500.000 har rastløse ben: Slik kan du bli frisk

INNENRIKS

Nevrolog mener «restless legs syndrome» er en folkesykdom som ikke blir tatt på alvor. Lena Sofie Snuggerud Haugum (21) fikk diagnosen da hun var 16 år. Det gjorde henne søvnløs. Her er ekspertenes beste tips for å bli frisk – og medisinene som fungerer.

Betalt innhold
Publisert: Oppdatert: 23.01.18 09:17

Britt Berntsen (66) setter seg ned i den gamle skinnstolen i leiligheten på Manglerud. Hun drar til seg skammelen og krysser beina. Akkurat nå, om formiddagen, er føttene rolige. Men i 40 år har de kriblet, ristet, ødelagt nattesøvnen.

– Jeg trodde lenge det skulle være sånn og at jeg var alene om det. Å si at jeg har «rastløse bein» blir ofte møtt med latter. Men for meg har det ødelagt livskvaliteten. Det har vært helt jævlig, sier Britt til VG.

Les historien til Lena Sofie Snuggerud Haugum (21) litt lenger ned i artikkelen.

Hun er styreleder i Foreningen Rastløse Bein, og er selv rammet. Britt er ikke i tvil om at sykdommen påvirker folks liv:

– Noen som tar kontakt med oss vil kutte av seg beinet eller amputere. Det er bare synd at det ikke hjelper.

Dette er en usynlig helseplage som ikke er forbundet med alvorlig sykdom, men som kan være så ille at du blir desperat av det. Einar Kinge, nevrolog

– En folkesykdom

Fem til ti prosent av befolkningen, eller opp mot 500.000 nordmenn, har«restless legs syndrome» (RLS). Nesten annenhver person over 60 år har i varierende grad symptomer på RLS, ifølge Felleskatalogen.

Årsaken er ukjent. Men sykdommen er arvelig og problemet ligger i nervesystemet.

– Dette er en folkesykdom som i stor grad er underdiagnostisert. Det er en usynlig helseplage som ikke er forbundet med alvorlig sykdom, men som kan være så ille at du blir desperat av det, sier nevrolog ved Sandvika Nevrosenter og Norges fremste ekspert på RLS, Einar Kinge.

Forveksles med ADHD

Psykolog Ingrid Blessom sier at noen oppfatter rastløse bein som en «tullediagnose».

– Men det er det absolutt ikke når man ser hvordan dette påvirker jobb, søvn og parforhold. RLS har en mye større innvirkning på folks liv enn det kan virke som, sier Blessom.

Ifølge Kinge er det mange som har RLS som aldri oppsøker lege.

– Det er vanlig at pasientene selv ikke tar dette seriøst. De tror det bare er en uvane eller et stressfenomen, og forstår ikke hvorfor de har denne mauringen i beina.

Hos små barn kan RLS forveksles med ADHD. Voksne gjemmer seg bak diagnoser som angst og depresjon, til tross for at den egentlige årsaken er RLS.

– Det har kanskje blitt bedre, men det er for liten kunnskap om dette temaet blant norske fastleger. Det er et problem at mange får feil diagnose, sier Kinge.

VG+: Derfor kan ADHD være en fordel

Øker risikoen for hjertesykdom

En ny studie, publisert i det medisinske tidsskriftet til American Academy of Neurology, avslører en bekymringsfull tendens: Pasienter med RLS har betydelig økt risiko for å dø av hjertesykdom.

– Vi har mistenkt dette lenge. Nå har vi endelig fått en god, stor studie over ti år som viser følgende: Når det korrigeres for andre årsaksfaktorer, har RLS-pasienter 43 prosent økt risiko for å dø av hjerte- og karsykdommer, sier Kinge.

Han fortsetter:

– Det er et poeng at de med RLS bør få medisinsk behandling for å redusere risikoen for hjertesykdom. Gå til fastlegen hvis du plages, råder nevrologen.

Petter Brelin, lege og leder i foreningen for allmennmedisin, mener at RLS ikke er en ukjent diagnose for fastlegene i Norge.
– Men det er selvsagt slik at vi kan bli bedre på alt. Vi ser en tendens til at en del spesialister mener at fastleger få økt kunnskap på deres område, sier Brelin.

Advarer kvinner: Flere dør av hjertesykdom enn menn

– Føles som maur i beina

Britt fikk diagnosen «restless legs syndrome» for ti år siden. Men plagene har vært i kroppen mye lenger enn det.

Som barn sparket hun alltid i ryggsøylen da mamma kjørte bil, og ristet da hun satt rolig. Britt tenkte ikke så mye over det da, men i 30-årene ble det verre: En intens kribling i føttene som ikke tillot henne å sitte stille.

– Når jeg får anfall er det ikke mulig å ikke røre på seg. Det føles som det kryper maur i beina mine. Det kan være smertefullt, sier hun.

Når det begynner å krible i føttene, lener hun seg først fremover i stresslessen sin. Det hjelper i et par minutter, så må hun gå rundt.

Britt har en fast runde i leiligheten: Først står hun og vipper på hælene mens hun titter ut av vinduet i stuen. Så går hun til TV-en før hun tusler mot kjøkkenvinduet. Noen ganger går hun barføtt ut på verandaen for å føle lindrende kulde mot føttene.
– Jeg har stått på kino, stått og sett på TV og stått på restaurant. Jeg har også stått og gått hele veien på flyet fra Norge til Amerika i 12 timer. Det var tøft, men verdt det når jeg kom til den andre siden, smiler Britt.

VG+: Slik takler du det skadelige stresset

Ble bedre med medisiner

Medisinen Sifrol ble redningen for Britt. Hun fikk skrevet den ut av legen etter å ha gjort undersøkelser på egen hånd.

– Det gikk sånn, sier Britt og knipser: – Og vips, jeg følte meg frisk! Det gikk flere dager uten at jeg hadde rastløse bein.

Medisinene helbredet ikke Britt, og hun fikk i begynnelsen sterke bivirkninger. Men i dag har hun bare anfall noen ganger i uken, og merker lite til medisinene hun går på.

– Legene kan ingenting om dette. For meg har det hjulpet å begynne på medisiner, og prøve meg fram med doseringen. Jeg deler medisinen utover kvelden.

Medisinene som fungerer

For dem som er verst rammet kan medisinering være den eneste løsningen, mener nevrolog Kinge.

– Det er relativt mange som blir bedre eller frisk med medisiner, men det er absolutt ikke bra nok.

Kinge forklarer at det finnes tre behandlingstyper som brukes i dag:
* Dopamin-medisin (Sifrol, Adartel og Neupro)
– Sifrol virker relativt bra, men et problem er at symptomene kan bli verre etter noen år på disse medisinene. Det er også en risiko for bivirkninger.

* Epilepsimedisin (Lyrica og Neurontin)
– Dette er medikamenter som virker søvndyssende og er spesielt å anbefale til de som har mye plager om natten. De gir ikke forsterkede symptomer, men det kan oppstå bivirkninger.

* Sterke smertestillende (Targiniq)
– Targiniq kan brukes i de tilfellene der andre medisiner ikke fungerer. Det er viktig å følges opp tett av lege dersom du tar disse medisinene, blant annet fordi det foreligger en viss avhengighetsrisiko.

Les også: Flere avhengig av smertestillende: – Gledet meg til neste pille

De fleste får søvnproblemer

80 prosent av dem som har RLS får også søvnproblemer, ifølge nevrolog Kinge.

– Paradoksalt nok kommer anfallene ofte når du skal sette deg ned og hvile, eller sove. Da er det så ille at mange må opp for å gå, sier psykolog Blessom.

Å sove for lite øker risikoen for å bli overvektig, få diabetes type to, konsentrasjonsvansker, dårlig humør og lite appetitt. Du kan også bli deprimert.

– De med RLS blir holdt våkne om natten. Konsekvensene av søvnmangel er kanskje et større problem enn selve rastløsheten. Det får konsekvenser som utmattelse på dagtid, nedsatt funksjon og nedstemthet. RLS kan utløse psykiske lidelser, sier nevrolog Kinge.

Søvnekspert advarer: Du blir syk av for lite søvn

Ingen som ikke har det selv forstår hva RLS egentlig er. Lena Sofie Snuggerud Haugum (21)

Lena (21) ble søvnløs

Lena Sofie Snuggerud Haugum (21) fikk RLS-diagnosen da hun var 16 år. Det gjorde henne søvnløs.

– Jeg prøvde alle kjerringråd, som å sove med ullsokker og ulltråd rundt ankelen. Ingenting fungerte. Jeg ble desperat, sier Lena Sofie.

På natten var rykningene i beina verst. Hvis Lena Sofie prøvde å ikke bevege føttene kom de krampelignende anfallene av seg selv. Mange ganger satt hun seg opp i sengen og ville slå hardt i veggen av frustrasjon.

– Jeg var så trøtt, men klarte ikke å sove. Det endte opp med at jeg droppet ut av skolen fordi jeg ikke fikk nok søvn. Det er ikke lett å komme seg opp på skolen når jeg ikke sovnet før klokken fire om natten.

Lena Sofie følte at hun aldri kunne slappe av. Det ble umulig å hvile både natt og dag.

– Ingen som ikke har det selv forstår hva RLS egentlig er. Jeg fikk en viss forståelse for sykdommen, men jeg måtte diagnostisere meg selv før jeg dro til legen for å fortelle om hva jeg trodde var problemet. Da fikk jeg Sifrol-medisiner, og det hjalp.

Nå har Lena Sofie færre anfall, og mindre kraftige. Da hun ble gravid ble det verre, før det ble betydelig bedre etter at hun hadde født.

– Mine tips er å ringe legen. Jeg har ingen gode erfaringer med alle rådene på internett, og hadde nok oppsøkt hjelp tidligere dersom jeg visste det.

Slik håndterer du RLS

* Ta det alvorlig. Oppsøk hjelp hos lege dersom du er plaget. Legen kan hjelpe til med å finne riktig medisinsk behandling eller henvise deg til nevrolog.

* Det finnes mange kjerringråd som skal hjelpe mot RLS. Disse rådene har ingen dokumentert effekt, men flere opplever at de kan være nyttige. Placeboeffekten er spesielt virksom mot RLS. Kjerringråd som er populære er å sove med ullsokker, ha ulltråd rundt ankelen og ta magnesiumtilskudd.

* Forebygg så langt det lar seg gjøre. Sørg for å ha tilstrekkelige jernlager i kroppen. Dette kan du sjekke med en blodprøve hos legen. Da bør jernlagrene dine ligge høyt innenfor normalområdet (over 75 micromol/l).

* Unngå medikamenter som kan forsterke og utløse RLS. Dette gjelder blant annet en del antidepressiver (medisiner mot depresjon).

* Undersøk om det er noe som fremprovoserer RLS hos deg. Sjekk om det er grep du kan gjøre med livsstilen din som hjelper. Sørg for å være fysisk aktiv, men ikke om kvelden. Unngå kaffe og andre drikker som påvirker søvn på ettermiddagen og kvelden. Kulde eller varmestimulasjon av beina er nyttig hos flere - prøv gjerne dette i en periode.

Kilde: Nevrolog Einar Kinge, psykolog Ingrid Blessom

Symptomer

Obligatoriske kriterier for diagnosen:
1. Et påtrengende behov for å bevege beina, vanligvis ledsaget av ubehagelige følelser i beina.
2. Symptomene forverres ved hvile og inaktivitet.
3. Symptomene opphører helt eller delvis ved bevegelse av beina.
4. Symptomene forverres om kvelden eller natten.
Andre trekk som støtter diagnosen:
1. Andre i familien har rastløse bein.
2. God respons på behandling med dopaminerge preparater (medisiner som virker på nevesystemet).
3. Periodiske beinbevegelser under søvn eller i våken tilstand.

Andre trekk ved rastløse bein:
1. Vanligvis kronisk forløp.
2. Søvnproblemer.

Kilde: Nevrolog Einar Kinge

Les mer om helse:
Her får Chris (45) nytt hjerte
Ny studie overrasker: Hvor farlig er egentlig snus?
Sannheten om B12-sprøyten: Hjelper den egentlig mot slapphet?
Ena-Marie (16) trengte ny nyre: Skal jeg dø nå?
Slik lever Trine (30) med fibromyalgi

Gi oss tilbakemelding på denne artikkelen.Gi tilbakemelding!Gi tilbakemelding!

Vinn Gull i VG+

Dagens kode: GULL785

Send SMS med koden til 2424. Tjenesten koster 1 kr.

Ved å delta i konkurransen samtykker du til at vi kan kontakte deg på SMS med relevant informasjon om konkurransen «Finn Gull i VG». Les mer om konkurransen her »