JUSTISMINISTER: Tor Mikkel Wara (Frp), som tok over Justisdepartementet i april i år, har ansvaret for hvordan vergemålsordningen fungerer. Foto: Hanna Kristin Hjardar

Fylkesmenn advarte Justisdepartementet om vergemål

Allerede i januar ville fylkesmennene vite hva de skulle gjøre med saker der personer kan ha fått verger mot sin vilje. De har ikke fått svar.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

Onsdag varslet justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) at han vil endre loven for å sikre at ingen skal få vergemål mot sin vilje.

Han innrømmet samtidig at loven i flere år har blitt praktisert feil:

Det er fylkesmennene som oppretter vergemål. De har ment at de ikke trenger å lytte til protester dersom personen det gjelder ikke er samtykkekompetent - altså hvis han eller hun ikke er i stand til å forstå hva et vergemål er.

Fagorganet Statens sivilrettsforvaltning har tolket loven fra 2013 på samme måte.

Ingen vet hvor mange som har fått en verge uten å ønske det. VG har avdekket at over 9000 personer er registrert uten samtykkekompetanse de siste fem årene. Trolig er bare et fåtall av disse snakket med.

Fra nyttår 2014 til og med første halvdel av 2018, har nærmere 23.000 personer fått verger. Foto: Tom Byermoen

Ny vurdering

For ett år siden begynte myndighetene å snu. Under en fagsamling for alle fylkesmenn i november i fjor, signaliserte sivilrettsforvaltningen at loven nå skulle forstås på en annen måte:

Alle vergemål skulle være frivillig. Selv om du manglet samtykkekompetanse, skulle eventuelle protester bli hørt. Dersom det skulle brukes tvang, skulle saken behandles av domstolen.

les også

Vill, villere, vergemål

Ifølge e-poster VG har fått innsyn i, hadde staten noen måneder tidligere blitt stevnet av to personer som ikke ønsket vergemål. I forkant av fagsamlingen var beskjeden fra Justisdepartementet tydelig:

«Departementet er opptatt av å hindre at det skjer tvang innenfor rammen av et ordinært vergemål. Unntaket fra kravet til samtykke (....) kan ikke praktiseres slik at ordinære vergemål opprettes eller opprettholdes når det fremstår som klart at den det gjelder, ikke ønsker vergemålet», het det i en e-post fra Torunn Bolstad, direktør i Sivilavdelingen.

Magnus Holøyen ble satt under vergemål mot sin vilje, uten at noen spurte ham om hva han ønsket. I videoen under beskriver han sin situasjon.

– Store konsekvenser

Fylkesmennene mente beskjeden de fikk var så oppsiktsvekkende at de ba om en avklaring fra Justisdepartementet. I et brev i januar advarte de om følgene det ville få for en rekke vergemål.

«Spørsmålet er som nevnt av stor betydning, og en endring av forståelsen i tråd med SRFs syn vil få store konsekvenser også for allerede eksisterende vergemål», het det i et brev fra fire fylkesmennsembeter, med tilslutning fra de andre.

De skrev videre at de tvilte på at den nye forståelsen av loven, var riktig.

«Dersom departementet støtter SRFs lovforståelse vil det være behov for klargjøringer med hensyn til håndteringen av tidligere saker. Skal disse sakene behandles på nytt, og hvilke prioriteringer skal i så fall legges til grunn med hensyn til gjennomgang av eldre saker og nye saker?»,

Foto: BEKYMRET: Brevet fra fylkesmennenes representanter i Fagutvalg for vergemål til SRF og Justisdepartementet 3. januar i år.

Ingen føringer

I mars i år kom Justisdepartementet med en lovtolkning som støttet opp under den nye forståelse av loven.

Men fylkesmennene fikk aldri noe svar på hva de skulle gjøre med de gamle sakene.

– Nei, dette ble ikke berørt da uttalelsen fra Justisdepartementet ble sendt oss i mars, sier underdirektør ved Fylkesmannen i Nordland, Trond Gården, som var én av fire som skrev under brevet.

les også

Krever full gjennomgang av vergemålssaker

Statens sivilrettsforvaltning har innrømmet at det vil være eksisterende vergemål som er opprettet mot noens vilje. Gården sier de gjerne skulle gjort en gjennomgang, men at de ikke har nok ressurser.

– Det vi systematisk har gjort, er å gjennomgå saker der vi skal gjøre endringer, for eksempel når det skal byttes verge eller mandatet skal endres.

REAGERER: Magnus Holøyen ble satt under vergemål mot sin vilje, uten at noen spurte ham om hva han ønsket. – Det sikkert flere som har opplevd det samme som oss, sa han til VG. Foto: Krister Sørbø/VG

I januar ba også Statens sivilrettsforvaltning (SRF) departementet ta stilling til hva man skulle gjøre med tidligere saker.

«Det må vurderes nærmere om det er nødvendig å gå igjennom løpende vergemål hvor det ikke kommer inn protester, men SRF antar i utgangspunktet at det neppe vil være nødvendig», skrev fagorganet.

FAGORGAN: Statens sivilrettsforvaltning skal følge opp fylkesmennenes arbeid på vergemålsområdet. Fra venstre fagansvarlig Anne Live Jensvoll og avdelingsdirektør Line Schei Mogenstad. Foto: Hanna Kristin Hjardar/VG

VG har spurt justisministeren om fylkesmennene fikk svar på spørsmålet sitt.

I en e-post skriver Justisdepartementet at brevet ble besvart i form av lovtolkningen i mars. Videre skriver departementet at SRF i april ble bedt om å gjøre løpende vurderinger om hvordan målene på vergemålsområdet skal nås.

Ber om granskning

Arbeiderpartiet og SV har krevd en full gjennomgang for å finne ut hvor mange av de 9000 som kan ha fått verge mot sin vilje.

Men justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) vil ikke gi noen lovnader.

– Vi har stilt oss spørsmål om hva det er naturlig å gå igjennom av eldre saker, men vi har blitt enige om at vi tar den diskusjonen etter Tolga- granskningen, sa Wara til VG onsdag.

SRF ber personer som har fått verge mot sin vilje, om å klage til Fylkesmannen.

– Det avgjørende er om personen som har verge selv ønsker vergemål i dag. Dette kan være endret siden den gangen vergemålet ble opprettet. Derfor er det ikke nødvendigvis hensiktsmessig å gjennomgå det store antallet gamle saker, sa avdelingsdirektør Line Schei Mogenstad til VG onsdag.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder