KONTROLL: Mange opplever billettkontroller som ubehagelige, og blir du tatt uten billett må du ut med store summer. Foto: Hallgeir Vågenes

Betalte 74 millioner mer for å gjennomføre billettkontroll enn det som ble innbetalt

Ruters billettkontroller er svindyre, og inntektene er ikke i nærheten av å dekke opp for utgiftene. Siden 2013 har Ruter brukt 180 millioner mer på billettkontroller enn de har fått innbetalt fra gebyrer.

Regnskapstall VG har fått innsyn i, viser at Ruters inntekter og utgifter i forbindelse med billettkontroll har økt drastisk de siste fem årene, men bunnlinjen har stort sett vist rødt. Fjorårets nettoutgifter på 74 millioner kroner er imidlertid det største underskuddet noensinne.

les også

Hadia Tajik snek på T-banen – slapp gebyr

Ruter er et offentlig eid selskap som har ansvar for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Billettkontrollene er utført av Sporveien og Securitas på oppdrag fra Ruter.

Sjekk ut inntekter og utgifter fra billettkontroll hos kollektivselskapene i Hordaland, Rogaland og Trondheim lenger ned i saken.

MASSIVT TAP: Det er dyrt å gjennomføre billettkontroll. Siden 2013 har Ruter tapt over 180 millioner kroner i forsøk på å ferske snikerne. Foto: Skjermdump, Ruter

Voldsom økning

Siden 2013 har Ruter stort sett opplevd underskudd i forbindelse med billettkontroll. Det eneste unntaket var i 2014, da selskapet fikk innbetalt 174.000 kroner mer enn de betalte for billettkontroll.

les også

Her blir Frp-statssekretæren tatt for sniking på bussen

Fra 2014 har både inntekter og utgifter skutt i været. I 2015 tapte ruter 34 millioner kroner på billettkontroll, og i 2016 tapte de 68 millioner kroner.

– Det stemmer at det var en kraftig økning i både utgifter og inntekter knyttet til billettkontrollen fra 2015. Bakgrunnen for dette var todelt. For det første vedtok samferdselsdepartementet at Ruter og NSB kunne øke gebyrsatsene, for det andre ble antallet kontroller økt kraftig, skriver pressevakt i Ruter, Øystein Dahl Johansen, i en e-post.

les også

SV-topp tatt for sniking på toget: – Jeg synes det var kjempeflaut

Bakgrunnen for økningen av antall kontrollører forklarer Johansen med at det var sterkt behov for det.

– Årsaken til gebyrøkningen og økningen i antall kontroller var tall fra 2015 som viste at langt flere snek i kollektivtrafikken enn det vi var klar over. Omtrent halvparten av kollektivtrafikken i Oslo og Akershus er finansiert via offentlige tilskudd, og resten av billettinntekter. Tapene ble derfor svært store, noe som igjen gikk ut over utviklingen av kollektivtilbudet i Oslo og Akershus.

– Tar ikke høyde for merinntekter

Johansen peker også på at disse tallene isolert sett gir et feil bilde, ettersom de ikke tar høyde for merinntekter fra dem som kjøper billett fordi risikoen og potensielle kostnader ved ikke å betale for tjenesten er store.

– Billettkontrollens primære effekt er å sikre at folk reiser med gyldig billett. Ruter skulle ønske vi ikke måtte utføre kontroller, og at alle betalte for tjenesten de benyttet. Slik er det nå en gang ikke, skriver han i samme e-post.

– Er disse milliontapene rettferdiggjort av effekten billettkontrollører har på kunders billettvaner?

– i kan ikke tallfeste den fulle effekten av billettkontroll alene. Vi gjør mye annet også, f.eks. jobber vi for at det skal bli enklere å betale, kampanjer hvor vi takker de som betaler, og andre tiltak som det å skape forståelse for at Ruter forvalter fellesskapets goder og at alt går tilbake for å utvikle kollektivtilbudet i Oslo og Akershus.

GYLDIG: Pressekontakt i Ruter, Øystein Dahl Johansen, oppgir til VG at mellom 94 og 95 % av alle reisende har gyldig billett. Foto: Hallgeir Vågenes

– Høres svært høyt ut

Økonomiprofessor ved Norges Handelshøyskole, Øystein Foros, stusser over flere ting ved tallene fra Ruter. Blant annet synes han det er snakk om store summer.

– Jeg kjenner ikke bransjen, men det høres svært høyt ut, sier han til VG.

Det Foros imidlertid reagerer mest på er hvor mye penger som går tapt til ubetalte fakturaer. I 2017 ble rundt 45 prosent av pengene Ruter krevde fra reisende uten billett ikke betalt inn.

– Dette høres svært høyt ut. Hvorfor er det så vanskelig å drive inn dette? Denne prosenten ser også ut til å holde seg ganske stabil over perioden, men jeg har ingen god forklaring på det, sier Foros.

Han peker også på at samtidig som utgiftene er mer en firedoblet, har ikke inntektene økt like mye.

– Det kan jo kanskje skyldes at økte kontroller har virket preventivt, slik at færre sniker, sier han.

Underskudd i andre byer

Det er ikke bare Ruter som går i underskudd etter gjennomføring av billettkontroll. VG har også fått innsyn i regnskap fra Skyss i Hordaland, AtB i Trøndelag, og Kolumbus i Rogaland, som viser at også de har opplevd røde tall etter gjennomføring av billettkontroll de siste årene.

Det er imidlertid ikke snakk om like store summer som hovedstadens kollektivtransportselskap.

Skyss i Hordaland har ikke tallene fra 2017 klare, men fra 2013 til 2016 betalte de 2,6 millioner kroner mer for billettkontroll enn de fikk tilbake.

Tall fra billettkontrollene til Skyss :

Inntekter fra 2013 – 2016:
20.671.000 kroner

Utgifter i 2013:
27.037.000 kroner

Underskudd 2013 – 2016:
6.366.000 kroner

Kolumbus, som står for kollektivtilbudet i Rogaland, har kun tall fra 2016 og 2017 tilgjengelige, de viser et underskudd på 1,4 millioner.

Tall fra billettkontrollene til Kolumbus

Inntekter fra 2016–2017:
369.998 kroner

Utgifter fra 2016–2017:
1.786.234 kroner

Underskudd 2016–2017:
1.416.236 kroner

AtB i Trøndelag har kun registrerte spesifiserte kostnader for billettkontroll fra og med juli 2016. Basert på tallene er underskuddet fra kontroll minst 1,2 millioner.

Tall fra billettkontrollene til AtB

Inntekter fra 2016–2017:
2.137.511,38 kroner

Utgifter fra juli 2016–2017:
3.373.741,46 kroner

Underskudd fra 2016–2017:
>1.236.230,08 kroner

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder