HER TRAFF TANKEREN: Dette store hullet like bak styrbord torpedomagasin er trolig fregattens første sammenstøt med det 250 meter lange fullastede tankskipet «Sola TS».

HER TRAFF TANKEREN: Dette store hullet like bak styrbord torpedomagasin er trolig fregattens første sammenstøt med det 250 meter lange fullastede tankskipet «Sola TS». Foto: Hallgeir Vågenes, VG

Traff nesten torpedomagasin: Fingransker skadene på KNM «Helge Ingstad»

Kjempetankeren «Sola TS» traff nesten styrbord torpedomagasin på KNM «Helge Ingstad». Havarikommisjonen er nå i gang med å fingranske skadene på skipet.

Det gapende store hullet litt bak midtskips på fregatten viser hva som skjuler seg innenfor: Krigsskipets meget solide beholdning av torpedoer – oppbevart i styrbord torpedomagasin.

les også

KNM «Helge Ingstad» er omsider på land. Nå vil de få den på vannet igjen

Skal tåle mye

– Det er riktig at du ser rett inn i torpedomagasinet. Men denne typen våpen er idag konstruert for å tåle store belastninger uten at høyeksplosivene går av, sier sjef for minedykkerkommandoen på Haakonsvern, orlogskaptein Bengt Berdal til VG.

les også

Forsvarsministeren om KNM «Helge Ingstad»: – Ser verre ut enn jeg hadde trodd

Det var hans avdeling som sprengte alle torpedoene fra fregatten i en trang vik like ved havaristen 1. februar.

– Mange har nok sett film eller bilder fra 2. verdenskrig hvor et treff i våpenmagasinet gjerne delte skipet i to. Det har skjedd en betydelig utvikling av sikkerheten på dette området siden den gang, sier han.

– I lagret tilstand er våpnene konstruert for å ikke detonere selv ved stor mekanisk påvirkning som ved fall / kollisjon, eller for eksempel høye temperaturer som ved brann. Når ammunisjon skytes, oppheves en eller flere sikringsmekanismer slik at denne blir armert. Dersom denne av en eller annen grunn feilfunksjonerer og blir liggende som blindgjenger må den anses som mer sensitiv og mindre trygg. I tilfellet med KNM Helge Ingstad var ikke ammunisjonen armert, påpeker han.

HVA SKJEDDE HER: Store skader som kan stamme fra oppholdet under vann kan ses på fregattens styrbord side. Havarikommisjonen skal også sjekke skader på fregatten som kommer fra nær fire måneder hengt opp langs svabergene ved Sture. Foto: Hallgeir Vågenes, VG

les også

KNM «Helge Ingstad» er endelig tilbake på Haakonsvern

Sjekke alle skader

Minst seks inspektører fra Havarikommisjonen for sjøfart har siden i forrige uke vært ombord i fregatten for å kartlegge skadeomfanget.

– Vi har skadene som følger av selve sammenstøtet, og vi har skader som er påført fartøyet gjennom oppholdet oppetter land og heving. Og vi skal undersøke om det er skader på skipet som ikke stammer fra noe av dette, sier avdelingsdirektør Dag H. Liseth i Havarikommisjonen for sjøfart til VG.

les også

Mannskapets video: Bli med inn i KNM «Helge Ingstad»

les også

Sjørettsekspert: Ikke umulig å vinne fram i erstatningssak

– Vi har mange intervjuer med mannskap og besetning på bro, og har et klart bilde av hvilke roller den enkelte hadde og hvilken situasjonsforståelse de hadde før kollisjonen. Men det er først nå vi får anledning til å gå om bord og se på de fysiske skadene direkte, sier Liseth.

Da den havarerte fregatten ble løftet opp i dagslys, kom de store skadene på styrbord side for dagen. De stemmer godt med beskrivelsene som er gitt av mannskapet: Et stort gapende hull litt bak midtskips, og så bakover en langsgående revne som går ned og under vannlinjen.

SJEKKER SKIPET: Havarikommisjonen legger alle skader og lekkasjer inn i et eget datasimuleringsprogram for å se om skadene er forenlig med at skipet sank. Foto: Jakob Østheim, Forsvaret

Sjekker utette skott

– Vi kommer til å legge disse skadene inn i et dataprogram som simulerer hvordan vanninntrengningen skjedde, og om skipet med denne inntrengningen skulle synke eller ikke.

Inspektørene skal også fysisk sjekke om de påståtte utette skottene – som skulle hindre at en vanninntrenging spredte seg til hele skipet og dermed hindre forlis – om disse skottene er tette eller ikke.

REDDER UTSTYR: Et omfattende arbeid ble iverksatt på Haakonsvern for å bevare mest mulig utstyr etter havariet. Foto: Jakob Østheim, Forsvaret

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder