUTTER: Terje Ogden har jobbet i 40 år med atferdsvansker i barn og unges oppvekst. I alle faser ser han en overvekt av gutter. Foto: ROBERT S. EIK, VG

les også

Psykolog Hedvig Montgomery: Når barn sliter på skolen, er det barna eller skolen det er noe galt med?

– Jeg er mest bekymret for de guttene som faller ut, dem som havner i bunnen. Se på null- til seksåringene – altså før skolestart. Der er gutter i overvekt i alle problemgrupper: Autisme, utviklingshemming, alvorlige spåkforstyrrelser, prematurfødsler. Det betyr at vi har en veldig tung risikogruppe i bunnen. Vi ser at det som skjer før skolestart påvirker tungt hvordan det går med dem senere i livet, sier Ogden.

– Alvorlig

Leseforsker Egil Gabrielsen tror mange ikke helt er klar over hvor alvorlig det er at så mange gutter sliter med lesing. Noen vil kjenne det igjen fra matteundervisningen; de tar aldri igjen det tapte dersom de faller av. 

les også

Håvard Tjora: «For elevene som strever på skolen, er tester og målark daglige nederlag»

KRASJET: VG fulgte livet i klasse 1a på Hønefoss skole i én uke. Her har Linus fått plaster etter å ha krasjet med en annen gutt og deiset i asfalten. Foto: TOMM W. CHRISTIANSEN, VG

– Fremgangen i leseopplæringen skjer mye raskere på de laveste trinnene i barneskolen i dag enn det som det ble lagt opp til i 1997, da seksårsreformen ble innført. For mange elever er dette uproblematisk, mens andre altså sakker akterut i den første leseopplæringen og risikerer å få problemer med å ta igjen «det tapte» utover i skolegangen, sier Gabrielsen.

les også

VG-undersøkelse: Aktiviteten synker når barna begynner på skolen

Han er tilhenger av at det bør bli lettere å utsette skolestarten ett år for dem som ikke er skolemodne. I dag er dette en omfattende prosess der elever i særlige tilfeller kan få utsatt eller fremskutt skolestart. Det må skrives en egen søknad, som innebærer at PPT (pedagogisk psykologisk tjeneste) foretar en utredning og utarbeider en sakkyndig vurdering.

I KLASSEROMMET: Det kan være vanskelig å holde fokus i en hel skoletime. Her fra klasse 1a på Hønefoss skole. Foto: TOMM W. CHRISTIANSEN, VG

Etter seksårsreformen, som ble innført i 1997, gikk det ni år til neste skolereform. Kunnskapsløftet i 2006.

Den politiske arkitekten var tidligere utdanningsminister Kristin Clemet (H). Hun «håper ikke» skolen etter 06-reformen traff jentene bedre enn guttene. Men innrømmer at gutteproblemet i skolen var kjent – uten at det munnet ut i noen guttegrep i arbeidet med reformen.

les også

Barnepsykiaterne slår alarm: – Barn helt ned i førskolealder blir syke av stress

– Dette har vi visst en stund. Da jeg var utdanningsminister, var det vanskelig å snakke om dette, sier Clemet i dag.

– Det var for eksempel vanskelig å peke på at det er for få menn i skolen. Og fortsatt vet vi lite om årsaken til kjønnsforskjellene. Det kan dreie seg om at gutter modnes senere eller er mer utagerende. Jeg har også lest forskning som viser at de voksne i barnehagen liker stillesittende jenter bedre enn aktive gutter. Dette er det grunn til å se på. Kvinnesaken står sterkt på alle nivåer i Norge, men det er nesten forbausende hvor lenge vi har visst at det går dårligere med guttene i skolen uten at det er tatt så veldig på alvor.

MALING: Guttene i Klasse 1a på Hønefoss skole trives med uteaktiviteter. Foto: TOMM W. CHRISTIANSEN, VG

Geir Kåre Resaland har forsket mye på effekter av fysisk aktivitet i undervisningen. Han mener spesielt gutter har nytte av at all læring ikke skjer med baken på stolen.

Der er også et flertall av lærerne i førsteklasse enig med ham. 65 prosent av lærerne mener det er en forskjell på gutter og jenters behov for fysisk aktivitet og bevegelse i løpet av skoledagen, viser Respons Analyses undersøkelse.

Resaland kobler aktivitet og bevegelse til elevprestasjoner i skolefagene.

les også

Sagnet om Søgnen - en av skole-Norges aller mektigste

Pluss content

– Vår forskning viser at de elevene som var svakest i regning, med jevnlig fysisk aktivitet ble signifikant bedre enn kontrollgruppen.

Resaland mer enn antyder at blant 60 000 barn i et årskull som begynner på skolen i Norge, kan det være 20 000 av disse som ikke er klare. Rett og slett fordi de er født i den siste tredjedelen av året. 

les også

Sebastian (12) om å sitte stille i 1.klasse: – Føltes som å bli bundet med kjetting

Pluss content

Resaland mener spesielt en del gutter sliter med mye stillesitting og lange økter, som er vanlig på en del skoler.

Han får støtte fra medisinsk hold også: Hjerneforsker Per Brodal er ekspert på sentralnervesystemet og professor emeritus i nevroanatomi ved Universitetet i Oslo. Han tror overgangen fra barnehage til skole ofte er vanskeligst for guttene.

– Fordi guttene jevnt over er mer aktive enn jenter, blir overgangen til skolens krav om passiv oppmerksomhet størst for dem.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder