FOR FLEKSIBEL PRAKSIS: Leder Arild Knutsen i Foreningen for en human narkotikapolitikk mener det er viktig at ruspasienter som er ambivalente har mulighet til å komme raskt tilbake i behandling.
FOR FLEKSIBEL PRAKSIS: Leder Arild Knutsen i Foreningen for en human narkotikapolitikk mener det er viktig at ruspasienter som er ambivalente har mulighet til å komme raskt tilbake i behandling. Foto: Terje Bringedal/VG

Bergensklinikk-bråket: Rusorganisasjoner bekymret for fremtidig behandlingspraksis

INNENRIKS

Flere bruker- og pårørendeorganisasjoner frykter behandlingstilbudet til rusavhengige kan svekkes som følge av beskyldningene om feilrapportering av døgnopphold ved Bergensklinikkene.

Publisert:

I et åpent brev skriver åtte bruker- og pårørendeorganisasjoner innen rusfeltet at de slår ring om rapporteringspraksisen ved Bergensklinikken, som de mener ligger innenfor god, klinisk praksis.

I en årrekke har rusfeltet kjempet for en mer fleksibel praksis der pasientene ikke blir utskrevet dersom de viser symptomer på sin lidelse, skriver de åtte organisasjonene.

Organisasjonene skriver videre at de mener denne ordningen gjør det lettere for rusavhengige å komme raskt tilbake i døgnbehandling, og at det sørger for mindre byråkrati:

«Dette dreier seg om en gruppe mennesker som har opplevd at de fleste har gitt dem opp. Vi frykter at tilnærmingen i Bergen skal spre seg til andre helseregioner og andre helsefaglige miljø med tilsvarende praksis og gi kraftig forringelse av behandlingstilbudet».

Leder Arild Knutsen i Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN) – som er en av organisasjonene bak uttalelsen – sier til VG at de i ytterste konsekvens frykter for det som de mener er god praksis for behandling av rusavhengighet i dag.

– Ja, med dette frykter vi at behandlingspraksisen vil bombes tilbake til steinalderen, slik det var før man fikk en god forståelse for hva rusavhengighet innebærer. Det er ikke mulig å sette en dato for når man er frisk, og det bør ikke være pengene som rår, sier han til VG.

Det var onsdag i forrige uke at fagdirektør Kari Lossius og klinikksjef Eva Løvaas ved Stiftelsen Bergensklinikkene ble suspendert fra sine stillinger, som følge av at administrerende direktør og styreleder sier de har avdekket feilrapportering knyttet til dagplasser og døgnopphold ved klinikken.

Suspenderingen av de to klinikklederne ble omtalt først av Bergens Tidende.

Ifølge en pressemelding klinikkledelsen sendte ut forrige torsdag viser deres innledende undersøkelser at man over tid har unnlatt å skrive ut pasienter som har forlatt klinikken, og at det siden begynnelsen av 2017 kan dreie seg om over 1000 døgn, tilsvarende anslagsvis 3–5 millioner kroner.

Både Løvaas og Lossius har avvist beskyldningene, og da VG møtte Lossius i Bergen fredag sa hun at de jobber aktivt med å ikke «miste» pasienten og få dem inn i behandling.

Organisasjonene som har undertegnet det åpne brevet er Landsforbundet mot Stoffmisbruk (LMS), A-larm – Bruker og pårørendeorganisasjon, MARBORG – Brukerorganisasjon på rusfeltet, Foreningen for human narkotikapolitikk, RIO – Rusmisbrukernes interesseorganisasjon, NORMAL – Norsk organisasjon for reform av marihuanalovgivningen, proLAR Nett – Nasjonalt forbund for folk i LAR, og Barn av rusmisbrukere (BAR).

Lørdag skrev Knutsen et innlegg i Bergens Tidende hvor han skrev at både Lossius og Løvaas er høyt ansette inspiratorer på fagfeltet.

Psykolog og styreleder Finn Konow Jellestad ved Stiftelsen Bergensklinikkene skriver til VG at de har stor respekt for brukeres og pårørendes bekymring, men sier bekymringen er ubegrunnet:

– Pasientene vil heller ikke i fremtiden miste muligheten til behandling dersom de har et tilbakefall og blir borte fra klinikken. Det er ikke riktig at de da havner bakerst i køen for behandling, slik det uttrykkes i skrivet fra organisasjonene, skriver han.

Han sier pasienter som returnerer til behandling på Bergensklinikkene etter tilbakefall har flere muligheter for å få behandling straks.

–Innenfor våre prosedyrer vil det fortsatt være mulig å ha en seng stående tom til en pasient som har avbrutt behandlingen og som har forlatt klinikken. Dersom vi har kontakt med pasienten kan vi ifølge våre prosedyrer ha en seng stående i fem til syv dager. Dersom vi ikke får kontakt med pasienten avsluttes selve døgnoppholdet, og pasienten får tilbud om oppfølgende poliklinisk kontakt, sier Jellestad.

Både Jellestad og administrerende direktør Ole Hope understreker at Bergensklinikkene arbeider med rapporterings-praksis, slik at god behandling ikke kommer i strid med korrekt rapportering.

De opplyser at det er nedsatt en intern arbeidsgruppe som jobber med dette.

Hva er gjeldende praksis for tomme senger ved Bergensklinikkene?

– Dersom vi har kontakt med pasienten kan vi ifølge våre prosedyrer ha en seng stående i fem-syv dager, sier administrerende direktør Ole Hope ved Bergensklinikkene i en e-post til VG.

– Jo dårligere de er, jo mer tålmodig må du være. Om de forlater klinikken, så har vi en jobb å gjøre – og det er å få dem tilbake i sengen. Om det tar én uke eller to uker, det spiller ingen rolle dersom vi aktivt jobber for å få dem tilbake, sa Lossius til VG.

Styreleder og administrerende direktør i Bergensklinikkene Jellestad har uttalt til Bergensavisen at de ikke mistenker svindel, og at han tror det dreier seg om forskjellige perspektiver på hvor lenge man kan ha tomme senger i behandlingen.

Knutsen i Foreningen for human narkotikapolitikk sier det er avgjørende at klinikkene kan få pasienten inn raskt igjen, og mener det er viktig for de pasientene som er ambivalente å ha sjansen til å komme tilbake:

– Det er ikke uvanlig å «sprekke» i denne typen behandling, og hvis klinikken står klar til å få deg inn igjen raskt er det ekstremt viktig. Det kan hindre overdoser og andre konsekvenser av rusavhengighet. Erfaringen vår er at det ikke er unikt at en klinikk «står åpen» for pasienten i én uke – i noen tilfeller to – slik at man kan komme tilbake. Det er en god løsning når alternativet er å havne bakerst igjen i køen.

I et brev, som det er referert til i Bergens Tidende, skriver Fagdirektør i Helse Vest, Baard-Christian Schem at kravene som stilles til riktig registrering av aktivitet, og krav til riktig rapportering, ikke er til hinder for god pasientbehandling fra et faglig ståsted.

Lossius sier til VG mandag at hun opplever støtten fra brukere, tidligere pasienter og pårørende som entydig.

– Alle brukerorganisasjoner og pårørendeorganisasjoner i landet stadfester at dette er riktig behandlingsmetode, og slik både pasienter og brukere ønsker å ha det. Skal man få til dette, så må pasientene ha en returrett. Da er det ikke snakk om «kalde» og «varme» senger, men et pasientløp hvor de ofte må hentes tilbake, sier Lossius.

Hun understreker at hverken hun eller Løvaas har ansvar for rapportering av døgnopphold eller dagplasser.

De siste dagene har flere medier omtalt at ansatte ved Bergensklinikken og andre fagorganisasjoner har uttrykt mistillit mot administrerende direktør Hope som tiltrådte i februar.

Flere bekymringsmeldinger skal ifølge NTB være sendt til styret.

Her kan du lese mer om