Full splittelse om høyere utdanning

INNENRIKS

Full splittelse om gratisprinsippet og universitetenes løsrivelse fra staten ble resultatet av utredningen om en ny lov for høyere utdanning.

  • NTB
Publisert:

Flertallet vil gi statlige universiteter og høyskoler en friere stilling som selveiende institusjoner med selvoppnevnte styrer. Statens styring over utdanningspolitikken skal i hovedsak skje gjennom pengesekken.

-Å sette vilkår for bevilgninger er den mest effektive styringsform i denne sektoren. Gjennom lovgivningen har Utdanningsdepartementet også betydelig innflytelse på en rekke enkeltområder, og vi legger opp til at departementet skal ha anledning til å godkjenne viktige beslutninger ved institusjonene, sier utvalgsleder Anders Ryssdal, som tilhører flertallet.

Utdanningsminister Kristin Clemet (H) fikk innstillingen overrakt tirsdag, tre uker forsinket. Hun ser fram til å lese den, og mener Norge er kommet svært langt i å reformere høyere utdanning sammenlignet med andre land.

-Utvalget har besvart den viktigste oppgaven, nemlig å få et forslag til felles lovverk for private og statlige universiteter og høyskoler, sier Clemet.

Statlige organer

Mindretallet i Ryssdal-utvalget vil at institusjonene skal være statlige forvaltningsorganer, slik de er i dag. Ansatte og studenter frykter at universitetene vil bli mer kommersielle dersom de fristilles fra statlig styring. De frykter også at den nasjonale styringen med høyere utdanning vil bli svekket.

Utvalget er også splittet i synet på gratisprinsippet. Flertallet åpner for at institusjonene kan ta betaling fra studentene hvis studiene ikke er fullfinansiert av staten. Lærestedene skal imidlertid ikke kunne ta betaling hvis studiene får full statsstøtte.

Situasjonsbestemt

Mindretallet i utvalget mener dette er et situasjonsbestemt gratisprinsipp, avhengig av hvor mye penger som bevilges til høyere utdanning over statsbudsjettet.

-Flertallets forslag vil gjøre det lett å gripe til egenbetaling når institusjonene mener at statens bevilgning til enkelte studier er for knapp, sier mindretallsrepresentant Rigmor Austgulen, professor ved NTNU.

Mindretallet i utvalget vil at private institusjoner som mottar statlig støtte, bare skal kunne kreve egenbetaling hvis dette er fastsatt i forskrifter. Statlige institusjoner skal bare kunne ta betalt for etter- og videreutdanning.

Her kan du lese mer om