Jensen i retten: – Jeg trekker aldri frem meg selv

BORGARTING LAGMANNSRETT (VG) Eirik Jensen sier i retten at anerkjennelse aldri var en drivkraft for ham i politiarbeidet. Han hevder han aldri var opptatt av penger og at han aldri fikk mottok noen klager fra sine overordnede.

Eirik Jensen har selv erkjent at han brøt Oslopolitiets informantinstruks under sin kontakt med hasjsmugleren Gjermund Cappelen.

Det aktor fra Spesialenheten for politisaker, Jan Egil Presthus, er opptatt av å få svar på, er «hvorfor?».

Jensen holder fast på sin forklaring fra tingretten om at han var en politimann med utradisjonelle metoder, som hverken var god på eller opptatt av datamaskiner, som var operativ og «hadde skoa på».

Ifølge instruksen som Jensen selv var med på utarbeide skal det som hovedregel være to tjenestemenn fra politiet til stede under møter med informanter.

– Hvorfor valgte du å møte Cappelen alene? vil Presthus vite i retten onsdag.

– Vi har bygd opp et forhold som gjør at det for meg er uproblematisk. Jeg har andre roller overfor ham, knyttet til misbruk og så videre.

– Jeg har forklart tidligere at dette forholdet nok gikk litt langt, jeg var tettere ham enn andre informanter. Det har med tillit til å gjøre, svarer Jensen.

– Hva med tilliten til politidistriktet og deres instruks?

– Jeg er på en måte en politimann som på godt og vondt vil innhente informasjon så vi kan løse samfunnsoppdraget vårt. Så har jeg erkjent at jeg har brutt instruksen, men det er relativt anerkjent at jeg har gjort en veldig god jobb.

– Var velvillig til å låne ut Cappelen

Presthus mener det er at paradoks at Jensen har brutt instruksen samtidig som han nå sier at Cappelen har vært etterkrigstidens beste informant.

– Ville det ikke her vært vesentlig å overholde de instruksene når Cappelen er en så god informant som han er?

– Nei, jeg er i tvil om det. Jeg tror det har vært tilnærmet en aksept for det. Cappelen er ikke noe skjult objekt, hvis det er det du lurer på. Det er mange som vet om Cappelen. Jeg var velvillig til å låne han ut.

Jensen hevder han og medtiltalte Gjermund Cappelen hadde et kilde-/informantforhold. Cappelen sier samarbeidet handlet om innførsel av hasj. Derfor er kontakt dem imellom et helt sentralt tema i saken.

– Var det ikke viktig for deg å få anerkjennelse? spør Presthus.

– NEI! Det har aldri vært viktig for meg. Jeg liker ikke å snakke om meg selv. Hvis du ser tilbake, så vil du se at jeg alltid roser tjenestemennene, men aldri meg selv, sier Jensen.

– Det står (i en stillingsbeskrivelse Jensen selv skrev) at du ba eksklusivt om å ha mediekontakt, er ikke det en indikasjon på det?

– Nei, for meg var det viktig å få ut det riktige budskapet. Jeg ville få brakt til torgs at vi hadde en positiv utvikling hva gjelder gjeng og MC-miljø, svarer Jensen.

– Fremmet du noen gang ønske om overtidsbetaling for kontakt med Cappelen?

– Det er jeg usikker på. Jeg har aldri vært opptatt av penger. Jeg var fornøyd med de 50.000 jeg fikk ekstra (tillegg for å være tilgjengelig utenfor ordinær arbeidstid). Jeg skrev vel mer på det nasjonale prosjektet enn jeg gjorde med Cappelen.

– Ikke bekvem med systemet i dag

Eirik Jensen har forklart at mener hans metoder var akseptert innad i politiet, selv om det var noen som uttrykte misnøye.

– Har det vært noen uttrykt aksept? spør aktor.

– Jeg er politimann, du er politijurist – det som er uskrevet i vårt miljø er slike aksepter. Mine sjefer har akseptert min måte å jobbe på, det er de som bestemmer om instruksen skal følges. De har jeg ikke fått klager fra.

Jensen sier han mener det er et paradoks at han blir spurt om å forklare detaljer fra kilde- og informantarbeid i åpen rett.

– Jeg har valgt å bruke Cappelen som en kilde, fordi da har jeg kontroll på informasjonen. Jeg er ikke bekvem med systemet i dag, skjebnen til mange folk ligger i systemet. Jeg er ikke bekvem med det, derfor har jeg flere kilder enn jeg har registrert informanter.