ENIGE: Siden 2009 har det vært jobbet i flere omganger med å få på plass en ny pensjonsordning for ansatte i offentlig sektor. Grytidlig lørdag var avtalen på plass. Fra venstre YS-nest nestleder Erik Kollerud,  Anders Kvam, Akademikerne, UNIO-leder Ragnhild Lied, 1.nestleder i LO Peggy Hessen Følsvik, statsråd Anniken Hauglie,
ENIGE: Siden 2009 har det vært jobbet i flere omganger med å få på plass en ny pensjonsordning for ansatte i offentlig sektor. Grytidlig lørdag var avtalen på plass. Fra venstre YS-nest nestleder Erik Kollerud, Anders Kvam, Akademikerne, UNIO-leder Ragnhild Lied, 1.nestleder i LO Peggy Hessen Følsvik, statsråd Anniken Hauglie, Foto: Bendiksby, Terje / NTB scanpix

Ny pensjonsordning: Slik skal du fristes til å jobbe lenger

Publisert: Oppdatert: 04.03.18 10:10

Del saken på:

Lenken er kopiert
INNENRIKS

Den nye pensjonsordningen for offentlig sektor skal friste 800 000 ansatte til å stå lenge i jobb. Spesielt lønnsomt blir det å jobbe etter fylte 67 år.

– Nå må arbeidsgiverne legge til rette for at eldre ansatte skal kunne stå lenger i jobb, sier UNIO-leder Ragnhild Lied.

Grytidlig lørdag morgen ble regjeringen og arbeidstakerorganisasjonene i Staten enige om en pensjonsreform som har stått i stampe siden 2009. Blant annet innføres det en AFP-ordning som ligner den i privat sektor.

Disse eksemplene ble lagt fram etter at avtalen var i ferdigforhandlet:

* Adjunkt født i 1973 får 62 prosent av sluttlønn sin i pensjon hvis han/hun slutter som 67-åring. Slutter han/hun som 62-åring blir pensjonen bare 47 prosent av sluttlønn.

* Samme adjunkt får en pensjon på 77 prosent av sluttlønn hvis han/hun står i jobb til fylte 70 år.

* En barnehageassistent født i 1973 vil få 68 prosent av sin lønn hvis han/hun slutter som 67-åring. Slutter han/hun som 62-åring vil pensjonen bli 53 prosent av sluttlønn.

* Den samme barnehageassistenten vil ved å jobbe til fylte 70 år få en pensjon som er 81 prosent av lønnen.

– Jeg håper at vi ved å tilby en ordning folk kan leve av, kan bidra til at flere jobber lenger. Vi trenger å ha flest mulig i jobb lenge. Levealderen øker, vi blir færre til å finansiere velferden. Vi ser at økonomiske incentiver gjør at flere jobber lenger. Det trenger vi, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie.

– Må legges til rette

UNIO-leder Ragnhild Lied spiller ballen over til arbeidsgiverne:

– Lærerne har stått lenger i jobb etter pensjonsreformen i 2011. De eldste lærerne har hatt en liten endring som har gitt dem mindre undervisningstid. Vår oppfordring til arbeidsgiverne er at det må legges enda bedre til rette for at sliterne skal kunne jobbe lenger. Ved å legge til rette, vil man kunne klare det, sier UNIO-lederen.

Hun mener mange av de 360 000 som er organisert i UNIO-forbundene, ikke vil klare å leve opp til intensjonen i pensjonsreformen om å stå lenger i arbeid. De har hatt et intenst arbeidsliv og jobbet i tette menneskelige relasjoner.

– De har ikke restarbeidsevne når de er i begynnelsen av 60-årene og har benyttet seg av den tidligpensjonsordningen vi har i dag, som nå blir mindre og mindre verdt. Intensjonen er at de skal stå lenger i jobb. Vi har fått til et spesialtillegg slik at de fortsatt skal kunne gå av ved 62 år, men det slår så brutalt ut økonomisk, at denne gruppa etter hvert vil måtte stå i jobb til de er 63 år, sier Lied.

Blant UNIO-forbundene er Norsk Sykepleierforbund, Politiets Fellesforbund og Utdanningsforbundet.

– Mange av de moderne slitergruppene er offentlig ansatte. Med denne reformen går det et kraftig signal til arbeidsgiverne om å må legge til rette for at det skal være mulig for arbeidstakerne å stå lenger i jobb, sier sjeføkonom Erik Orskaug.

Ville ha slitertillegg

Arbeidstakerorganisasjonene har jobbet intenst for å få på plass slitertillegg til dem som ikke makter å stå lenger i jobb enn til 62 år, men fikk kun gjennom et slikt tillegg for kullene født mellom 1963 og 1970.

LOs 1. nestleder Peggy Hessen Følsvik mener dette er delen av avtalen organisasjonene er minst fornøyd med.

Hessen Følsvik sier til FriFagbevegelse at det er det helhetlige resultat arbeidstagerorganisasjonene kan være mest fornøyd med.

– Vi satt igjen med to ting som var de absolutt vanskeligste: Tidligpensjonstilegget og opptjeningssatsen i tjenestepensjonen. Det viste seg å bli ekstremt vanskelig utover natta. Jeg er fornøyd med at vi har fått på plass prinsippet med at noen må gå av på 62 år fordi de ikke har restarbeidsevne. Og vi har fått et lite tillegg på det, som gjør at de kommer bedre ut, sier hun.

Hele avtalen skal forøvrig evalueres innen 2030. Da er det fortsatt to år til det er aktuelt for 1970-årgangens slitere å gå av med pensjon som 62-åringer.

Fornøyde med alderskompensasjon

YS nestleder Erik Kollerud mener blant vinnerne etter disse forhandlingene er de yngste arbeidstagerne. De kom dårlig ut etter pensjonsreformen i 2011.

Da ble det innført levealdersjustering i grunnlaget for beregning av pensjon. Med forventet økt levealder, ville det ta lenger tid å nå full pensjonsoppsparing. En undersøkelse fra 2015 viste at offentlig ansatte født på 70- tallet, sannsynligvis måtte jobbe til de er opp i 70-årene for å få samme pensjon som de ville ha fått før pensjonsreformen.

– De aller yngste arbeidstagerne har hatt den mest uforutsigbare pensjonsordningen. Da snakker vi om arbeidstagere ned mot 25-årsalderen. Det har nesten ikke vært mulig å beregne pensjon for disse arbeidstagerne. De har fått en bedre ordning nå, sier Erik Kollerud i YS.

FAKTA:

* Den nye ordningen innføres fra 2020 og gjelder for dem som er født i 1963 eller senere.

* Alderspensjonen tjenes opp uavhengig av folketrygden. . 

* De får en AFP-ordning som ligner den i privat sektor. Dette blir en tilleggspensjon som kan tas ut fra fylte 62 år.

* Pensjonspoeng kan opptjenes gjennom hele arbeidslivet. Tidligere kunne pensjonspoeng opptjenes i maksimalt 30 år. Nå skal pensjonspoengene fortsette å øke også utover 30 års arbeidsliv til fylte 75 år.

* Ordninger man tidligere har mistet ved å skifte jobb mellom offentlige og private virksomheter, skal følge arbeidstakeren.

* De som er født før 1963 fortsetter i dagens ordning. De som er født senere enn 1970 har i den nye avtalen ingen rett til et tidligpensjonstillegg. Men hele ordningen skal evalueres to år før det er aktuelt for 1971-kullet å gå av på 62 år.

Denne artikkelen handler om